MVA - Fradrag for begravelsesbiler - prinsipputtalelse

Skattedirektoreatet uttaler at begravelsesbiler er omfattet av av fradragsretten etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Det juridiske grunnlaget for, og rekkevidden av, Skattedirektoratets standpunkt er etter NARFs vurdering noe usikkert og vi har derfor den oppfatning at fritaket bør kodifiseres i lov eller forskrift.

Dagens rettstilstand er et resultat av at et tidligere mva-fritak for begravelsesbiler, gitt i medhold av merverdiavgiftsloven av 1969 § 70, bortfalt ved innføring av dagens merverdiavgiftslov. De historiske fritak skattemyndighetene ønsket å videreføre ble særskilt regulert i merverdiavgiftsloven av 2009 med tilhørende forskrift - i den prosessen kan det se ut som om fritaket for begravelsesbiler ble glemt.

Etter NARFs syn vil det nå være mest naturlig å regulere fritaket i lov ellet forskrift for å hindre eventuell spekulasjon i Statens vegvesens kodeverk for kjøretøy. Man kan f.eks stille spørsmål ved hvorvidt Skattedirektoratets standpunkt om at særnorsk registreringskode skal gå foran EU-registreringskoden ved mva-messig klassifisering av kjøretøyet kun begrenser seg til begravelseskjøretøy? Statens vegvesens kodeverk for kjøretøy er omfattende og det kan sikkert finnes liknende kombinasjoner.

Skattedirektoratets prinsipputtalelse lyder:

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ga Finansdepartementet 14. oktober 1969 et merverdiavgiftsfritak for begravelsesbyråers transport av avdøde, herunder pakking og forsendelse av urner etter bisettelse.

I tilknytning til dette fritaket uttalte Skattedirektoratet i brev 16. september 1974 til en forening:

"Både begravelsesbiler og varebiler er driftsmidler i byråenes virksomhet. Selv om byråenes tjenester med transport av avdøde er spesielt unntatt for avgiftsplikt, utelukker ikke dette at bilen er transportmiddel i virksomhet som faller innenfor merverdiavgiftssystemet. Begravelsesbyråene har derfor fradragsrett for merverdiavgift og skal svare investeringsavgift ved anskaffelse/drift av begravelsesbiler og varebiler til bruk i byråenes virksomhet."

Før merverdiavgiftsreformen 2001 var omsetning av seremonielle tjenester i forbindelse med begravelser og bisettelser unntatt fra avgiftsplikt. Ved reformen ble unntaket videreført i merverdiavgiftsloven 1969 § 5b første ledd nr. 8. I brev 2. oktober 2001 til et regnskapskontor uttaler Finansdepartementet at unntaket for seremonielle tjenester også omfatter oppdrag med transport av døde, samt pakking og forsendelser av urner etter bisettelsen. Departementet uttaler videre:

"Dette betyr at fritaket fra 1969 vil miste sin praktiske betydning når det gjelder plikten til å beregne utgående merverdiavgift i slike tilfeller. I forhold til fradragsretten oppstår det imidlertid spørsmål om hvilken stilling det gitte fritaket har etter 1. juli 2001 da merverdiavgifts-reformen ble iverksatt."

Departementet konkluderte med at reformen ikke uten videre hjemlet oppheving av tidligere vedtak om avgiftsfritak truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70, og at fradragsretten derfor besto inntil den eventuelt ble opphevet ved forskrift. Begravelsesbyråene hadde derfor fortsatt fradragsrett for anskaffelse og drift av blant annet begravelsesbiler til bruk for transport mv. av avdøde.

I forbindelse med ny merverdiavgiftslov i 2009 (teknisk revisjon) valgte departementet å avvikle alle vedtak etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som ikke ble videreført i loven eller i merverdiavgiftsforskriften.

Ved den tekniske revisjonen ble fritaket knyttet til transport av avdøde mv. videreført i merverdiavgiftsloven § 6-16. Plasseringen i kapittel 6 viser at omsetningen er omfattet av loven og med fradragsrett for inngående merverdiavgift. Fradragsretten følger da de alminnelige regler, dvs. begravelsesbyråene har fradragsrett for alle anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Når det gjelder motorkjøretøy er fradragsretten i behold for kjøretøy registrert som varebil i det sentrale motorvognregisteret, men ikke for kjøretøy registrert som personbil, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4.

Skattedirektoratet har vært i kontakt med Toll- og avgiftsdirektoratet for å bringe på det rene hvilken klassifisering begravelsesbiler har i motorvognregisteret. Vi har fått opplyst at begravelsesbiler siden 1. januar 1995 har vært registrert med kodekombinasjonen (M1 – 312).

M1 er etter EUs system for teknisk klassifisering av kjøretøy et kjøretøy som hovedsakelig er innrettet for transport av personer. I det nasjonale motorvognregisteret (Autosys) opererer man med en tresifret tallkode (avgiftskode) der kode 312 er en varebilkode. Det er altså et avvik mellom teknisk kode avgiftskode for denne type kjøretøy.

Begravelsesbyråer har hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse, drift og vedlikehold av begravelsesbiler fra 1970 og frem til 1. januar 2010. Hjemmelsgrunnlaget kan synes noe usikkert etter denne dato. Skattedirektoratet antar imidlertid at bransjen har lagt til grunn at fradragsretten har vært i behold også etter 1. januar 2010.

Skattedirektoratet finner å legge større vekt på de nasjonale koder for registrering av begravelsesbiler enn EUs tekniske koder. Bilene registreres i kode 312 – Varebil (Begravelsesbil). Vi  legger derfor til grunn at begravelsesbiler etter merverdiavgiftsregelverket ikke anses som personkjøretøy og derved er omfattet av fradragsretten etter merverdiavgiftsloven § 8-1.