Merverdiavgiftsfritaket for offentlig vei – skiløyper

Skiløyper kan i utgangspunktet ikke anses som ”offentlig vei”.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

I Skattedirektoratets fellesskriv til skattekontorene 6.10.11 uttales det: ”Det er blitt reist spørsmål om hvorvidt avgiftsfritaket for vedlikehold mv. av offentlig vei i merverdiavgiftsloven § 6-7 kommer til anvendelse på skiløypepreparering i de tilfeller en kommune har påtatt seg ansvaret for preparering og oppkjøring av skiløypene i kommunen.  Løypene er tilgjengelige for enhver.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 6-7-2 menes med offentlig vei vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylke eller kommune etter reglene i vegloven kapittel IV.  Definisjonen er identisk med definisjonen i vegloven, jf. dennes § 1, og skal begrenses i samsvar med denne, jf. Finansdepartementets uttalelse i Ot.prp. nr. 13 (1971-72).

Som det fremgår av definisjonen, er det veier eller gater som kan anses som offentlige veier.  Dette følger også av veglovens § 2 som uttaler at offentlige veier er riksveier, fylkesveier og kommunale veier.

Skattedirektoratet finner det lite naturlig å anse skiløyper som veier.  Vi vil således anta at skiløyper ikke kan anses som offentlige veier selv om kommunen har påtatt seg ansvaret for oppkjøring og preparering av løypene, og løypene er tilgjengelige for enhver.

Også veier og gater som kun er ment for gående trafikk, kan anses som veier etter vegloven.  Dette vil således kunne gjelde turveier.  Slike turveier kan bli vedlikeholdt av det offentlige.  Snørydding og strøing må anses som vedlikehold.  Hvis det offentlige i stedet for snørydding og strøing kjører opp og preparerer en skiløype på veien, antar direktoratet at arbeidet med dette kan anses som vedlikehold av vei.”

KILDE: Skatteetaten, uttalelse av 6. oktober 2011