Halliburtondommen - lagmannsrettsdom om fradragsføring av MVA

Et selskap krevde fradrag for inngående mva knyttet til utgifter til å bringe arbeidstakerne fra deres bopel til helikopterterminal.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Lagmannsretten fant, i motsetning til tingretten, at transportutgiftene ikke var relevant for selskapets avgiftspliktige omsetning og fradrag ble nektet. Dommen er anket til Høyesterett. 

Det prinsippielle spørsmålet som nå vil bli vurdert av Høyesterett er om man kan si at arbeidsgivers dekning av ansattes reiser til og fra arbeidsstedet kan være til bruk i virksomheten og gi fradragsrett for arbeidsgiver etter mval. av 1969 § 21 (nåværende mval. § 8-1). Det bestrides ikke at det er særegne forhold ved transport av de ansatte videre ut til boreplattformene, men slike kostnader er fritatt for merverdiavgift. Det er således kun fradragsretten knyttet til transporten av ansatte frem til helikopterterminalen som vurderes.

Lagmannsretten har blant annet uttalt følgende om fradragsretten:

"Fradragsspørsmålet knytter seg til omkostninger som Halliburton gjennom tariffavtale har påtatt seg for å bringe sine ansatte fra deres hjemsteder og frem til den helikopterbasen de må reise ut fra for å komme til de aktuelle oppdragene. Kostnadene har klart preg av å skulle dekke utgifter til arbeidsreiser som ansatte uten slik tariffavtale selv må dekke for å komme på arbeid.

Det er videre på det rene at de kostnadene som det kreves fradrag for merverdiavgift av ikke har noen direkte tilknytning til det arbeidet som de ansatte utfører ombord på de enkelte oljeinstallasjonene.

[...]

Lagmannsretten finner det ikke avgjørende hvordan de ansattes skatterettslige situasjon er som følge av ansettelsesforholdet i Halliburton, at de ikke får den fordelen de oppnår ved gratis transport plusset på inntekten. Merverdiavgiftsloven med tilhørende forarbeider og rettspraksis må ses for seg, og det foreliggende rettsspørsmålet må løses uten å se hen til skatterettslige rettskilder.

Lagmannsretten kan slutte seg til hva Finansdepartementet uttaler i omgjøringsvedtaket av 16. mars 2009 (se KMVA-2007-6051):

«Departementet er av den oppfatning at utgifter knyttet til arbeidstakers reise til og fra arbeidsstedet er å anse som en privat utgift etter merverdiavgiftsverdiregelverket. Det er opp til arbeidstakeren hvor han vil bosette seg og hvordan han skal komme seg til arbeidsplassen. At enkelte arbeidstakere vil måtte forholde seg til skiftende arbeidssted (her utreisested), endrer ikke dette utgangspunktet, og det samme gjelder det forhold at arbeidstakeren i enkelte tilfeller også bringer med seg arbeidsutstyr. Reiseutgifter til arbeidsstedet skal derfor ikke anses å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 21, og dette vil også gjelde reiser fra bosted til heliport.

Haliburton har trukket paralleller til reglene om direkte skatt og anført at i skatteretten anses reiser mellom bolig og arbeidsstedet ikke som en privatkostnad, men en virksomhetskostnad. Vi er ikke enige i dette. Kostnader forbundet med (i) reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise)( og (ii) besøksreiser til hjemmet for pendlere, regnes som private utgifter. Under enhver omstendighet må merverdiavgiftsregelverket tolkes ut fra sin ordlyd.

Dette innebærer at departementet fastholder sitt syn slik det fremgår i brev av 15. mars 2006, og at vi anser at Klagenemndas vedtak ikke er riktig.

Vi viser for øvrig til at selv om man slik som Klagenemnda skulle komme til at reiseutgiftene er til bruk i avgiftspliktig virksomhet i dette spesielle tilfellet, er fradragsretten under enhver omstendighet avskåret etter merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3 som « naturalavlønning ». Det er også Klagenemndas oppfatning at fradragsretten for arbeidsgivers dekning av reiseutgifter til heliport er avskåret etter denne bestemmelsen, jf. nemndas uttalelse i klagesak 6170 ( KMVA-2008-6170) som er referert ovenfor»

Det siterte understreker nettopp det som er hovedpoenget i saken; at tariffestet dekning av reiseutgiftene må ses tilsvarende som de privatutgifter enhver annen arbeidstaker påtar seg for å komme på arbeide, i motsetning til de sammenhenger hvor fradragsrett er godtatt, jf. gjennomgangen av rettspraksis ovenfor.

Lagmannsretten er kommet til at vedtaket bygger på et korrekt faktum og at det ikke er feil ved lovtolkningen eller rettsanvendelsen. Det er således ikke grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig.

[...]"

Lagmannsretten kom til at det ikke forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det var heller ikke grunnlag for delvis fradragsrett ettersom kostnadene etter lagmannsrettens syn i sin helhet ikke er relevante for Halliburtons virksomhet. Vi vil omtale Høyesteretts avgjørelse i saken når denne foreligger.

KILDE: Lovdata, LG-2010-69707, Halliburtondommen av 11. februar 2011.