Finansdepartementet aksepterer ikke momskrav som er eldre enn tre år!

I en pressemelding fra Finansdepartementet av 7. desember 2005 fremgår det at alle som fremsetter krav om tilbakebetaling av moms på bakgrunn av Hunsbedt- og Porthusdommene, kun får aksept for tilbakebetaling tre år tilbake i tid.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Finansdepartementet har i samarbeid med Regjeringsadvokaten kommet frem til at staten ikke aksepterer at det er rettslig grunnlag for at den utvidede foreldelsesfristen på 10 år i foreldelsesloven (fl.) § 10 kommer til anvendelse for merverdiavgiftskrav begrunnet i Hunsbedt- og Porthusdommene. Departementet har samtidig, og med umiddelbar virkning, besluttet å endre den praksis som har utviklet seg med frafallelse av foreldelsesinnsigelse på merverdiavgiftsområdet. Finansdepartementet vil derfor ikke lengre tillate at Skatteetaten ser bort fra at foreldelse er inntrådt og allikevel utbetaler rettmessige krav opp til 10 år tilbake i tid.

Les Finansdepartementets pressemelding om fradrag for inngående merverdiavgift tilbake i tid etter Hunsbedt- og Porthuset-dommene.

Fradrag for merverdiavgift tilbake i tid:
I brev til Skattedirektoratet av 7. desember 2005 om fradrag for merverdiavgift tilbake i tid legger Finansdepartementet til grunn at fradrag for inngående merverdiavgift kan kreves for inntil tre år tilbake i tid, jf. fl. § 2. Videre uttales det at:

"[...] inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelser, drift og vedlikehold som tidligere ikke har kommet til fradrag, men som etter klargjøringen av rettstilstanden gjennom dommene inntatt i hhv. Rt. 2003 s. 1821 (Hunsbedt)og Rt. 2005 s. 951 (Porthuset) nå er fradragsberettiget, kan utbetales for den angjeldende perioden. Det er en absolutt forutsetning for utbetaling at fradraget er tilstrekkelig identifisert og begrunnet. Direktoratet bør i den anledning iverksette nødvendige tiltak som sikrer kontroll og registrering av krav som nå fremsettes på grunnlag av den klargjorte rettstilstanden."

Staten erkjenner derfor at den næringsdrivende kan fremsette krav på tilbakebetaling av merverdiavgift 3 år tilbake i tid fra det tidspunkt man "tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse", jf. fl. § 3. Ovennevnte vurdering knyttet til den alminnelige foreldelsesfristen samsvarer med det som tidligere ble uttalt i Skattedirektoratets brev om "Fradragsrett for inngående merverdiavgift etter Hunsbedt- og Porthuset-dommene" av 26. september 2005.

Om hva som utgjør tidspunktet den næringsdrivende tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse uttales følgende:

"Merverdiavgiftsloven (mval.) § 21 bestemmer at registrerte næringsdrivende på nærmere angitte vilkår kan gjøre fradrag for varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Etter bestemmelsen oppstår retten til fradrag ved selve anskaffelsen av den fradragsberettigede varen eller tjenesten. Som en følge av bestemmelsene om terminvise oppgjør, kan fradragsretten imidlertid først gjøres gjeldende ved innsendingen av den lovpålagte terminoppgaven, jf. mval. § 29.

Etter merverdiavgiftslovens system vil den næringsdrivende tidligst ha rett til å kreve oppfyllelse av fradragsretten ved utløpet av den aktuelle terminen. Dette vil gjennomgående være fra det tidspunkt han tidligst kunne sende inn oppgave som medtar fradragsberettigede beløp. Fra dette utgangspunktet må det imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor oppfyllelse først kan kreves på et senere tidspunkt. Dette vil for eksempel gjelde i tilfeller hvor det er negative oppgaver, jf. mval. § 24 som gir avgiftsmyndighetene en frist på tre uker ved utbetaling av tilgodebeløp. Dertil kommer tilfeller hvor eksempelvis den avgiftspliktige på slutten av terminen foretar en anskaffelse, men hvor nødvendig dokumentasjon først mottas noe tid etter utløpet av vedkommende termin."

