Sandras siste leder i Medlemsnytt

Tidligere administrerende direktør, Sandra Riise, snakker direkte til medlemmene fra lederspalten i Medlemsnytt. Her kan du lese hennes siste leder (utgave 3 – 2016).

Del

Kjære medlemmer

– de beste folka som jeg er blitt så glad i 

Det føles rart – dette er min siste leder i Medlemsnytt! Regnskapsbransjen har fått så stor betydning i livet mitt at den nesten er blitt en del av min identitet. Derfor er jeg helt sikker på at selv om jeg avslutter som administrerende direktør i Regnskap Norge, vil jeg følge den videre utviklingen i regnskapsbransjen og i foreningen. Med dette som bakteppe har jeg lyst til å reflektere litt over det som har vært, se litt fremover og skrive noen ord om det jeg tror betyr aller mest: menneskene!

Kort historisk tilbakeblikk

Jeg begynte i regnskapsbransjen for 36 år siden, da var jeg regnskapsfører, rådgiver og leder av en regnskapsbedrift i åtte år. Jeg hadde gleden av å sitte i styret og i fagutvalget i foreningen, og jeg var styremedlem i stiftelsen IGR (Institutt for godkjenning av regnskapsførere – forløperen til autorisasjonsordningen). Så fulgte noen år som banksjef og rådmann. I september 1995 ble lederstillingen i foreningen lyst ledig, og et halvt år senere flyttet jeg fra Nord-Norge til Oslo, en stor omstillingsprosess for meg, som senere viste seg å være begynnelsen på en enorm opptur, både privat og profesjonelt. De fleste endringer er krevende – men de byr også på muligheter!

Den aller største kampen ble kronet med hell i 1993 – et enstemmig Storting, godt veiledet av saksordfører Steinar Maribo, vedtok å innføre lov om autorisasjon av regnskapsførere. Dette markerte begynnelsen på en historisk opptur for regnskapsbransjen og Regnskap Norge. Nye milepæler fulgte på rekke og rad: Foreningsbasert kvalitetskontroll ble innført i 1996, Finanstilsynet overtok forvaltningen av Regnskapsførerloven i 1999, vi fikk bransjestandardene i 2001 – de ble rettslig standard i 2006. I 2004 ble regnskapsførerne underlagt Hvitvaskingsloven, og risikoforskriften ble innført for vår bransje i 2009. Vi fikk frivillig revisjon i 2011 – kanskje den største enkelthendelsen etter 1993 hva angår å synliggjøre vår profesjon. Digitalisering, økt grad av outsourcing og pågående strukturendring bidrar også til økt profesjonalisering.

Resultatene er tydelige; i 1999 hadde regnskapsbransjen 207 000 kunder – tallet økte til nærmere 400 000 i 2015. Bransjeomsetningen har økt fra 3,4 milliarder kroner i 1999 til 13 milliarder i 2014.

Denne fantastiske utviklingen, sammen med hardt arbeid, har gitt uttelling i foreningen. Antall medlemmer har økt fra 1 200 til 8 000 de siste 20 årene. I samme periode har vi blitt markedsleder på kurs, og vi har bygd en meget solid egenkapital. Regnskap Norge har en god og fremtidsrettet strategi, omfattende handlingsplan, ny profil, nye nettsider, nye vedtekter og meget dyktige ansatte, og er dermed godt rustet til å møte framtida. 

Framtida

Næringslivet er i endring. Digitalisering, delingsøkonomi, oljekrise, økt konkurranse, modernisert utdanningssystem og mye mer har resultert i en gründer-boom. Aldri har så mange startet for seg selv (da jeg gikk på BI skulle alle bli økonomidirektør i en størst mulig bedrift) – aldri har så mange dyktige mennesker startet sin egen virksomhet. Dette resulterer i mange nye kunder for våre medlemmer.

Jeg er lei av alt snakket om at regnskapsfører blir borte! Faktum er at regnskapsførers kompetanse blir mer viktig enn noensinne. Svært mange bransjer opplever og har opplevd store endringer, og de har som regel kommet ut av omstillingen i ny drakt. Alle omstillinger byr på nye muligheter – det handler bare om å omfavne dem. Å se etter muligheter i endringsprosesser gir mye mer energi enn å prøve å stoppe eller forhindre endringen.

