Røde flagg knyttet til driftsinntekter og varekostnader

Finansregnskapet er den viktigste informasjonskilden for eksterne beslutningstakere. Banker legger stor vekt på rapporterte resultatstørrelser og egenkapital i forbindelse med vurdering av selskapets kredittverdighet.

Del

Det samme gjelder potensielle investorer og eiere som ikke sitter i selskapets styre. Dessuten er finansregnskapet det viktigste beslutningsgrunnlaget for styremedlemmer i virksomheter som ikke utarbeider et driftsregnskap. Rapportering av regnskapstall er imidlertid påvirket av regnskapsregler, selskapets valg av prinsipper og en lang rekke skjønnsmessige estimater. Det er derfor meget viktig at brukeren av regnskapet er i stand til å forstå konsekvensene av selskapets vurderinger. Man ønsker med andre ord å vurdere kvaliteten på det som rapporteres, og identifisere eventuelle «røde flagg» som kan indikere at regnskapet bevist eller ubevisst er utformet slik at regnskapsbrukeren blir villedt. Med «røde flagg» menes sammenhenger og utviklingstrekk som avviker fra det normale over tid og i forhold til bransjemessige forhold.

Formålet med denne artikkelen er todelt. For det første er det å gi en generell beskrivelse av hva en regnskapskvalitetsanalyse omfatter. For det andre er formålet å gi en beskrivelse av «røde flagg» knyttet til driftsinntekter og varekostnader. Detter er viktige regnskapsposter for de aller fleste som driver forretningsvirksomhet. Det er klart at det finnes en lang rekke andre viktige regnskapsposter, men det vil føre for langt å diskutere i denne artikkelen. På et fremtidig NARF-kurs vil imidlertid forfatteren på et heldagskurs gjennomgå en sjekkliste som kan brukes til å identifisere «røde flagg» knyttet til de aller fleste regnskapsstørrelser som er kritiske i praksis. En slik sjekkliste er spesielt nyttig i forbindelse med å avdekke og vurdere de valg som er lagt til grunn i rapporteringen. Dette kan også være et redskap som kan brukes til å avdekke beviste forsøk på å villede regnskapsbrukeren.

Regnskapskvalitetsanalyse

Kritiske regnskapsstørrelser

En kvalitetsanalyse av regnskapet starter med å identifisere kritiske regnskapsstørrelser. For en entreprenørvirksomhet som inntektsfører anleggskontrakter i takt med fremdriften (altså løpende avregningsmetode), vil estimeringen av fullføringsgraden opplagt være en kritisk størrelse. Vurdering av kritiske størrelser i regnskapet krever opplagt inngående kunnskap om bransjen og markedsforståelse. Mange regnskapsbrukere har imidlertid en tendens til å glemme dette. Dersom man tar utgangspunkt i virksomhetens konkurransesituasjon, vil man også få innsikt i dagens og forventet fremtidig konkurransesituasjon. På denne måten kan man skaffe seg kunnskap om graden av rivalisering i bransjen, identifisere sterke og svake sider i forhold til konkurrentene samt en oversikt over hvilke muligheter som foreligger og en kvalifisert oppfatning av potensielle markedstrusler. Dette er nyttig informasjon som kan brukes for å danne seg et bilde av hva forventet fremtidig lønnsomhet, og ikke minst et mer nyansert beslutningsgrunnlag enn bare det som står å lese i årsrapporten til selskapet.

 Fleksibilitet og estimater

Det neste som man bør undersøke i en kvalitetsanalyse, er graden av fleksibilitet. Dette betyr at man bør vurdere om det er muligheter til å velge ulike regnskapsprinsipper. Små virksomheter iht. regnskapsloven § 1-6 har muligheter til å velge mellom full eller variable tilvirkningskost. Dersom ferdigvarelageret til en produksjonsbedrift øker i en periode, vil det rapporterte driftsresultatet bli større ved bruk av full tilvirkningskost enn variabel kost. Dette skyldes at faste kostnader overføres til neste periode ved bruk av full tilvirkningskost, mens behandles som en periodekostnad ved bruk av variabel kost. Det er naturligvis ikke tillatt å skifte vurderingsmetode fra periode til periode, dog er poenget at muligheten til å velge ulik metode gir en opsjon til å påvirke det rapporterte driftsresultatet.

Et annet eksempel er sikringsbokføring. Som kjent mener mange at det ikke er en plikt etter god norsk regnskapsskikk å anvende sikringsbokføring når kravene er oppfylt (siden vi har et grunnleggende regnskapsprinsipp om sikring, er forfatteren ikke enig i at det foreligger en valgmulighet). Hvis en eksportbedrift f.eks. sikrer neste års budsjetterte omsetning uten å velge sikringsbokføring, vil neste års rapporterte omsetning være lavere enn med sikring når faktisk valutakurs er lavere enn sikringskursen (differansen dukker i stedet opp som positiv agiogevinst under finansposter). Mer generelt er det alltid viktig å undersøke om selskapet har en tilstrekkelig god nok sikringsstrategi, gitt at de faktisk er eksponert for valutarisiko (typisk når de har hovedvekten av kostnadene i en valuta og omsetningen i en annen valuta). I motsatt fall eksponeres selskapet seg for unødvendig stor risiko. Dette kan være spesielt kritisk for selskaper som har svak lønnsomhet og en lav egenkapital.  

