Streng tidsfrist for inngåelse av justeringsavtale

Høyesterett har slått fast at fristen for å inngå justeringsavtale samsvarer med fristen for å levere mva-meldingen for den mva-terminen overdragelse av kapitalvare skjer.

Justeringsreglene for mva fastslår at når fast eiendom som har vært gjenstand for påkostninger overdras (f.eks salg, fisjon, fusjon) utløser det samlet justering av fradragsført mva. Justeringsplikten kan overføres til mottaker av eiendommen på nærmere bestemte vilkår.

For å overføre justeringsplikten må det inngås av avtale mellom overdrager og mottaker. Avtalen må inneholde detaljert informasjon om eiendommen og hvilke fradrag som er gjort. Dette følger av mva-forskriftens kapittel 9.

Forskriften inneholder imidlertid ingen uttalt frist for når avtale må inngås. Skattedirektoratet har imidlertid hatt en klar oppfatning av fristen. Siden samlet justering skal gjøres på mva-meldingen for den terminen overdragelse skjer, for eksempel 10. desember om overdragelsen gjennomføres i september til oktober, må fristen for å inngå justeringsavtale være innen mva-oppgaven skal leveres.

Saken for Høyesterett

Saken som ble avgjort i Høyesterett 27. oktober 2020 gjaldt selskapet VS Stein AS. Selskapet ble som ledd i en utvidelse av et steinbrudd i Sandnes pålagt å utføre påkostninger på en fylkesvei. Siden arbeidene var til bruk i den avgiftspliktige virksomheten i steinbruddet ble kostnadene fradragsført løpende. Arbeidene utgjorde en kapitalvare. Ved ferdigstillelse av arbeidene ble kapitalvaren overtatt av Statens Vegvesen på vegne av fylkeskommunen.

Kapitalvaren ble overdratt til fylkeskommunen i juni 2015, mens justeringsavtale først ble inngått i november 2016. På bakgrunn av dette fattet Skatt vest vedtak i 2018 om samlet justering av inngående mva begrunnet med at avtalen ble inngått for sent.

VS Stein AS tok ut stevning mot vedtaket med den begrunnelse at det ikke finnes noen frist i lov eller forskrift om når avtalen må være inngått. Både Tingretten, og senere Lagmannsretten var enige med selskapet og opphevet vedtaket. Retten begrunnet dette med at en slik frist som skatteetaten tolker seg frem til må følge direkte av lov eller forskrift.

Resultat

Høyesterett kommer imidlertid at forskriftens ordlyd, med støtte i uttalelser fra Finansdepartementet og reelle hensyn, taler for at avtale om overføring av justeringsplikt må være inngått innen fristen for å levere mva-melding i den terminen overdragelsen skjer.

For orden skyld påpeker vi at justeringsavtale kan være nødvendig ved overdragelse av andre kapitalvarer enn fast eiendom også i tilfeller av avgiftsfri virksomhetsoverdragelse.

Det er altså fortsatt viktig å være påpasselig at justeringsavtale blir inngått når kapitalvarer overdras. Dette kan man ikke vente med.

Regnskap Norge mener

På bakgrunn av dommen benytter vi muligheten til å komme med vårt syn på problemstillingen. Regnskap Norge er på bakgrunn av de rettskildene som foreligger ikke overrasket over dommen. Dommen belyser imidlertid hvor uheldig regelverket på dette området er.

Regelverket utgjør en «felle» for de næringsdrivende. Ved overdragelse av fast eiendom må man være påpasselig med å sjekke om det er nødvendig å inngå avtale om overføring av justeringsplikt. Glemmer man dette kan det få svært negative konsekvenser.

Regnskap Norge mener på dette området det trengs en lovendring. Krav til justeringsavtale for å overføre justeringsplikt er i mange tilfeller en felle for de næringsdrivende. Vi mener at ved f.eks. fisjon og fusjon bør justeringsplikt automatisk overføres til overtaker av eiendommen, dersom ikke annet er avtalt.

I tilfeller hvor en leietaker påkoster en eiendom slik at det oppstår en justeringsplikt vil denne justeringsplikten etter mva-forskriftens § 9-3-6 overføres til til utleier når leieforholdet opphører. Utleier kan dermed etter bestemmelsen oppleve å ende med en justeringsplikt uten å kjenne til at denne er oppstått. Man kan imidlertid avtale seg bort fra dette, og mange leiestandarder inneholder en slik klausul. Bestemmelsen viser imidlertid at lovgiver har åpnet for at justeringsplikt kan overføres uten avtale i enkelte tilfeller.

I særlig fisjon- og fusjonstilfellene vil ny eier av kapitalvaren ha overtatt alle andre rettigheter og forpliktelser, og også sitte på tidligere eiers regnskapsmateriale. Det er derfor etter vår oppfatning ingen god grunn til at ny eier ikke også skal overta justeringsplikt automatisk.

For å ta et eksempel. En fabrikk som produserer matvarer eier sine egne lokaler. Fabrikken oppfører et nytt produksjonslokale for 100 millioner som fullt ut brukes i avgiftspliktig virksomhet. Bygget ble ferdigstilt 1. januar 2020. Mva fradragsføres i sin helhet med 25 millioner kroner.

30. juni 2020 fusjoneres produksjonsselskapet inn i morselskapet sitt. Virksomheten forsetter akkurat som før, men ingen husket på å inngå avtale om overføring av justeringsplikt mellom mor og datter.

Skatteetaten tar ut kontroll på siste mva-meldingen for produksjonsselskapet, og vedtar samlet justering av kr 23 750 000 på 3. termin 2018 som følge av at justeringsplikt ikke er overført.

Etter RNs oppfatning er dette urimelig og unødvendig. Her burde regelen vært slik at justeringsplikt ble overført automatisk. Så er det kun dersom bruken av fabrikken endres at justering utløses.

I eksempelet her ville morselskapet ha den fattige trøsten at antageligvis ville skattekontoret akseptert at justeringsrett ble overført, slik at fradraget kunne hentes opp igjen med 10 % i en 10 års periode fremover.