Momsfradrag - stadig tema i domstolene

I senere tid er det avsagt to Høyesterettsdommer og en Lagmannsrettsdom knyttet til adgangen til å fradragsføre mva. Dommene relaterer seg til de mer kjente Hunsbedt og Porthuset sakene og bidrar til å sette grenser for hvor omfattende fradragsretten er.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Felles for de tre dommene som benevnes som dyrepark-, bowling1- og Tønnsberg bolig sakene er at ingen av dem vinner frem med med ytterligere utvidelser av fradragsretten basert på de grunnsetninger som ble slått fast ved Høyesteretts behandling av Hunsbedt og Porthuset sakene. I Tønsberg bolig dommen vinner de frem med fradragsrett, men ikke fullt ut. Dommene viser dermed grensene for den utvidede fradragsretten som ble akseptert i Hunsbedt og Porthuset sakene. Vi kan nå si at fradragsretten er mer klarlagt og at det ikke er mulig å tøye/utvide fradragsretten ytterligere ut fra argumentasjonen i Hunsbedt og Porthus alene. Trolig ser vi nå slutten på de dommene som springer ut av Hunsbedt og Porthus sakene.

Under følger lenker til dommene samt en kort redegjørelse for den enkelte dom.

BOWLING 1 - bedriftsøkonomisk tilknytning er ikke nok for fradrag Spørsmål om forholdsmessig fradragsrett for inngåande merverdiavgift ved delt virksomhet, merverdiavgiftsloven § 21 jf. § 23.

Bowling 1 Strømmen AS har lokale i Strømmen Storsenter og driv bowling- og biljardvirksomhet, som er avgiftsfritt, i kombinasjon med servering, som er avgiftspliktig. Serveringen skjer fra en serveringsøy midt i lokalet, og mat og drikke kan fortæres rundt og omkring bowlingbanene og biljardbordene. Fellesutgifter som strøm og renhold har blitt fordelt forholdsmessig basert på omsetningstall, med 26 % på serveringsvirksomheten. I 2006 søkte selskapet om forholdsmessig fradrag også for utgifter til vedlikehold av bowlingbanene og biljardbordene. Kravet ble avslått av fylkesskattekontoret. Tingretten fant at avslaget var gyldig, mens lagmannsretten opphevet vedtaket.

Høyesterett kom til samme resultat som tingretten. For at inngående avgift skal kunne trekkes fra, må den enten knytte seg til den avgiftspliktige delen eller gjelde innkjøp for begge virksomhetene som en fellesutgift. Noen kategori ut over dette er det ikke plass til. Ut fra rettspraksisen kan det kreves fradrag for nyanskaffelser og driftsutgifter til avgiftsfri virksomhet, under forutsetning av at det er innsatsfaktorer for omsetningen av avgiftspliktige ytelser. Er nyanskaffelsene til direkte, faktisk bruk i begge virksomhetene, vil kravet være oppfylt, dersom den er relevant og har en naturlig og nær tilknyting til den avgiftspliktige delen. En ren bedriftsøkonomisk tilknyting er normalt ikke tilstrekkelig. Utgiftene til bowling- og biljardutstyret var ikke til faktisk bruk i serveringsvirksomheten – det skjedde ingen felles fysisk bruk. Hovedtilknytingen var den rent økonomiske. Vilkåret for fradrag var derfor ikke oppfylt.

TØNSBERG BOLIG - har anskaffelsen en naturlig og nær tilknytning til betalers avgiftspliktige virksomhet Merverdiavgiftsloven § 21

Tønsberg Bolig AS drev fra 2004 merverdiavgiftspliktig entreprenørvirksomhet ved siden av sin tidligere avgiftsfrie virksomhet med oppkjøp, utvikling og utleie av fast eiendom. Entreprenørselskapet Bygg Nor var et heleiet datterselskap. Dette selskapet fikk store økonomiske problemer, og Tønsberg Bolig engasjerte og betalte betydelige beløp til advokat som bidro til at det ble foretatt en opprydding i Bygg Nors forhold.

Tønsberg Bolig krevde fradrag etter merverdiavgiftloven § 21 for inngående – betalt – avgift på advokatfakturaene. Avgiftsmyndighetene innrømmet bare slikt fradrag i beskjeden grad. Tønsberg Bolig anla søksmål om gyldigheten av fylkesskattekontorets avgiftsvedtak. Staten ble frifunnet både i tingretten og i lagmannsretten.

Høyesterett kom under dissens 3–2 til at fylkesskattekontorets vedtak måtte oppheves. Flertallet ga uttrykk for at det måtte være avgjørende for fradragsretten om advokattjenestene var ”til bruk i” Tønsberg Boligs avgiftspliktige virksomhet, altså entreprenørvirksomheten. At tjenestene også i høy grad kunne sies å være til bruk i datterselskapet Bygg Nors virksomhet, kunne i så fall ikke hindre fradragsrett for Tønsberg Bolig.

Tønsberg Bolig begrunnet sin interesse i å kjøpe advokattjenester i hensynet til selskapets renommé, nødvendigheten av oversikt over Bygg Nors forhold for å kunne vurdere hvilke deler av virksomheten som kunne videreføres og interessen i å unngå/redusere økonomisk tap som følge av egne garantistillelser. Tønsberg Bolig hadde selv overtatt en del av Bygg Nors byggeprosjekter og hadde en åpenbar interesse i å opprettholde sitt renommé som en seriøs aktør. Dette gjaldt ikke minst overfor fremtidige oppdragsgivere og leverandører innenfor entreprisevirksomheten og overfor finansieringsinstitusjoner. Flertallet fant etter dette at Tønsberg Bolig i den situasjon som var oppstått, for sin egen entreprenørvirksomhet hadde hatt en så klar interesse i å få advokattjenestene utført at dette ga fradragsrett etter merverdiavgiftloven § 21. Utgiftene til advokattjenester hadde også betydning for den avgiftsfrie delen av Tønsberg Boligs virksomhet, og ved den nye avgiftsfastsettelsen måtte det skje en fordeling etter merverdiavgiftloven § 23.

Mindretallet – Skoghøy og Stabel – kom til at Tønsberg Bolig AS ikke hadde fradragsrett for inngående avgift på de innkjøpte advokattjenestene. Verken opprydningen i Bygg Nor AS eller reverseringen av aksjesalgsavtalen inngikk som noe naturlig og direkte ledd i Tønsberg Bolig AS’ entreprenørvirksomhet, men hadde sin bakgrunn i Tønsberg Bolig AS’ eierforhold til Bygg Nor AS og påtatte garantiforpliktelser. Både forvaltning av aksjer og ytelse av finansielle tjenester i form av garantistillelser er avgiftsfri virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 bokstav b og e.

DYREPARKDOMMEN - ikke direkte, faktisk bruk i begge virksomheter Spørsmålet var om et selskap som driver både avgiftspliktig og avgiftsfri virksomhet kan trekke inngående merverdiavgift knyttet til avgiftsfri del - dyrepark - fra utgående avgift knyttet til avgiftspliktig del - servering, reklame mv. Lagmannsretten kom til at en bedriftsøkonomisk tilknytning ikke var tilstrekkelig. Videre fant lagmannsretten at de aktuelle anskaffelser i avgiftsfri del ikke var til direkte, faktisk bruk i begge virksomheter. Staten ble frifunnet.