Avgiftsmessige konsekvenser ved salg av matpakker

I dom av 25.10.2004 har Frostating Lagmannsrett tatt stilling til de avgiftsmessige konsekvenser ved at overnattingssteder også selger matpakker.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

 denne saken kom Lagmannsretten til at "en vanlig norsk selvsmurt matpakke" ikke kunne regnes som et selvstendig måltid basert på en tolkning av forskrift nr 74.
Saken gjaldt de avgiftsmessige konsekvenser av at Jotunheimen fjellstue ga sine gjester tilbud om selvsmurte matpakker ved frokost. Fylkesskattekontoret hadde på grunn av tilbudet om å smøre matpakke endret avgiftsgrunnlaget fra frokost til halvpensjon og fra halvpensjon (middag + frokost) til helpensjon. Dette ble gjort ved at avgiftsbeløpet ble korrigert i endringsvedtak av 13. februar 2003, ved at etterberegnet mva. ble fastsatt til kr 232 831 for årene 1997-2001 med tillegg av 15 % p.a. fra 10. aug. 1997 til 10. feb. 2003, jf mval. § 37 og tilleggsavgift 20 %, jf § 73. Til sammen var etterberegningen på hele kr 382 814.

Bakgrunnen for vedtaket var bestemmelsene i merverdiavgiftsloven om hoteller og herberger m.v. Servering i eller fra disse virksomhetene er avgiftspliktig, mens overnattings-virksomheten ikke er belagt med avgift. I terminoppgavene for avgift må følgelig bedriftene skille mellom de to typer omsetning.

I Fylkesskattekontorets vedtak vises det til « F74 »: Forskrift 28. november 1977 nr. 1 (Nr. 74) om fordeling av pensjonspriser i hoteller og andre herberger mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning etter merverdiavgiftsloven. Forskriften som ble fastsatt av Finansdepartementet, gjaldt fra 1. januar 1978 og § 1, § 2 og § 4 hadde slik ordlyd:

"§ 1. Med helpensjon menes i disse forskrifter pensjon som omfatter tre måltider. Med halvpensjon menes pensjon som omfatter frokost og ett annet måltid. Måltidene kan i begge tilfeller bestå av matpakke eller annen lettere servering.

§ 2. Bruttopensjonsprisene ved opphold i hoteller og andre herberger kan fordeles med 45 pst. på avgiftspliktig og 55 pst. på avgiftsfri omsetning ved helpensjon og henholdsvis 30 pst. og 70 pst. ved halvpensjon. Forutsetningen for å benytte disse fordelingsnøkler er at den avgiftspliktige del dekker råvarekostnader, lønnskostnader og andre variable kostnader i forbindelse med produksjon og salg av mat, og dessuten gir et rimelig bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste. Benyttes ikke fordeling etter bruttopensjonsprisen som nevnt i første ledd, skal fordelingen skje på grunnlag av kalkyle, som skal vedlegges regnskapet.

§ 4. Overnatting som inkluderer frokost, skal bokføres over konto for værelser. Ved terminens slutt overføres råvareverdien pluss et rimelig tillegg som nevnt i § 2 første ledd, til kredit for matkonto og debet for værelseskonto. Kalkyle over frokostverdien skal vedlegges regnskapet. »

Kort sagt hadde Fjellstuen i terminoppgavene trukket ut gjennomsnittlig 65 kroner, eller 10 % av samlet pris for overnatting med frokost, som avgiftspliktig beløp for frokosten. Fjellstuen hadde også oppgitt overnatting, frokost og middag som halvpensjon med avgiftsplikt for 30 %. Fylkesskattekontoret anså imidlertid den matpakke som var inkludert i frokosten som et selvstendig måltid. Dette førte til at fylkesskattekontoret omklassifiserte frokosten til halvpensjon med avgiftsplikt for 30% av grunnlaget og halvpensjon til helpensjon med avgiftsplikt for 45 %.

Det avgjørende etter lagmannsrettens vurdering var hvordan forskrift F74 skulle tolkes.

Verken Staten eller Jotunheimen Fjellstue hadde funnet forarbeider til forskrift F74. Under ankeforhandlingen hadde retten derfor mottatt forklaring fra vitnet Ole Andreas Rødven. Dette fordi Rødven i sin tid var fagansvarlig i Norsk Hotell- og Restaurantforbund (NHRF) og var ett av tre medlemmer i et utvalg som forberedte forskrift F74.

Rødven ga i korthet følgende forklaring:

Forskriften om sjablongene var et kompromiss mellom hotellnæringen og avgiftsmyndighetene, og hadde som formål å lette praktiseringen av loven med hensyn til kost og losji. Kalkyler medførte et voldsomt arbeid, og samtidig oppnådde man aldri eksakte beregninger. Sjablongene var mellomløsninger, myntet særlig på rundreiseturister med halvpensjon og turister som lå i ro med helpensjon. Når det i forskriften står at de tre måltidene kan bestå av « matpakke », siktet man til noe som kom istedenfor et større måltid, f.eks.: a) Matpakke for gjest med tidlig avreise/avreise før frokost. b)Matpakke for gjest som «elsket naturen mer enn hotellet» og spiste utendørs istedenfor i   lunsjrestauranten. Når forskriften nevner "lettere servering" som måltid, var det typiske: c)Utendørs «påskelunsj» servert i fjellet, istedenfor innendørs lunsjbuffet. d)Enklere servering til sent ankomne gjester/de som kom om kvelden etter at ordinær middagsservering var avsluttet. 