Regnskapsbedriftene omstiller seg: Nye teknologiske hjelpemidler, effektivisering og modernisering av så vel tjenestespekteret som organisasjon bidrar til at «bokholder-imaget» blir borte, og ny kompetanse blir tatt i bruk i bransjen. Det er gøy å jobbe med å sette opp/konfigurere nye systemer for kunder, etablere nye rutiner, kontrollere, avslutte, analysere og være en god rådgiver/samtalepartner. Regnskapet er det viktigste styringsgrunnlaget på økonomiområdet, og regnskapsføreren er bedriftenes viktigste hjelper. Folkens – vi er på god vei dit – «Sky is the limit!»  

Hva har vært viktig for meg i mitt lederskap

Den setningen som har betydd mest for meg som leder, har uten tvil vært; på lang sikt er det kun gjennom mennesker du kan oppnå resultater! De fleste ledere er ganske gode på å jobbe strategisk, etablere mål og gjennomføre gode strategiprosesser, få på plass handlingsplaner, budsjetter og regnskaper – alt dette er gode verktøy for å drifte, utvikle, måle og følge opp virksomheten. Men så er det slik at dersom vi ikke har gode ansatte, en solid bedriftskultur som bygger på verdier og en adferd som etterleves – oppnår vi ingenting. Det er slik at «bedriftskultur spiser strategi til frokost», det vil si at vi må ha medarbeiderne med oss om vi skal lykkes. Den største hindringen for endring er bedriftskulturen, samtidig som den representerer den viktigste driveren for innovasjon og nyskapning.

Har du tenkt på hvorfor det er slik at noen bedrifter har så god atmosfære, høy trivsel og ikke mister ansatte, samtidig som de tiltrekker seg nye medarbeidere? Det er som regel vanskelig å kopiere dem – rett og slett på grunn av menneskene som er der. Alt dette har neppe stor sammenheng med lønn. Det sentrale er at bedriftskulturen og verdisettet er solid. Det sentrale er mennesker.

Det er ikke vanskelig å bygge god kultur. Det handler om å ta mennesker på alvor, det handler om å la menneskene i organisasjonen være med og etablere de verdier og den adferden som skal gjelde i organisasjonen. I Regnskap Norge har vi gjort jobben, vi følger opp i medarbeidersamtaler og ved lønnsvurdering.

I mitt lederskap har jeg vært opptatt av å rekruttere forskjellig kompetanse og forskjellige personlige profiler som sammen får til det ingen andre klarer alene. Jeg har tro på å slippe opp/delegere og følge opp i fellesskap.

Når det har vært vanskelig, har jeg sagt til meg selv; du kommer ikke til topps på en flat vei! Det er normalt å møte motgang – og det er mye lettere å involvere kollegaene enn å ekskludere dem når vi skal løse floker og gå videre. 

Jeg har vært opptatt av å tenke og handle i et langsiktig perspektiv. Men jeg erkjenner at den endringstakten vi nå opplever, kan kreve andre og mer drastiske tiltak.

Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle dere som jeg har møtt gjennom 20 år i foreningen. Det er svært mange av våre 8 000 medlemmer! Jeg har fått mange gode venner, jeg har fått mye lærdom fra dere, og jeg er imponert over hva mange av dere har fått til. Jeg takker for alle de utrolig gode ordene jeg har fått gjennom mange hundre e-poster, sms’er, facebook-hilsener og telefoner. Dette er en stor skatt jeg tar med meg videre i livet.

Jeg ønsker dere alle alt godt – både privat og profesjonelt. Jeg velger å avslutte med de K'ene som jeg benyttet i mitt aller første intervju i Regnskap og Økonomi i september 1996:

Kompetanse

Kommersiell

Kvalitet

Kultur

Kreativitet

Kontinuitet

Kapital

Kjærlighet – og husk det, kjære venner – kjærligheten er aller viktigst!

 

Takk for meg.

 

Sandra :-)

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs