Fortolkningsuttalelse om merverdiavgiftskompensasjon

Innføringen av en generell merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren fra 1. januar 2004 har medført avgrensningsspørsmål på en del områder.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Finansdepartementet har 2. mars 2004 avgitt en tolkningsuttalelse om forståelsen av regelverket om kompensasjonsordningen.

Hovedtrekkene i uttalelsen:
Hvem som er subjekt
Kompensasjonsloven har bestemmelser om hvilke typer virksomheter som er kompensasjonsberettiget (§ 2), men ikke for hvem som er subjekt for kompensasjon. Eksempelvis har barnehager som nevnt i barnehageloven § 13 krav på kompensasjon, men det står ikke noe om hvem som er kompensasjonssubjekt når for eksempel en stiftelse eier flere barnehager. Hvem som er subjekt for kompensasjon har betydning i forhold til hvem som skal fremme krav om kompensasjon til fylkeskattekontoret. Et vilkår for kompensasjon er registrering i Enhetsregisteret. Departementet antar at opplysningene i Enhetsregisteret om hvem som er subjekt kan legges til grunn i kompensasjonsordningen. En stiftelse som driver flere barnehager er registrert som ett juridisk subjekt i Enhetsregisteret (stiftelsen). I forhold til kompensasjonsordningen antas det derfor at det er stiftelsen som skal fremme ett samlet krav om kompensasjon for alle de nevnte barnehagene. Dersom en kommune driver flere barnehager er det tilsvarende kommunen som er kompensasjonsberettiget.
Kirkelig fellesråd/menighetsrådene
Etter kompensasjonsloven § 2 bokstav e er kirkelig fellesråd kompensasjonsberettiget. Det er reist spørsmål om dette innebærer at det også ytes kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser gjort av menighetsrådene. Departementet viser til praktiske hensyn og til at disse rådenes merverdiavgiftsmessige anskaffelser er av beskjedent omfang. Departementet antar at også anskaffelser gjort av menighetsrådene i flersoknskommuner gir grunnlag for å kreve merverdiavgiftskompensasjon.
Lovpålagte oppgaver utført av private og ideelle organisasjoner
Kompensasjonsloven § 2 bokstav c avgrenser omhandlede tjenester til lovpålagte oppgaver. Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta fra kommunen eller fylkeskommunen. Slike oppgaver som enhver har rettskrav på å motta vil stå i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis. Lovpålagte oppgaver vil også være forskjellig fra oppgaver som kun pålegger kommunen ansvaret for å "sørge for" at en tjeneste finnes i en viss utstrekning. I slike tilfeller er det gjerne ikke konkretisert hvilke ytelser det er tale om. Sentrale lovpålagte oppgaver fremgår av bla kommunehelsetjenesteloven § 1-3, tannhelsetjenesteloven § 1-3 og sosialtjenesteloven § 4-2. Når det gjelder undervisningstjenester vil grunnskoleopplæring , spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring som utføres av private være en lovpålagt oppgave. Departementet antar også at skolefritidsordning utøvd av private vil omfattes.
Vilkåret om at anskaffelsen skal være til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet
Begrepet "anskaffelsen skjer til bruk i" antas ikke bare å omfatte anskaffelser som er til direkte bruk i selve den kompensasjonsberettigede virksomheten. Også anskaffelser som kan sies å ha naturlig sammenheng med/tilknytning til ivaretakelsen av den lovpålagte oppgaven, antar departementet vil være omfattet av kompensasjonsordningen. Hva som skal anses for å ha en naturlig sammenheng med ivaretakelsen av en lovpålagt oppgave må avgjøres etter en konkret vurdering.
Mat/kost, jf. merverdiavgiftsloven § 22
Kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 2 gjør unntak for utgifter som heller ikke er fradragsberettiget for en avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven, med henvisning til merverdiavgiftsloven § 22 første ledd. Departementet antar at unntaket må tolkes på samme måte som de samme bestemmelsene tolkes når grensen for fradragsretten etter merverdiavgiftsloven skal avklares. Begrepet servering i merverdiavgiftsloven § 22 nr. 1 omfatter ikke servering til eksempelvis eldre bosatt på aldershjem, pleietrengende på sykehjem eller barn i barnehager. Det antas derfor at slike kostnader kompenseres. Det antas også at det gis kompensasjon for mat til bruk på skolekjøkken i undervisningssammenheng. Anskaffelser til bespisning i barnehager og i skolefritidsordningen er etter departementets oppfatning til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Det antas derfor at det gis kompensasjon for matutgiftene. Dette forutsetter at foreldrene ikke betaler direkte for maten. I så fall vil ikke kommunen ha noen kostnader i forbindelse med bespisningen. Departementet antar også at servering av mat til elever på internatskoler er kompensasjonsberettiget. En forutsetning er imidlertid at foreldrene/elevene ikke selv dekker kostnadene ved egenandeler, i så fall vil det ikke være noen kostnad for skolen.
Revisorbekreftelse, mulighet til å attestere med bemerkning
I tvilstilfeller kan revisor attestere, og samtidig sende en bemerkning til fylkesskattekontoret. Når spørsmålet er avklart, kan enheten selv sende inn en eventuell korrigert oppgave og tilbakebetale et eventuelt for høyt utbetalt beløp. Dersom revisor feilaktig nekter å attestere og dette medfører at den kompensasjonsberettigede taper penger, vil tilfellet reguleres av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper og være en sak mellom den kompensasjonsberettigede og revisor.
Justering av kompensert merverdiavgift 
Den kompenserte avgiften skal justeres dersom bruken som lå til grunn for kompensasjonsbeløpet ved anskaffelsen mv., senere blir endret. Endringene kan være både til gunst og ugunst.
 
Ubetydelig bruk
Dersom bruken av en merverdiavgiftspliktig anskaffelse utenfor kompensasjonsberettiget virksomhet er ubetydelig i forhold til bruken innenfor kompensasjonsberettiget virksomhet, ytes full kompensasjon for merverdiavgift uten fordeling av inngående avgift på anskaffelsen. Som ubetydelig anses bruken når den ikke overstiger 5 prosent av den totale bruk. Ved vurdering av 5 % kravet i bygg der det ikke er noen problemstilling med felles bruk av arealet, legges kostnadsfordelingen, alternativt arealfordelingen til grunn.
Klikk her for å lese hele tolkningsuttalelsen.