Etter bevisførselen la lagmannsretten til grunn at bransjen ikke hadde betraktet selvsmurte matpakker under frokosten som ett av de to måltidene i "halvpensjon" eller ett av de tre i "helpensjon". Slik lagmannsretten så det, ble utgangspunktet at matpakke bare ble regnet som et måltid etter F74 når den erstatter et egentlig måltid - frokost/lunsj/middag/aftensbord - som man har tilbud om innenfor den prisen man har betalt ved henholdsvis overnatting med frokost, halvpensjon eller helpensjon. Det ble her vist til typetilfeller under a) - d) ovenfor.

På et punkt fant lagmannsretten at det etter mer enn 25 år hadde festnet seg en praksis. Etter F74 § 4 var det ingen sjablong for frokost. Ved overnatting med frokost ble det beregnet frokostverdi til råvareverdien "pluss et rimelig tillegg som nevnt i § 2 første ledd". Videre skulle "kalkyle for frokosten" vært vedlagt regnskapet. - I praksis ble ikke dette gjort.

Bedrifter flest fører 10 % av prisen for overnatting med frokost som servering. Dette aksepteres når kronebeløpet er tilforlatelig. Staten bekreftet at Fjellstuens beregning, 10 % av kr 650, dvs kr 65, lå langt innenfor det akseptable. Ved bokettersyn vil man i et slikt tilfelle godta avgiftsbeløpet, men samtidig gjøre en anmerkning om at bedriftene i fremtiden må ha kalkyle for frokostverdien som vedlegg til regnskapet. Slike anmerkninger er dog for bagatellmessige til at de blir fulgt opp av avgiftsmyndighetene, ble det uttalt videre.

Lagmannsretten presiserte at man stod overfor en selvsmurt og ganske ordinær norsk matpakke. Under saksforberedelsene for fylkesskattekontorets vedtak fremla Fjellstuen kalkyle. Samlet råvarepris inkludert matpapir ble etter dette kr 11, og det ble opplyst at 1/3 av gjestene smurte matpakke av denne karakter. Videre ble det fremlagt kalkyle av tilsvarende selvsmurt matpakke solgt separat. Da ble prisen med tillegg for variable kostnader og 10 % fortjeneste kr 18,15. Endelig laget Fjellstuen kalkyle for frokost inkludert selvsmurt matpakke, forutsatt at 1/3 av gjestene laget matpakke. Denne kalkylen med råvarer, variable kostnader, andel faste kostnader og 10 % fortjeneste munnet ut i et beløp på kr 50,45. Kalkylene viste at Fjellstuen tok rimelig høyde for selvsmurt matpakke innenfor frokost beregnet til gjennomsnittlig kr 65.

Lagmannsretten påpekte videre at for Fjellstuen vil omklassifisering fra overnatting med frokost til halvpensjon utgjøre en økning i avgiftsgrunnlaget fra ca kr 65 til ca kr 195. Dette illustrerte det urimelige ved å betrakte en selvsmurt matpakke som et selvstendig måltid, da verdien av matpakken i så fall blir ca kr 130. Skjevheten ble større med høyere pris for overnatting. Overnatting med frokost i by for kr 1200, ville f.eks. innebære en verdi av frokost til ca kr 120 og samme frokost med selvsmurt matpakke til ca kr 360.

Motivet for å smøre matpakke kan ikke være avgjørende. Noen gjør det fordi appetitten er liten om morgenen, slik at de benytter matpakken som et mellommåltid. Andre smører med seg mat på grunn av tidsnød. Atter andre spiser den som en lunsj, påpekte lagmannsretten også.   Det avgjørende er at selvsmurt matpakke av denne karakter - en alminnelig norsk matpakke som beskrevet - må anses som et en del av frokosten. De ekstra kostnadene er relativt beskjedne, påpekte lagmannsretten.

Dette hindret, etter lagmannsrettens syn, ikke at matpakker ble priset separat, enten de var selvsmurte eller hotellsmurte. 

Lagmannsrettens konklusjon ble som nevnt, at selvsmurte matpakker - og enkel servering - bare regnes som selvstendige måltider etter sjablongene i F74 når de erstatter egentlige, fullverdige måltider i halv- og helpensjon: frokost/lunsj/middag/aftensbord.

Med det resultat lagmannsretten kom til ble det ikke spørsmål om verken etterberegning av avgift, renter eller tilleggsavgift. Vedtaket fra fylkesskattekontoret ble derfor opphevet i sin helhet.

Dommen var enstemmig og staten ble som den tapende part også dømt til å dekke Jotunheimen Fjellstues omkostninger både for tingretten og lagmannsretten.

Dersom du vil lese hele dommen kan du gjøre det ved å klikke her.