Spørsmål om fartøy omfattes av fritaket for skolefartøy

Saken omhandler et eksempel på et fartøy hvor resultatet var avgiftsfri omsetning som skolefartøy etter merverdiavgiftsloven § 6-9 første ledd bokstav c.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

X AS har inngått kontrakt om bygging av et  kraftig, spesialbygget fartøy betegnet Daughter craft som skal benyttes til redning, forflytting av personell, beredskap og vakthold ved offshore petroleumsvirksomhet. Fartøyet er produsert i Norge av X AS og er nå under utprøving med planlagt overtakelse medio februar d.å.

En annen betegnelse på fartøyet er stor MOB-båt. Fartøyet har en største lengde på 12,43 meter, er godkjent for 24 personer og er utstyrt med to motorer tilknyttet vannjet-system som gir en toppfart på ca. 35 knop. Fartøyet er selvlensende og har et selvrettingsutstyr som kan koples inn dersom det kantrer. For øvrig er fartøyet utstyrt med avansert utstyr for navigasjon, posisjonering, radiokommunikasjon og nødradiopeiling. En daughter craft er kort sagt konstruert og utstyrt som en avansert redningsskøyte. Fartøyet vil ha et mannskap på tre bestående av båtfører, utkikker og førstehjelper, men kravet er at hele mannskapet skal kunne utføre samtlige oppgaver.

Begrepet "daughtercraft" blir brukt fordi båtene, som oftest, brukes som hjelpefartøy for standby-fartøy (datterfartøy). Det er opplyst at mange rederier har slike båter i drift. Båtene er for store og tunge (8 tonn) til vanlig utsetting fra plattform/andre fartøy, så det blir benyttet kraner som utsettingsredskaper.

X AS driver maritim sikkerhets- og beredskapsopplæring for skipsfarten og offshoresektoren. Elevene er mannskap og offiserer fra rederier nasjonalt og internasjonalt og fra offshoresektoren på norsk sokkel og i andre havområder. Fagplanene er utviklet av International Maritime Organization (IMO) og definert som IMO kursmodell. Det er en rekke medlemsland i IMO, herunder Norge. På bakgrunn av ulike hensyn er utdanningskravene som kommer fra IMO generelle og definert som minimumskrav. Det er opp til den enkelte flaggstat, som Norge, å stille ekstrakrav til kompetanse for å tilpasse kravene til det respektive lands behov. Det er Oljeindustriens Landsforening (OLF) som har utarbeidet fagplanen for den undervisningen X AS skal benytte fartøyet i. Fagplanen er utarbeidet for virksomheter knyttet til produksjon av olje og gass på norsk sokkel i henhold til kompetansekravene for betjening av fartøytypen ”daughter craft”. Kompetansekravene er opplyst å være meget krevende og fartøyene skal være i drift under alle værforhold hele året.

X AS har fått i oppdrag å utføre utdanningen etter fagplanen (OLF Fagplan for stor MOB båt grunnkurs). Det dreier seg om et 40 timers kurs som går over 5 dager basert på teori og praksis, med hovedvekt på praktiske øvelser om bord på fartøyet. Fagplanen omfatter myndighets- og bransjekrav, fartøyets utstyr og virkemåte (båt-teknisk), utsetting/oppheis av fartøyet, manøvrering, navigasjon, samband og kommunikasjon, søk og redning og førstehjelp. X AS anser denne  maritime opplæringen/undervisningen å være omfattet av unntaket for undervisningstjenester mv. i mval. § 3-5.

De viser i Deres brev til de sentrale skriv og uttalelser som foreligger om fritaket for skoleskip etter tidligere lov § 17 første ledd nr. 1 b.

Skattedirektoratets fellesskriv av 16. januar 1973 gjengir Finansdepartementets uttalelse av 4. januar samme år om den tidligere tollkrysseren ”Nordland” på 61 bruttoregistertonn, som ble benyttet som øvelsesfartøy for elever på bysselinjen og dekk/maskinlinjen på Sjøaspirantskolen. fartøyet hadde overnattingsmulighet for 22 personer og var utstyrt med bysse og spisemesse. Fartøyet ble ansett som et fritatt skoleskip.

