Reduksjon av lav mva sats fra 1. april 2020

Lav mva sats er vedtatt redusert fra 12 % til 6 % fra og med 1. april, til og med 31. oktober. I den forbindelse oppstår det en del spørsmål.

Del

Lav mva sats omfatter i hovedsak persontransport og overnattingsvirksomhet, i tillegg til enkelte områder innenfor fritidsaktiviteter og kultur.

Det er foreløpig (pr. 01.04.2020) ikke gitt nærmere retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Utgangspunktet følger imidlertid av de reglene vi allerede har i dag og de føringer som er gitt av Skattedirektoratet knyttet til økninger i satsen. Vi vil i det følgende ta opp noen problemstillinger som kan oppstå som følge av reduksjon mva satsen.

Når skal satsen reduseres?

Her er utgangspunktet at det i alle salgsdokument på områder med lav mva sats, skal beregnes mva med 6 % fra og med 1. april. Siden vedtaket først ble gjort av Stortinget den 31. mars, må man nok leve med at dette i praksis tar noe tid å korrigere i alle systemer. Det skal gjøres endringer en rekke steder. Alt fra de store standardiserte regnskapssystemenes faktureringsfunksjon til billettautomater på kollektivtransport omfattes av endringen.

Det er etter mval § 22-1 leveringstidspunktet som er styrende. Det betyr at for tjenester levert før 1. april skal fortsatt 12 % mva benyttes. I den grad det faktureres på etterskudd etter 1. april for leveranser levert før 1. april skal det altså faktureres med 12 % mva.

Det følger av mval § 11-4 (1) at beløp uriktig oppgitt som mva i salgsdokumentasjon skal innberettes og betales inn. Næringsdrivende som innkrever 12 % mva også etter 1. april, f.eks fordi de ikke har fått korrigert satsen i sine systemer, skal altså innberette og innbetale denne merverdiavgiften til staten.

Kan kjøper kreve at mva beregningen reduseres?

Dersom det uriktig er fakturert med 12 % mva etter 1. april oppstår spørsmål om kjøper kan komme og be selger om å få tilbake penger. Og kan i tilfelle selger korrigere avgiftsbehandlingen, men øke avgiftsgrunnlaget så salgsvederlag inkludert mva blir det samme?

Ved økning av mva-satsen fremgår det av § 22-1 (2) at dersom mva satsen økes etter avtale er inngått, men før levering, skal kjøperen dekke avgiftsøkningen. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse for avgiftsreduksjon. Hvorvidt kjøper har krav på at selger skal foreta en korreksjon og tilbakebetale for mye beregnet mva er dermed et spørsmål som kan oppstå.

Her må man se på hva som er avtalt mellom partene. I tilfeller med næringsdrivende kjøpere er det gjerne prisen eks. mva som er det sentrale. I slike tilfeller vil nok selger måtte strekke seg langt i å korrigere ovenfor kjøper om dette blir satt på spissen. I tilfeller hvor kunden er privatperson er det mer nærliggende å anse vederlaget inkludert mva som endelig, slik at dersom det gjøres en korrigering kan evt. selger heller øke beregningsgrunnlaget.

Fradrag for inngående mva på anskaffelser uriktig fakturert med 12 %

Finansdepartementet har i proposisjonen som ble lagt frem før det første vedtaket om reduksjon av mva sats uttalt at kjøper har en plikt til å be selger korrigere dersom det er fakturert med for mye merverdiavgift, og at kjøper ikke nødvendigvis har fradragsrett for mva fakturert med for høy sats.

Vi håper imidlertid skattekontoret vil ta til fornuft her, og ikke prioritere nekting av mva fradrag om man i en overgangsperiode etter regelendringen har fradragsført fakturaer med 12 % mva, selv om det skulle ha vært fakturert med 6 %. Dette er ikke tiden for å drive med millimetertolkning av regelverket, særlig ikke når ting vedtas og settes i verk så raskt.

