Grensen mellom mva-unntatt utleie av fast eiendom og avgiftspliktig utleie av rom i hotell og lignende virksomhet

Skattedirektoratet publiserte 20. september 2013 et fellesskriv om grensen mellom merverdiavgiftsunntatt utleie av fast eiendom og avgiftspliktig utleie av rom i hotell og lignende virksomhet.

Del

NARFs fagavdeling mener fellesskrivet ikke gir et fullstendig bilde av rettssituasjonen og kan være egnet til misforståelser.

I fellesskrivet siteres det fra en bindende forhåndsuttalelse (BFU) fra 1. februar 2007:

“Med henvisning til forarbeidene antar vi imidlertid at et tilbud om overnatting i eget rom i et tradisjonelt hotellmessig bygg med resepsjon som ikke kan sammenlignes med hytte, ferieleiligheter, rorbu eller annen fritidseiendom, er forutsatt skulle omfattes av loven”

BFU’en er avgitt før utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom ble avgiftspliktig, og det blir derfor etter NARFs syn feil å sitere fra denne uten samtidig å presisere at regelverket nå er endret.

Siteringen er etter NARFs syn uheldig fordi den kan gi grobunn for misforståelser i forhold til lovens rekkevidde.

Det viktigste aspektet, som fellesskrivet ikke engang berører, er at hotellvirksomhet og lignende virksomhet ofte vil konkurrere om samme kundemasse som utleiere av utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom. Dette innebærer at disse aktørene må behandles likt for at merverdiavgiftsloven ikke skal virke konkurransevridende. Kravet til servicenivå ved hotellvirksomhet og lignende virksomhet kan derfor, etter NARFs syn, ikke avvike vesentlig fra normalt servicenivå ved utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom.

NARFs fagavdeling kan heller ikke se at uttalelsene i BFU’en om at “beliggenhet i en by som ikke er et ubetydelig senter” er relevant i vurderingen. Merverdiavgiftsloven gjelder nasjonalt og et krav om at man må ha umiddelbar lokal konkurranse vil lede til forskjellige rammevilkår avhengig av etableringssted – en slik praksis vil være konkurransevridende.

Lenke til Skattedirektoratets fellesskriv