I Skattedirektoratets meldinger Av 10/83 nr. 4 gjengis det fra Finansdepartementets uttalelse av 26. oktober 1982 om begrepet ”skoleskip”. Her viser departementet til et vedtak av 19. mai 1982 hvor et skip ikke ble ansett omfattet av unntaket og tilføyer:

”For å komme inn under fritaket i merverdiavgiftslovens § 17 må fartøyet således enten benyttes til yrkesrettet sjømannsopplæring som for eksempel ved sjøaspirantskolene, eller fartøyet må benyttes til sjømannsopplæring under fart i fjerne farvann tilsvarende den opplæring som er gitt om bord i ”Christian Radich” under tradisjonell bruk. Virksomheten om bord i skipet har et annet siktemål enn dette (leirskole, sosialpedagogisk sjøskole, valgfag i ungdomsskolen samt forskjellige oppdrag vedrørende etnologi og marinearkeologi). Departementet fastholder på den bakgrunn at skipet ikke kan anses som et skoleskip i relasjon til merverdiavgiftslovens § 17.”

Videre refererer Skattedirektoratet i melding Av 5/89 nr. 4.0 en sak hvor Finansdepartementet i en uttalelse av 4. august 1988 konkluderte med at et fartøy var omfattet av fritaket. Saken gjaldt et motorskip som ble brukt i undervisningen på en fylkeskommunal videregående skole. Undervisningen skjedde her i henhold til ”Fagplan for 1-årig grunnkurs, fiskerilinje, studieretning for fiskerifag av november 1983” som etter fartstid ga kystskippersertifikat med adgang til å føre passasjerskip inntil 100 brt. og andre skip inntil 200 brt. Videre ble det undervist i et videregående kurs som ga rett til å føre fiske- og fangstfartøy inntil 600 brt. Opplæringen varte vanligvis ett skoleår. I tillegg ble skipet brukt i forbindelse med halvårlig skipperkurs som ga sertifikat for å kunne føre fiske- og fangstfartøy inntil 1200 brt.

Endelig viser De til Finansdepartementets vedtak om å fritak for fartøy tilhørende KFUM Sjøkorps.

I tillegg til de nevnte sakene har Skattedirektoratet i brev av 9. juni 1994 vurderte en henvendelse om levering av en hurtiggående redningsbåt betegnet som MOB-båt, til en maritim skole som skulle benytte den i sikkerhetsopplæringen i sin undervisning. Båten var opplyst å være 9, 10 meter lang og sertifisert for inntil 10 personer. Skolen hadde flere klasser yrkesrettet sjømannsopplæring og sikkerhetsopplæringen var obligatorisk del av den offentlige fagplan. Skolen drev også tilsvarende sikkerhetsopplæring overfor elever ved en nærliggende sjøaspirantskole. Skattedirektoratet sa seg enig med fylkesskattekontoret som ikke fant at båten kunne anses som et skoleskip etter tidligere lov § 17 første ledd nr. 1 bokstav b. Fylkesskattekontorets begrunnelse var at båten ikke utelukkende var til opplæring med sikte på rekruttering til sjømannsyrket. Den kunne heller ikke anses til bruk i yrkesrettet sjømannsopplæring. Det ble vist til Finansdepartementets brev av 26. oktober 198, referert ovenfor.

Skattedirektoratet legger med henvisning til ovenstående til grunn at fritaket for skoleskip er begrenset til fartøy som enten benyttes slik de seilende skoleskipene ”Christian Radich”, ”Statsråd Lehmkuhl” og ”Sørlandet” når de benyttes i tradisjonell sjømannsopplæring under fart i fjerne farvann eller til yrkesrettet sjømannsopplæring som for eksempel ved sjøaspirantskolene eller tilsvarende. Det vises spesielt til Finansdepartementets uttalelser referert i Skattedirektoratets meldinger Av nr. 10/83 og nr. 5/89. Fritaket for fartøy til KFUM sjøkorps ble gitt med hjemmel i tidligere lov § 70 så tidlig som i 1973 og antas ikke å kunne tillegges særlig vekt ved tolkingen av fritaket for skolefartøy i dag.

