Porthus-saken - fradragsrett for inngående merverdiavgift

Høyesterett har i sommer avsagt dom i Porthus-saken. Dommen relaterer seg til fradragsretten for inngående merverdiavgift og bygger på de samme vurderingene som Hunsbedt-dommen som ble avsagt i 2003.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Høyesterett har nok en gang sagt seg uenig i forvaltningens praktisering av fradragsretten for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 21.

I dom av 30. juni 2005 har Høyesterett opphevet Sør-Trøndelag fylkesskattekontor sitt vedtak av 17. juli 2003 hvor eiendomsselskapet Porthuset AS nektes fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til oppføring av romdelen av Scandic hotell i Trondheim. Virksomheten er i tillegg tilkjent saksomkostninger for alle instanser.

Rettsaken gjaldt eiendomsselskapet Porthuset AS som er frivillig registrert i avgiftsmanntallet etter forskrift nr. 117 for utleie av lokale til hotelldriftsselskapet Scandic. Sør-Trøndelag fylkesskattekontor fattet den 17. juli 2003 vedtak om at fradragsført inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven for andre termin 2003 knyttet til oppføring av hotellbygget måtte reduseres. Reduksjonen knyttet seg til de deler av fradraget som gjaldt oppføringen av hotellets romdel.

Fylkesskattekontoret mente at Porthuset AS bare hadde fradragsrett for oppføringen av den del av bygget som knyttet seg til avgiftspliktig restaurant. Omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester i tilknytning til utleien av rommene ga etter deres syn ikke fradragsrett. Den avgiftspliktige omsetningen i rommene ble betegnet som ubetydelig. I romdelen av hotellet ble det kun gitt fradrag for de kostnader som direkte relaterer seg til avgiftspliktige ytelser slik som kabelstrekket til telefon og internett. At det rent faktisk finner sted avgiftspliktig omsetning på hotellrom som primært er til bruk i ikke avgiftspliktig romutleie var ikke tilstrekkelig. Når gjestene selv kan velge om de vil benytte de avgiftspliktige tjenestene har avgiftsmyndighetenes syn vært at tilknytningen blir for tilfeldig og løs til at hotellrom kan sies å være en felles anskaffelse til virksomhet både innenfor og utenfor avgiftsområdet etter merverdiavgiftslovens § 23.

Som frivillig registrert utleier til et hotelldriftsselskap som driver "blandet" både innenfor og utenfor avgiftsområdet mente Porthuset at de hadde fradragsrett knyttet til hele oppføringskostnaden til hotellbygget. Standpunktet ble begrunnet med at hotelldriftsselskapet som var leietaker benyttet romdelen ikke bare utenfor avgiftsområdet i tilknytning til utleien av hotellrommene som er unntatt fra avgiftsplikt (jf. merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd), men også innenfor avgiftsområdet ved at hotellgjesten får tilbud om avgiftspliktige tjenester slik som telefon, betal-tv, minibar, tilkobling til internett, reklame, levering av mat og drikke til rommet og henting og bringing av tøy for vask eller rensing. Den avgiftspliktige omsetningen fra rommene var anslått til mellom 5 og 10 prosent av avgiftsfri romutleie.

Les hele dommen her.

NARFs kommentarer: Høyesterett har nå fulgt opp de synspunkter som ble lagt til grunn i Hunsbedt-saken og gitt Porthuset AS medhold i sitt syn. De relevante vilkår for fradragsrett er at den aktuelle anskaffelsen er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Det kan ikke oppstilles noen generell regel om at fradrag ikke kan kreves dersom bruken av en anskaffelse er avledet fra bruk i ikke avgiftspliktig virksomhet. Hotellrom og korridorer må anses for å være til delvis avgiftspliktig bruk, da rommene er salgs- og forbrukssted for avgiftspliktige ytelser. Også hotellrom for overnatting er en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser.

Statens tap i Hunsbedt-saken medførte kun mindre og restriktive endringer av de retningslinjene som gjelder for forvaltningspraksis. I fortolkningsuttalelse av 17. desember 2004 gis det uttrykk for at Hunsbedt-saken er av mindre prinsipiell betydning. For eksempel uttrykker fortolkningsuttalelsen at det er et vilkår for fradragsretten at avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig virksomhet måtte utgjøre integrerte deler av samme virksomhet, og at dette ikke er tilfelle for hotellrom, stadionanlegg mv, selv om det foregår avgiftspliktig omsetning i slike arealer. Hunsbedt- og Porthus-saken sett i sammenheng innebærer trolig at det må utarbeides nye retningslinjer for forvaltningspraksis som er mindre restriktive enn det som fremkommer av fortolkningsuttalelsen som kom etter Hunsbedt-saken. Forvaltningen kan ikke se bort i fra at Porthus-saken stadfester de samme vurderingene som fremkom i Hunsbedt-saken. For eksempel må trolig avgiftsmyndighetene oppgi primærbrukslæren for godt.

Porthus-saken innebærer i første rekke at alle tilsvarende frivillig registrerte eiendomsselskap må få fullt fradrag for drifts- og oppføringskostnaden knyttet til bygg som leies ut til virksomhet som benytter et areal "blandet" både til avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig virksomhet. Leietaker vil ha krav på forholdsmessig fradrag av den inngående merverdiavgiften som er belastet på leievederlaget etter merverdiavgiftsloven § 23. Dersom virksomhet som benytter et areal "blandet" driver fra egen eiendom vil disse ha krav på forholdsmessig fradrag for drifts- og oppføringskostnader. Det er verdt å merke seg at reglene i forskrift nr. 117 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven innebærer at den som er frivillig registrert får en likviditetsmessig fordel i forhold til den som driver "blandet" virksomhet i egen eiendom. I første omgang antas det at konsekvensene av dommen blir størst for hoteller, kinoer, opplevelsesparker, idretts- og kulturanlegg. Videre kan det antas at dommen vil kunne bidra til øket fokus på fradragsretten for alle virksomheter som driver "blandet" både innenfor og utenfor avgiftsområdet.

Vi minner om at det kan være mulig å få refundert avgift for tidligere investeringer. Krav på fradrag for merverdiavgift foreldes i utgangspunktet etter tre år, men det kan også tenkes at en tilleggsfrist på 10 år får anvendelse. Ordningen knyttet til frafallelse av foreldelsesinnsigelse kan også komme til anvending.