Ytelser som er fakturert før 1. april men leveres etter

Innenfor områdene med lav sats er det tillatt med stor grad av forskuddsfakturering. F.eks vil utstedelse av periodebilletter på kollektivtransporten innebære at salgsdokument utsted før levering. Et annet praktisk eksempel er hotellovernattinger. Her er det tillatt å utstede salgsdokumentasjon på forskudd.

Etter mval § 22-1 skal mva beregnes etter den satsen som gjelder på tidspunktet for levering av ytelsen. Det vil i utgangspunktet si at for billetter og annet som er fakturert før 1. april, men levert helt eller delvis etter 1. april, skal mva grunnlaget reduseres.

Skattedirektoratet kom med en prinsipputtalelse den 16. desember 2015 knyttet til økning av mva sats. Her fremgår det at for billetter med varighet på inntil 30 dager kan mva satsen på faktureringstidspunktet benyttes. For billetter med lengre varighet er det leveringstidspunktet som styrer mva behandlingen. Det samme gjelder forhåndsbetalte inngangsbilletter til idrettsarrangement, sesongkort og lignende. Det medførte i praksis at den næringsdrivende i disse tilfellene måtte betale for «avgiftsøkningen» av egen lomme, for den perioden som gjaldt etter økningen. Å etterfakturere mva for sesongkort, kollektivbilletter osv. er neppe så praktisk.

Vi antar prinsippene som er lagt til grunn i disse overgangsreglene også vil legges til grunn ved reduksjon i avgiftsatsen. Forskjellen er imidlertid at for å kunne redusere avgiftsgrunnlaget må i utgangspunktet «feilen» rettes ovenfor kjøper, jf mval 11-4 (3) i tilfeller der retting gjøres før innlevering og betaling av oppgave.

Adgangen til retting etter beløpet er innberettet følger av skatteforvaltningslovens § 9-4 og tilhørende forskrift. Også etter denne bestemmelsen vil det i utgangspunktet stilles krav om at det er foretatt en retting ovenfor kjøper. Skattemyndighetene kan imidlertid vis det foreligger «særlige tilfeller» bestemme at krav om retting ikke kreves for den del av avgiften som ikke er veltet over på andre.

Finansdepartementet har her uttalt at dette bare gjelder der kjøper ikke har fradragsrett, og at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å rette ovenfor kundene. Videre må det anlegges en bred vurdering av hvor mye av merverdiavgiften som faktisk er veltet over på kunden, eller om det er den næringsdrivende som har lidt et tap med å fakturere for mye.

Et interessant spørsmål her vil være om næringsdrivende som har solgt årskort for 2020 kan be om en forholdsmessig reduksjon i utgående mva uten å rette ovenfor sine privatkunder.

Hvordan skal rapportering av utgående mva skje i praksis?

Her regner vi med skatteetaten snarlig vil være på ballen og forklare hvordan dette skal gjøres opp mot altinn. Selgere vil ha behov for å rapportere salg med både 12 % og 6 % mva for 2. termin. På fradragsiden er dette noe enklere i altinn, siden det er beløpet som oppgis. For de som har regnskapssystemer som er integrert med altinn må det nok gjøres en jobb fra systemleverandøren for å løse dette.

Avslutning

Etter Regnskap Norges oppfatning skaper det mye merarbeid og usikkerhet med endring av mva satsen på kort frist. Vi antar også at for mange næringsdrivende innenfor disse bransjene får dette begrenset effekt. Har man stengt hotellet, skianlegget, eller kinoen sin som følge av koronasituasjonen hjelper det ikke med redusert mva sats. I hvert fall ikke på kort sikt.

Vi håper derfor Skattedirektoratet vil komme på banen med en prinsipputtalelse hvor man kommer med pragmatiske måter å løse satsreduksjonen på. Herunder en anerkjennelse av at det tar noe tid å innrette systemer, og at man ikke vil prioritere detaljene her i kontrollarbeidet fremover.