Omhandlede daughtercraft redningsfartøy er av en annen størrelse og har et mer spesialisert bruksområde enn fartøyene behandlet i ovennevnte saker fra Finansdepartementet. Opplæringen fartøyet skal benyttes i er dessuten rettet mot elever som allerede er offiserer eller mannskap, hovedsakelig om bord på skip eller plattformer knyttet til petroleumsvirksomhet til havs. Fartøytypen og bruk ligger således nært opp til det faktum som ble presentert og vurdert ved Skattedirektoratets uttalelse av 9. juni 1994. Uten at det fremgår direkte av uttalelsen, kan den generelle formen begrunnelsen har, tyde på at skoleskip den gang ble antatt å være begrenset til fartøyer til bruk i generell rekruttering til sjømannsyrket eller til en tradisjonell og bredt anlagt yrkesrettet sjømannsopplæring. Fartøyer til mer spesialisert opplæring av sjøfolk, for eksempel manøvrering og bemanning av fartøyer for redning eller evakuering, synes ikke å ha blitt ansett omfattet av begrepet, selv om de faktisk ble benyttet i yrkesrettet sjømannsopplæring. Skattedirektoratet har kommet til at en slik forståelse av kravene til fartøyets bruk i yrkesrettet sjømannsopplæring ikke kan opprettholdes.

I Deres brev av 21. desember 2009 anføres bl.a.:

”I foreliggende tilfelle har fartøyet som vil anskaffes av X AS nettopp en beskaffenhet tilpasset den maritime opplæringen elevene pliktes å ha. Elevene tilegner seg opplæring i ”sjømannsferdigheter” som kreves for å betjene dette fartøyet. Opplæring i sjømannsferdigheter har i dag et noe annet og mer spisset innhold enn opplæringen hadde for 20-40 år siden, men ferdigheter med å kunne betjene dette fartøyet er sjømannsferdigheter i alminnelig forstand og i forhold til tidligere praksis. Virksomheten om bord i fartøyet og undervisningsopplegget er ikke innrettet mot noe annet enn yrkesrettet maritime ferdigheter, eksempelvis andre formål som omtalt av departementet i brev av 26. oktober 1982, hvor det vises til at ”Virksomheten om bord i skipet har et annen siktemål enn dette (leirskole, sosialpedagogisk sjøskole, valgfag i ungdomsskolen samt forskjellige oppdrag vedrørende etnologi og marinearkeologi).”

Videre vises det til brev av 18. januar 2010 fra X AS hvor det anføres bl.a.:

”Utdanningsbehovet og regelverket for offshoresektoren og maritim sektor går i betydelig grad over i hverandre. Fagplanene ved denne type undervisning er som nevnt særlig rettet inn mot bruk av redningsmidler og evakueringsutstyr, dette blant annet med bakgrunn i den spesialisering som har skjedd innen skipsfarten og offshorevirksomheten. Dette er en internasjonal utvikling innenfor det maritime miljøet, hvor norske virksomheter langt på vei er ledende. Undervisningen legges opp på en mest mulig maritim yrkesfaglig praktisk måte, noe som også er tradisjon innenfor norsk sjømannsopplæring. Faginnholdet er så nært som mulig knyttet opp til målgruppens arbeidsplass, jeg viser for øvrig til den vedlagte fagplanen.”

Under forutsetning av at den fremlagte fagplan oppfyller de obligatoriske krav til utdanning av mannskap som skal manøvrere fartøyer av denne type, finner Skattedirektoratet i det vesentligste å kunne slutte seg til disse anførsler. Vi finner således å måtte konkludere med at opplæringen må anses som yrkesrettet sjømannsopplæring i relasjon til de krav som i praksis er oppstilt for at fartøyer skal omfattes av fritaket for skolefartøy.

Under forutsetning av at fartøyet utelukkende skal benyttes til den skisserte opplæring eller tilsvarende, og X AS´ bruk av fartøyet i opplæringen er godkjent av skipsfartsmyndighetene, finner vi at omhandlede fartøy kan omsettes som avgiftsfritt skolefartøy etter merverdiavgiftsloven § 6-9 første ledd bokstav c.

KILDE: Skatteetaten, uttalelse av 9. februar 2010.