 Av ovennevnte fremgår det at det vil løpe ulike tidsfrister for de ulike typetilfellene. Av praktiske grunner har departementet derfor funnet det hensiktsmessig å knytte foreldelsesfristens utgangspunkt til oppgavefristene i merverdiavgiftsloven. Dette vil normalt være en måned og 10 dager etter utløpet av vedkommende termin, jf. mval. § 33. Det anføres at dette vil være til den avgiftspliktiges gunst.

I forhold til dags dato vil dette innebære at krav eldre enn terminen september/oktober 2002 med forfallstidspunkt 10. desember 2002, er foreldet. For tilfeller som er omfattet av departementets brev av 12. oktober 2005 om fristforlengelse, inntreffer foreldelse for krav eldre enn terminen juli/august 2002.

Uten nærmere begrunnelse anfører Finansdepartementet at det ikke foreligger rettslig grunnlag for å akseptere krav på fradrag knyttet til anskaffelser foretatt lenger tilbake i tid enn den alminnelige foreldelsesfristen på tre år. Skatteetaten er dermed instruert til å ikke akseptere krav knyttet til tilleggsfristen på inntil 10 år for tilfeller der "fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen", jf. fl. § 10 første og fjerde ledd. Det antas at Finansdepartementets syn knyttet til tilleggsfristen kan bli tema i nye rettstvister.

Avslutningsvis bemerker Finansdepartementet at spørsmålet om hhv. rentegodtgjørelse av tilstått beløp, og registreringer tilbake i tid etter forskrift nr. 80 fortsatt er til nærmere vurdering i departementet. Det tas sikte på å komme med en tilbakemelding om dette i nær fremtid.

Les Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet om fradrag for inngående merverdiavgift tilbake i tid.

Frafallelse av foreldelsesinnsigelse:
I brev til Skattedirektoratet av 7. desember 2005 om frafallelse av foreldelsesinnsigelse fremgår det at Finansdepartementet med umiddelbar virkning endrer praksis og trekker tilbake fullmakter knyttet til ordningen med frafallelse av foreldelsesinnsigelse.   

Det rettslige grunnlaget for ordningen har blitt gitt i kongelig resolusjon (kgl.res.) av 20. desember 2002 (og tidligere kgl.res. 29. mai 1992).  Resolusjonen gir Finansdepartementet fullmakt til å unnlate å gjøre gjeldende innsigelse om at krav mot staten er foreldet (frafallelse av foreldelsesinnsigelse). Fullmakt er i brev av 30. september 1992 og 22. desember 2004, delvis delegert til Skattedirektoratet (SKD) og fylkesskattekontorene (FSK). Dette innebærer at SKD og FSK frem til i dag har kunnet frafalle foreldelsesinnsigelser for krav på inntil henholdsvis 100 000 og 10 000 kroner, likevel slik at saker av prinsipiell betydning alltid skal forelegges departementet.

Fullmakten har blitt praktisert slik at foreldelsesinnsigelse for krav på utbetaling av til gode merverdiavgift ble frafalt for krav som gikk inntil 10 år tilbake i tid fra det tidspunkt søknad om frafallelse av foreldelsesinnsigelse ble fremsatt. Det presiseres at frafallelse kun ble benyttet for tilfeller hvor tilgodebeløpet var dokumentert på en betryggende måte og det verken var tvil om sakens faktiske eller rettslige sider.

