MVA - Rekkevidden av solidaransvaret for fellesregistrerte selskaper

I henhold til bindende forhåndsuttalelse av 9. mars 2006 hefter ikke et fellesregistrert selskap for avgiftskrav som skyldes uriktig avgiftsberegning eller manglende innbetaling av avgift, fra de andre selskapene i tiden før fellesregistreringen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Merverdiavgiftsloven (mval.) § 12 3. ledd åpner for at samarbeidende selskaper kan anses som en avgiftspliktig virksomhet når minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper og selskapene er fellesregistrert. Fellesregistrering vil for eksempel være egnet for konsern hvor de enkelte selskaper nærmest har samme funksjoner innen konsernet som avdelinger har innen et enkelt selskap. Uten en fellesregistrering ville det ikke kunne gis fradrag for inngående avgift til den samlede virksomhet når driftsmidler eies av ett selskap, mens salget foretas av et annet. Utnyttelsen av fradragsretten krever derfor at det mellom de fellesregistrerte selskapene er et solidarisk ansvar for avgiftsbetalingen slik § 12 3. ledd annet punktum bestemmer.

Spørsmålet i denne saken er hvorvidt solidaransvaret kan gjøres gjeldende når det ikke eksisterer noe uoppgjorte avgiftskrav mot noen av selskapene på tidspunktet for fellesregistrering, men hvor en etterfølgende kontroll medfører etterberegning av avgift for forhold forut for fellesregistreringen?

Skattedirektoratet foretar følgende vurdering:

"Begrunnelsen for solidaransvaret er at fellesregistreringen kan medføre fradragsrett for den samlede virksomhet som ellers ville vært avskåret. Det er i tråd med dette fast praksis for at det ikke gis adgang til noen form for tilbakegående avgiftsoppgjør ved en fellesregistrering. Den knappe begrunnelse som er gitt, trekker således ikke i retning av at solidaransvaret skal omfatte avgiftskrav som relaterer seg til manglende innbetalinger eller uriktig avgiftsberegning i de andre selskapene, i tiden før fellesregistreringen ble foretatt.

Det er bare når selskapene faktisk er fellesregistrert at de er å anse som én avgiftspliktig enhet. Det er ikke tilstrekkelig at vilkårene for fellesregistrering er oppfylt. Det kreves en søknad og tillatelse fra avgiftsmyndighetene for at selskapene får de rettigheter og pålegges de plikter som følger av en fellesregistrering. Tilsvarende må det meldes fra til avgiftsmyndighetene for at selskapene skal fri seg fra solidaransvaret som følger av en fellesregistrering. Det er ikke tilstrekkelig at vilkårene for en fellesregistrering faktisk er bortfalt. Det kan her vises til Eidsivating lagmannsretts dom av 24. mars 1992 og Gulating lagmannsretts dom av 7. desember 1990. Kjæremål over sistnevnte ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse av 21. mars 1991."

Det konkluderes med at hensynene bak adgangen til fellesregistrering av samarbeidende selskaper ikke tilsier at selskapene skal bli solidarisk ansvarlig for avgift som relaterer seg til uriktig unnlatt avgiftsberegning før de faktisk ble en del av enheten, som anses som én avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd. I motsatt fall ville dette gi avgiftsmyndighetene en utilsiktet sterk kreditorstilling.

For å lese hele forhåndsuttalelsen av 9. mars 2006 om rekkevidden av solidaransvaret for fellesregistrerte selskaper klikk her.

For å lese mer om fellesregistrering kan du slå opp i Merverdiavgiftshåndboken 3. utgave 2005 kapittel III hvor § 12 3. ledd er omtalt (se side 209), klikk her.