Avgiftsbehandlingen ved utgifter til hotell, reise mv.

Skal kostnader til hotell, reise mv. viderefaktureres kunden med mva? Kan inngående merverdiavgift trekkes fra før viderefakturering? Hva skal til for at en kostnad regnes som et utlegg som ikke skal viderefaktureres med mva?

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18 at merverdiavgift skal beregnes av vederlaget for den avgiftspliktige omsetning og at alle omkostninger selgeren har ved oppfyllelsen av avtalen skal med i beregningsgrunnlaget.

Næringsdrivende som i tilknytning til et avgiftspliktig oppdrag for private eller det offentlige pådrar seg utgifter til reise, kost, losji (hotellutgifter), telefon, litteratur mv., skal medta disse utgiftene i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Bestemmelsen om at alle omkostninger skal med gjelder uavhengig av om omkostningene er avgiftsbelagt eller ikke. For eksempel skal både utgifter til persontransport, overnatting, servering, leiebil (leie av personbil er innenfor avgiftsområdet, men det er avskåret fradragsrett), telefonutgifter og litteratur (0-sats), regnes med i avgiftsgrunnlaget. Mval. § 18 er nærmere omtalt i Merverdiavgiftshåndboken 5. utg. 2007.

Kan inngående merverdiavgift trekkes fra før viderefakturering?

I enkelte tilfeller foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. I et slikt tilfelle blir merverdiavgiften en endelig kostnad. Merverdiavgiften skal dermed være med i grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift. Man kan da si at det blir merverdiavgift på merverdiavgift. Et typisk eksempel på når det ikke foreligger fradragsrett er for kostnadder knyttet til drift av personbiler eller leie av personbiler. Tilsvarende gjelder utgifter til servering av mat på restaurant. Lovbestemmelsene som begrenser fradragsretten er mval. § 22 samt mval. § 14 annet og tredje ledd som førstnevnte bestemmelse henviser til.

Når det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til en kostnad er det netto beløpet som skal være med i avgiftsgrunnlaget. Dette vil for eksempel være aktuelt for reiseutgifter slik som flybiletter og taxiregninger.

Av ovennevnet ser du at det avgjørende for hvorvidt det er brutto- eller nettobeløpet for en kostnad som skal være med i avgiftsgrunnlaget avhenger av om det foreligger fradragsrett for merverdiavgiften. Hovedregelen for fradragsføring av inngående merverdiavgift reguleres i mval. § 21. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Merverdiavgiftshåndboken 5. utg. 2007

Utlegg for kostnader til hotell, reise mv. 

I praksis har det blitt godtatt at enkelte utgifter ikke skal med i beregningsgrunnlaget i de tilfeller oppdragsgiver ordner dette. Vilkår for at man skal kunne si at oppdragsgiver har ordnet med en reise eller liknende er at:

1) Oppdragsgiver bestiller varen eller tjenesten.

2) Oppdragsgiver fremstår som kjøper overfor selger av varen eller tjenesten og faktura utstedes i oppdragsgivers navn.

I tilfeller hvor ovennevnte vilkår (både 1 og 2) er oppfylt vil utgiftene ikke anses som oppdragstagers omkostninger og følgelig ikke inngå i hans omsetning, jf. mval. § 3. Slike rene utlegg, skal ikke medtas i avgiftsgrunnlaget.

Det er en forutsetning at oppdragstageren bare oppkrever det utlagte beløp av oppdragsgiver uten påslag og at utlegget regnskapsføres som utlegg og ikke omsetning. Utlegg skal ikke oppgis på virksomhetens omsetningsoppgave.