Sterkere digitaliseringsmuskler og mer penger
Fra nyttår slås Difi og Altinn sammen og blir Digitaliseringsdirektoratet. Direktoratssjef Steffen Sutorius ønsker seg større økonomiske muskler og mer slagkraft til forenkling og digitalisering.
– Målet med sammenslåingen er å bli det lokomotivet og den spydspissen som gir oss nok kraft til å gjennomføre regjeringens digitaliseringsstrategi. Alene hadde verken Difi eller Altinn vært sterke nok, sier Difi-direktør Steffen Sutorius.
Fra første januar blir han direktør for det nye Digitaliseringsdirektoratet. Som dagens Difi, er også Digitaliseringsdirektoratet underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Sutorius skal rapportere til digitaliseringsminister Nikolai Astrup.
Umiddelbart skjer det ikke store endringer. Sutorius understreker at det viktigste er at næringsliv og brukere får sine leveranser som før. Heller ikke møtepunktene Altinn har med ulike brukergrupper, endres.
– Vi er veldig glad for at Revisorforeningen, Regnskap Norge og Advokatforeningen eksisterer. Det gjør at vi har ett kontaktpunkt inn til viktige brukergrupper, sier Kristine Aasen, fungerende avdelingsdirektør i Altinn.
Hun understreker at dagens møtepunkter og fora, der Regnskap Norge er med, skal videreføres.
– Hvis ikke Digitaliseringsdirektoratet jobber med å sette brukerne i sentrum, går vi på tvers av egen styring.
Trenger økonomiske muskler
I disse dager løper Sutorius og Aasen mellom Difi- og Altinn-kontorene på Grev Wedels plass i Oslo og minister Astrups kontor i Akersgata for å tegne nytt organisasjonskart, legge planer og strategien for det nye direktoratet. Og ikke minst sikre økonomiske muskler sterke nok til at det nye direktoratet blir det digitaliseringsnavet etaten er tenkt å være. I dag har Difi 453 millioner kroner å rutte med der om lag halvparten går til lønn.
– Regjeringen har lagt frem en digitaliseringsstrategi som krever mye tverrgående digitalisering, som krever at vi har felles infrastruktur og økosystemer i bunnen. Skal vi realisere dette må vi få nok midler, sier Sutorius.
– For to år siden var Difi en landhandel som drev med mye forskjellig. Nå skal Difi bli en spydspiss for å få en effektiv og digitalisert offentlig sektor, sa daværende statsråd Jan Tore Sanner (H) i KMD da Sutorius ble ansatt som Difi-direktør i 2016.
– Skyldes den nye omorganiseringen at Difi ikke ble skarp nok?
– Nei, tvert imot er det to kompetente enheter som nå slås sammen. Målet er at én pluss én ikke blir to, men heller fire eller fem. Til sammen vil vi ha den kraften som er nødvendig for å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi. Ingen av oss ville greid det alene, svarer Sutorius.
I dag har Difi en oversikt over alle tverrgående prosjekter i offentlig sektor, men den totale oversikten over alle offentlige IT-prosjekter er det ingen som har.
– Vil Digitaliseringsdirektoratet få et større ansvar for alle IT-prosjekter i staten?
– Vi ser for oss to roller. Den ene handler om å jobbe med felles økosystem, deling av data og tilsvarende. Den andre dreier seg om å utvikle felles komponenter som kan brukes med andre løsninger, svarer Sutorius.
– Hvordan blir forholdet til Brønnøysundregistrene?
– Difi har alltid hatt, og vil fortsatt ha, et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene. Det samme gjelder åpenbart Altinn. Ett av mange eksempler på godt samarbeid er Felles datakatalog. Både Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene er enige om at det er viktig at vi samarbeider på sentrale områder for å lykkes med regjeringens ambisjoner.
Liten blant IT-kjemper
– Det kan se ut som om Difi blir litt liten i forhold til de store, IT-tunge etatene, som skatt, NAV og helse som bruker mange milliarder hvert år på teknologi. Hvordan skal Difi komme i lederposisjon i forhold til disse?
– Uten tilstrekkelige økonomiske muskler, vil virksomhetene fortsette å digitalisere som i dag. Da får vi mer virksomhetsbasert eller silobasert digitalisering, noen som er i strid med regjeringens strategi, svarer Sutorius.
– Vi trenger den drahjelpen vi kan få, skal vi greie å utvikle felles løsninger på tvers av virksomhetene. Vi trenger hjelp til å få frem budskapet om at det er viktig å investere i én felles digital infrastruktur. Her har Altinn slitt i flere år; å få frem budskapet om at man må vedlikeholde den felles infrastrukturen om den skal beholde verdien sin, tilføyer Aasen.
Difi-direktøren legger til at om man skal få til digitalisering på tvers av de store, offentlige etatene, må man snu om på mange tiårs kultur, der utviklingen av IT-løsninger har skjedd i regi av departementenes vertikaler. Denne endringen er «absolutt ikke gjort over natten».
– På sikt blir det både dyrt og lite brukervennlig å utvikle løsninger for vertikaler fremfor felles løsninger. Derfor er det viktig at man også får økonomiske initiativer som støtter opp om felles løsninger. Skal man lykkes er det behov for sterkere styring enn det som ligger i Digitaliseringsdirektoratet, sier Sutorius og viser igjen til regjeringens digitaliseringsstrategi.
– Hvem er de største konkurrentene til Digitaliseringsdirektoratet? Skatt, NAV, Helsesektoren eller kommunene?
– Målsettingen må være at det ikke er konkurrenter. Konkurrerer man med hverandre i offentlig sektor, undergraves det vi skal gjøre. Jeg ser på Skatt, ehelse med flere som strategiske samarbeidspartnere, svarer Sutorius.
Fra skjema til oppgaver
Altinn er utviklet med utgangspunkt i en skjemaløsning fra Microsoft, en løsning som nå virker gammeldags. I dag er det en dreining mot oppgavebasert brukergrensesnitt basert på de ulike behovene brukerne har, i stedet for at man trenger å fylle inn generiske skjemaer. Aasen forteller at Altinn er i ferd med å bytte ut skjemateknologien med en tjenesteorientert, skybasert plattform.
– Det nye systemet tar utgangspunkt i at menneskers livsløp består av en strøm med hendelser. Den samme tankegangen gjelder også for bedrifter som har oppgaver som skal gjøres og påminnelser når man ikke har husket å levere i henhold til lovpålagte plikter. Målet er at staten skal bli en proaktiv tjenestetilbyder – ikke en reaktiv myndighetsutøver, sier Aasen.
Hun tilføyer at plattformen ferdigstilles i disse dager. Deretter skal alle tjenestene flyttes over til den nye plattformen. Det vil ta lang tid å få alle tjenestene over på den nye plattformen, noe det også gjorde da man flyttet tjenestene fra Altinn I til Altinn II.
– Bedrifter som leverer varer eller tjenester til flere kommuner må ofte bruke mange ulike offentlige IT-tjenester og påloggingsløsninger. Vil det nye Digitaliseringsdirektoratet bidra til å forenkle dette?
– Staten har liten påvirkning på hvordan kommunene drives, så her møter digitaliseringen demokratiet og den lokale selvbestemmelsesretten. Imidlertid foreslår vi, i samråd med Kommunenes Sentralforbund, forenklinger og mulige fellesløsninger som gjør det enklere for næringsliv og borgere, svarer Aasen.