Regnskap Norge og bransjen roses for sitt bidrag til forenklingsarbeidet

Årsmøtet 2019 er det femtiende av sitt slag. På foreningsdagen var det tydelig at det ikke bare er regnskapsbransjen som er i utvikling, men norsk økonomi i sin helhet.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
Administrerende direktør Christine Lundberg Larsen og gjenvalgt styreleder Peer Veiby på Regnskap Norges årsmøte 2019.

Regnskap Norges årsmøte «Hele Norges økonomisjef gjennom 50 år» foregår på Fornebu i disse dager, og på selve foreningsdagen talte skattedirektør Hans Christian Holte til medlemmene.

Skatteetaten i utvikling

Som Regnskap Norge, har Skatteetaten de siste årene gjennomgått en rekke endringer. Holte har vært skattedirektør siden 2013. På årsmøtet snakket han om utviklingen som skjer i Skatteetaten og hva det betyr for næringslivet.

– Både regnskapsbransjen og Skatteetaten står i store endringer. Det er omgivelsene våre som endrer seg, og vi må jobbe med hvordan vi møter dem. Tre stikkord for gode endringsprosesser er; å vite hva du ønsker å oppnå, sørge for å ha organisasjonen med deg og vite hvilke styrker og svakheter du har i egen virksomhet, forteller han.

Skattedirektøren presenterte et fremtidsbilde på hvor Skatteetaten skal være om 10 år og la frem tre mål:

– Vi skal ha et arbeidsliv uten store innslag av arbeidslivkriminalitet. Vi skal sikre en bedre identitetsforvaltning og forenkling i næringslivet.

Holte brukte samtidig anledningen til å rose Regnskap Norge og bransjen for sitt bidrag til forenklinger for næringslivet, og lovet at han vil fortsette forenklingsarbeidet i sin kommende periode i stillingen.

– Et komplisert system gjør nå at hverdagen blir tung for dem som ønsker å gjøre det riktig. Dette skal vi jobbe med i arbeidet med nytt mva-system. Det skal være enkelt å gjøre ting riktig, konstaterte han.

Norsk økonomi – hvordan ser fremtidsbildet ut?

Det er ikke bare Skatteetaten som er under utvikling. En av Norges fremste økonomieksperter, Øystein Dørum, tar rett som det er tempen på norsk økonomi og fortalte på årsmøtet om utsiktene fremover.

– En aldrende befolkning og lavere produktivitetsvekst vil føre til en lavere vekst i verdiskapningen enn det vi har vært vant til tidligere.

Sjefsøkonomen i NHO la frem funnene i Næringslivets perspektivmelding 2018, som tar for seg hvordan Norge vil se ut frem mot 2050, sett fra norske bedrifter.

– De syv hovedutfordringene er tillit, handel, naturgitte fortrinn, klima, inkludering, digitalisering og demografisk motvind, sa han.

Verdighetens økonomi – skaperkraft som økonomiens livsnerve

Irene Nygårdsvik utfordrer rådende økonomisk mentalitet med sin filosofi; verdighetens økonomi, som setter det skapende mennesket, og ikke penger, i sentrum.

 – Utgangspunktet mitt er grunnbetydningen av begrepet økonomi, som er husholdning. Hvordan driver vi husholdningen vår, og hvilke holdninger har vi i husholdningen?

Ifølge Nygårdsvik er tradisjonell økonomisk tenkning kun opptatt av ytre mål.

– Dagens virksomhetsstyring drives av maksimal avkastning på investert kapital. Tradisjonelle økonomier tenker kun på hva de kan få, og ikke hva de kan tilby sine omgivelser. I fremtiden vil det oppstå et behov for en relasjonsopplysningstid, avsluttet hun.

Dette er et poeng som også gjelder regnskapsbransjen. Christine Lundberg Larsen trakk frem verdien av menneskelige relasjoner under årsmøtet. Emosjonell intelligens og evnen til å se kundens behov blir stadig viktigere når den teknologiske utviklingen gjør at flere og flere arbeidsoppgaver automatiseres.