Merverdiavgift på bredbåndstelefoni

Finansdepartementet tok i brev av 21. februar 2008 opp med Skattedirektoratet spørsmålet om bredbåndstelefoni kjøpt fra utlandet av andre enn næringsdrivende og offentlige institusjoner vil være omfattet av forskrift nr. 121.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Forskrift nr. 121 omhandler merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen.

(Kilde: Skattedirektoratet.)

Bredbåndstelefoni innebærer at tale blir kommunisert elektronisk ved hjelp av internettprotokoller.  Bredbåndstelefoni forutsetter således en internettaksess som sørger for den underliggende transporten av signaler.

Post- og teletilsynet har valgt å kategorisere bredbåndstelefoni på tre måter: 

Kategori 1: Bredbåndstelefoniløsninger som ikke er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon.  Med dette forstås bredbåndstelefoniløsninger hvor talekommunikasjonen utelukkende skjer mellom et begrenset antall brukere som benytter samme type teknologi, og hvor det ikke er mulig å ringe til en tradisjonell telefon.  Telefonien her skjer via såkalt peer-to-peer-basert teknologi hvor egnet programvare i PC  eller andre terminaler og bruk av hodetelefon/høyttaler og mikrofon gjør at brukeren kan snakke med andre brukere som har tilsvarende programvare installert på sine datamaskiner og som er pålogget internett.  Et kjent eksempel her er Skype.

Kategori 2: Bredbåndstelefoniløsninger som delvis er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon.  Dette er løsninger hvor brukeren, i tillegg til å kunne kommunisere med et begrenset antall brukere, har mulighet for enten å ringe ut til telefoner i PSTN/ISDN- eller mobilnettet, eller motta samtaler fra telefoner tilkoplet slikt nett.  Løsningen gir imidlertid ikke mulighet for begge deler, og tjenesten støtter derfor ikke fullverdig alle-til-alle-kommunikasjon.

Kategori 3: Bredbåndstelefoniløsninger som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon.  I disse tilfellene nyttes normalt telefonnummer fra nummerplan for telefon m.m. for å sette opp forbindelsen mellom brukerne.  Løsningen vil normalt ha et samtrafikkgrensesnitt mot PSTN/ISDN- og mobilnett slik at det er mulig å nå alle sluttbrukere i disse nettene. 

I brev av 27. mars 2008 uttalte Skattedirektoratet til departementet at det avgjørende for det  spørsmål som departementet stilte vil være om bredbåndstelefoni kan anses som en elektronisk kommunikasjonstjeneste, jf. forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd.  Direktoratet uttalte videre:

”Hvorvidt bredbåndstelefoni kan anses som en elektronisk kommunikasjonstjeneste etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), er blitt vurdert av Post- og teletilsynet.  Det vises til utreding av 14. juni 2006 som kan hentes fra følgende internettadresse: 

http://www.npt.no/iKnowBase/Content/48952/Prinsippnotat_bredbandstelefoni.pdf. 

I følge Finansdepartementets høringsnotat av 21. april 2004 vedrørende endring av merverdiavgiftsloven § 65a og forskrift nr. 121, bør begrepet elektroniske kommunikasjonstjenester i forskriften forholde seg til det generelle regelverk på området (ekomloven), se side 5 i notatet.  Det samme uttales i Skattedirektoratets melding 10/04 pkt. 3.1.2.  Vurderingen av om bredbåndstelefoni kan anses som en elektronisk kommunikasjonstjeneste etter ekomloven, må således anses relevant også i forhold til forskrift nr. 121. 

Post- og teletilsynet konkluderer i sin utredning med at bredbåndstelefoni av såkalt kategori 2 og 3 må anses som en elektronisk kommunikasjonstjeneste etter ekomloven, mens det for kategori 1 pr. i dag ikke er hensiktsmessig å avgi noen generell konklusjon.  Skattedirektoratet forstår det slik at ved bredbåndstelefoni av kategori 2 og 3, anser tilsynet både den konvertering som finner sted mellom teknologiene og overføringen av taleinnhold og styresignaler mellom nettene som en aktiv del av selve formidlingen av talesignalene, og ikke som en innholdstjeneste, jf. ekomloven § 1-5 nr. 4.  Skattedirektoratet forstår det også slik at bredbåndstelefoni av kategori 1 inngår som en nødvendig komponent ved yting av bredbåndstelefoni av kategori 2 og 3.  Ved yting av bredbåndstelefoni kategori 2 eller 3 vil kategori 1-komponenten anses som en del av den elektroniske kommunikasjonstjenesten.

Etter Skattedirektoratets syn bør den vurdering som Post- og teletilsynet har foretatt av bredbåndstelefoni i forhold til begrepet elektronisk kommunikasjonstjeneste i ekomloven, legges til grunn også etter forskrift nr. 121.”

I brev av 24. april 2008 slutter Finansdepartementet seg til Skattedirektoratets forståelse av spørsmålet om bredbåndstelefoni skal anses som en elektronisk kommunikasjonstjeneste, jf. forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd.  Departementet uttaler videre at dette blant annet innebærer at aktører som omsetter slike tjenester til private mottakere i Norge, skal beregne norsk merverdiavgift av denne omsetningen, jf. forskriftens § 2 tredje ledd.