Profesjonsansvarsforsikringen – hvordan unngå å komme i ansvar

Fra 1. januar 2015 overtok Tryg Forsikring den kollektive dekningen av profesjonsansvarsforsikringen for medlemmer av Regnskap Norge. Her følger noen tips til hvordan medlemmer kan unngå å komme i ansvar. Tryg har lang erfaring med alle typer profesjonsansvar, og ønsker å gi Regnskap Norge sine medlemmer den beste forsikringen innenfor regnskapsførers virksomhet.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert


Utgangspunktet for forsikringsdekning etter profesjonsansvarsforsikringen

Profesjonsansvaret aktualiseres stadig oftere i tvist mellom oppdragsgivere og kunder. Målet for Tryg og medlemmene må være å redusere antallet unødvendige ansvarssaker. Foruten reduserte erstatningsutbetalinger, som får betydning for premiens størrelse på lang sikt, er det viktig for den enkelte regnskapsfører å opprettholde en profesjonell og fortsatt god relasjon til sine kunder. Det er tross alt dem man lever av.

Regnskap Norges medlemmer må således kjenne til noen grunnleggende utgangspunkter for når forsikringen kommer til anvendelse, og ikke minst hvordan man reduserer risikoen for å komme i ansvar.

 

Det må foreligge ansvarsgrunnlag

Profesjonsansvarsforsikringen er ment å dekke det erstatningsansvar man kan pådra seg som regnskapsfører. For at man skal bli erstatningsansvarlig må det foreligge en ansvarsbetingende handling, normalt uaktsomhet, et økonomisk tap hos kunden, og ikke minst en årsakssammenheng mellom handling og tap. Dette er grunnvilkårene for ansvar, slik at ansvarsforsikringen kommer til anvendelse. Det som typisk blir det vanskelige vurderingstemaet er hvorvidt regnskapsfører har opptrådt uaktsomt.

Nærmere om uaktsomhetsvurderingen

Hva som ligger i begrepet uaktsomhet er ikke alltid lett å si noe generelt om. Dette blir normalt en konkret helhetsvurdering.Bransjen har selv satt opp viktige punkter gjennom ny standard for god regnskapsføringsskikk som trådte i kraft 1. januar 2015. Opptreden som avviker fra denne standarden vil kunne være avgjørende i vurderingen av om man har opptrådt uaktsomt.Vi vil her særlig peke på følgende momenter:

  • At regnskapsfører har de nødvendige forutsetningene for å påta seg oppdraget slik at lover og regler kan følges
  • At man inngår oppdragsavtale og har nødvendige fullmakter
  • Forholdet til oppdragsgivers regnskapsmateriale og oppdragsdokumentasjon, som gjør det mulig å utføre oppdraget tilfredsstillende

Det er imidlertid slik at ikke enhver kritikkverdig opptreden er ensbetydende med at man ilegges ansvar. Selv om for eksempel regnskapsførers manglende rapportering er et brudd på god regnskapsskikk, kan det like fullt være slik at dette ikke anses å være i årsakssammenheng med tapet dersom oppdragsgiver selv var nærmest til å oppdage et slikt avvik eller andre forhold.Dette blir igjen svært konkrete vurderinger, hvor det er vanskelig å si noe generelt om hvor grensene faktisk går, utover at oppdragsavtalen og innholdet i denne alltid vil stå sentralt.

Regnskapsførers kjernevirksomhet følger av lov, hvor det fremkommer at regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med bestemmelser i lov og god regnskapsføringsskikk. Så lenge en regnskapsfører opptrer innenfor kjerneområdet, oppstår sjelden problemer i forhold til uaktsomhetsvurderingen.

Men, dersom man påtar seg rådgivningsoppdrag som går utenfor kjerneområdet, kreves ekstra varsomhet. Uaktsomhetsvurderingen vil da bli målt i forhold til at regnskapsfører er den såkalte ”profesjonelle part”. Dette medfører at regnskapsfører fort vil bli holdt ansvarlig, for eksempel ved manglende dokumentasjon på, eller uklarheter rundt, oppdraget eller utførelsen av dette. Det kan høres enkelt og selvfølgelig ut, men ved slike oppdrag må man særlig søke å ivareta følgende områder:

Skriftlig oppdragsavtale - notoritet ved endringer

I oppdragsavtalen må det på en tilstrekkelig klar måte fremgå hva som faktisk er avtalt med hensyn til oppdraget. Målet er selvfølgelig å sette en ramme for sitt eget oppdrag, herunder hva man kan og ikke kan bli ansvarlig for. Man ønsker å unngå misforståelser og senere tvister om hvem som for eksempel var ansvarlig for innsendelser av dokumenter/opplysninger til offentlige organer eller øvrige tredjeparter, innenfor gitte frister. 

Det er særlig viktig å kommunisere til kunden dersom oppdraget plutselig endrer karakter underveis. Hvis endringen i seg selv er akseptabel, så må man imidlertid sikre seg notoritet/skriftlighet/klarhet i forhold til hva som nå er ditt oppdrag. Send i det minste en e-post og dokumenter din forståelse av oppdraget og hva du oppfatter er ditt oppdrag videre.

Særlig fokus på hvem som skal gjøre hva.

Både ved inngåelse av oppdragsavtaler og i det løpende arbeidet er det nødvendig med klarhet i forhold til hvem som skal stå for/utføre de ulike oppgaver. Hvis kunden selv skal ha ansvar for fakturering, skal det for eksempel naturligvis mer til for at regnskapsfører burde oppdaget feil utover sitt konkrete oppdrag. Det vil i en rettslig sammenheng også alltid bli tillagt vekt hvorvidt regnskapsfører har tilgang til alt grunnlagsmaterialet, eventuelt har bedt om dette. Som profesjonell part må du ta høyde for at enhver tvil rundt slike forhold normalt blir tillagt deg, med ansvar som konsekvens. Den profesjonelle part har hovedansvaret for å skape klarhet i oppdraget.

Unngå oppdrag innenfor områder du er faglig usikker på

Særlig gjelder dette ved skatte- og avgiftsspørsmål. Reglene endres stadig, og krever at man er faglig oppdatert til enhver tid. Har du først påtatt deg et slikt oppdrag eller kommer inn på områder du er usikker på, så skaff deg i hvert fall kjennskap til, og ivareta, grunnleggende fristregler. Unngå i det minste for sent innsendte skjemaer og foreldelser. Er du fremdeles usikker, så søk kollegial bistand.

Sørg for gode rutiner

Som profesjonell part vil alltid egne rutiner og mulighet til å avdekke feil og mangler bli tillagt vekt i en uaktsomhetsvurdering, herunder manglende dokumentasjon. Forsøk å implementere skriftlige interne rutiner, og ikke minst, sørg for å følge disse under hele oppdraget!

Tryg ønsker å være tilstede for Regnskap Norge

Som kjent har Regnskap Norge også tilbud om kriminalitetsforsikring/underslag i Tryg. Vi kan også være behjelpelige med å finne løsninger dersom dere får kontrakter med spesielle krav til ansvarsforsikring og/eller kriminalitetsforsikring. Husk at i Tryg er vi opptatt av å bistå i forkant heller enn i etterkant. Aner dere mulighet for ansvar, ta kontakt med en gang. Ta gjerne også en telefon (815 36 500)  eller send oss en e-post dersom dere er usikre på noe på www.tryg.no/om-tryg/kontakt-oss/

Kilde: Medlemsnytt fra Regnskap Norge, utgave 4-2015