Finansdepartementet uttaler følgende om grunnen til at fullmakten trekkes tilbake:

"Departementet kan ikke se at det innenfor dette fagområdet er spesielle hensyn som i tilstrekkelig grad tilsier utbetaling av til gode merverdiavgift utover de alminnelige frister som følger av foreldelsesloven. Etteroppgjøret i kjølvannet av Høyesteretts dom i Porthuset-saken har også vist at en slik liberal praksis kan få store provenymessige konsekvenser, noe som gjør at anslagene for inntektene fra merverdiavgift kan bli usikre dersom det i for stor grad åpnes for oppgjør langt tilbake i tid. Videre vises til at behandlingen av søknader om frafallelse legger unødig beslag på offentlige ressurser, og utgjør betydelige beløp. Praktiseringen kan også i noen grad undergrave de pliktene merverdiavgiftsloven stiller til de avgiftspliktige om å fremsette korrekte oppgaver, jf. merverdiavgiftsloven § 29."

Når departementet nå velger å trekke fullmaktene tilbake innebærer dette at SKD og FSK fra i dag kun skal legge foreldelseslovens regler til grunn ved behandling av krav på utbetaling av tilgode merverdiavgift. Finansdepartementet vil derfor ikke lengre tillate at Skatteetaten ser bort fra at foreldelse er inntrådt og allikevel utbetaler rettmessige krav opp til 10 år tilbake i tid. Det vises til ovennevnte vurdering om at det ikke foreligger rettslig grunnlag for å akseptere krav på fradrag for anskaffelser som er foretatt lenger tilbake i tid enn den alminnelige foreldelsesfristen på tre år. Det er ikke tilfeldig at Finansdepartementet med umiddelbar virkning velger å endre praksis knyttet til frafallelse av foreldelsesinnsigelse på merverdiavgiftsområdet.

Det anføres at Finansdepartementet til enhver tid anser seg som kompetent til å definere det nærmere innholdet av praksisen knyttet til retten til å frafalle foreldelsesinnsigelse i henhold til kgl.res. av 20. desember 2002. Praksisen kan derfor legges om uten at det kreves endringer i lov eller forskrift. Videre utales det at omleggingen av praksis harmonerer med det som gjelder for toll og særavgifter. Departementet vil på sikt vurdere behovet for å fastsette særlige lovbestemmelser om utbetaling av til gode merverdiavgift.

Finansdepartementet anser også at den frafallelsespraksisen som har eksistert til nå, ikke har gitt grunnlag for sedvanerett. Standpunktet begrunnes med at myndighetene hele tiden har vært av den oppfatning at de ikke er forpliktet til å frafalle foreldelsesinnsigelsen.

I fremtiden vil frafallelse bli besluttet av Finansdepartementet og vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller. Utgangspunktet blir da at foreldelsesinnsigelsen ikke frafalles. I denne sammenheng vises det til at en avgjørelse om å frafalle foreldelsesinnsigelsen ikke anses å være et enkeltvedtak. Dette innebærer at forvaltningslovens regler om klage ikke kommer til anvendelse.

Avslutningsvis presiseres det at endringen trer i kraft umiddelbart, med virkning for saker som ikke er ferdigbehandlet per dags dato. Kun i saker hvor avgjørelse er truffet før dags dato, skal tilgodebeløp utbetales. 

Les Finansdepartementets brev om frafallelse av foreldelsesinnsigelse.

NARFs kommentarer:
Høyesteretts vurdering av Hunsbedt- og Porthussakene innebærer at forvaltningen i en årrekke har nektet en rekke virksomheter som har anskaffelser som er innsatsfaktorer i både unntatt og avgiftspliktig virksomhet forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. Dette er innsatsfaktorer som har sørget for at staten har fått betydelige merverdiavgifts inntekter.

Næringsdrivende som i en årrekke har betalt for mye moms får nå klar beskjed om at de må gå rettens vei dersom de ønsker å gjøre gjeldende krav som går lengre enn tre år tilbake i tid.

Les også:

- Merverdiavgiftsloven § 23 om fordeling av inngående avgift ved fellesanskaffelser

- Forskrift (Nr. 18) om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven

- Foreldelsesloven

- Ny frist for å melde krav etter Porthus-dommen

- Nye retningslinjer for fradragsføring av inngående merverdiavgift

- Porthus-saken - Fradragsrett for inngående merverdiavgift