En evaluering av valgte prinsipper vil naturligvis ikke være fullstendig før man også har identifisert kritiske skjønnsmessige estimater. Det er nevnt at estimert fullføringsgrad er en kritisk størrelse for entreprenører. Andre eksempler på poster som krever at det utøves skjønn er avskrivninger, immaterielle eiendeler, avsetninger, pensjonsforpliktelser og andre usikre forpliktelser. Det kan nevnes i forbindelse med immaterielle eiendeler at det er mye som tyder på at veletablert selskaper med god økonomi og tilfredsstillende egenkapital har en tilbøyelighet til kostnadsføre så mye som mulig av immaterielle investeringer. Selskaper som er i etableringsfasen med lite egenkapital, har på den annen side en tilbøyelighet til å balanseføre mest mulig at denne type investeringsutgifter. Dette henger sammen med at slike selskaper har et behov for å vise best mulig resultater for å tiltrekke nye investorer samt lånebetingelser ofte er nært knyttet til om balanseført egenkapital er tilstrekkelig.

 Regnskapsstrategi og informasjonskvalitet  

Kvalitetsanalyse av regnskapet innebærer også vurdering av selskapets regnskapsstrategi og informasjonskvalitet. Det første er knyttet til en vurdering av om virksomhetens strategi fungerer. For et hotell med høy standard, vil man i motsetning til et hotell med lav standard forvente høyere vedlikeholdskostnader og kortere avskrivningstid. Det sentrale er å vurdere om disse forventningene er reflektert i finansregnskapet til hotellet. Når informasjonskvalitet vurderes, er det sentrale å undersøke om notene gir tilstrekkelig god nok informasjon. Den viktigste informasjonen finnes i mange tilfeller i notene. Det er imidlertid trist å notere at notene til mange selskaper, selv børsnoterte, har en tendens til å bli en oppsummering av selvsagte ting og mer eller mindre sitater fra regnskapsstandarder. Dette gjelder primært prinsippnoten, men helt klart også andre noter. I følge regnskapsloven er det kun noen få noter som er obligatoriske, mens man ellers kun skal innarbeide vesentlig noteinformasjon. Man skal derfor ikke ta med unødvendige detaljer og uvesentlige forhold. Hvis dette likevel gjøres, er det ofte fort gjort å miste oversikten og overse det som virkelig er viktig for å bedømme selskapet (f.eks. ikke balanseførte garantier).

 «Røde flagg» - hvorfor?

Det viktigste i en kvalitetsanalyse er å forsøke og identifisere «røde flagg». Med «røde flagg» menes sammenhenger og utviklingstrekk som avviker fra det normale over tid og i forhold til bransjemessige forhold. Avvik fra det normale kan indikere at regnskapet bevist eller ubevist er utformet slik at regnskapsbrukeren blir villedt. For uten «røde flagg» knyttet til konkrete regnskapsposter, er det vanlig å trekke frem en del generelle «røde flagg». Disse er brudd på lånebetingelser (såkalte «covenants» problemer), svake styrer, skifte av revisor, ikke «normale» revisjonsberetninger, komplisert selskapsstruktur og uklare eller unødvendig kompliserte noter. Dette er situasjoner som det har vist seg at regnskapsprodusenten har insentiver til å forsøke å «pynte» på de rapporterte regnskapstallene.

For at Finance Credit skulle oppfylle sine krav til egenkapital ovenfor sine bankforbindelser, ble regnskapet kraftig manipulert ved bl.a. fiktive inntekter og manglende tapsføring. Et svakt styre i Nedre Romerike Vannverk bidro helt klart til at adm. direktør fikk muligheten til unndragelse av millionbeløp og samtidig dekke over dette i mange år. Det ble registrert betydelige fiktive kostnader til selskap som adm. direktør og/eller nærstående var eier i. Man forsøkte deretter å skjule omfanget av de fiktive kostnadene ved å overvurdere inntektene. En unormal lav fortjeneste ville fort medført en del spørsmål og aktualisert en intern granskning.

Overraskende skifte av revisor og ikke «normale» revisjonsberetninger er velkjente «røde flagg». Det samme gjelder uoversiktlige og unødvendige kompliserte noter. Det var vanskelig eller umulig å lese ut fra notene til Finance Credit at en stor andel av selskapets inntekter var knyttet til interne transaksjoner. En uoversiktlig selskapsstruktur gir dessuten økt mulighet for ledelsen til å føre regnskapsbrukeren bak lyset. I konsernregnskapet skal man riktig nok vise konsernet som en økonomisk enhet, men en uoversiktlig struktur øker muligheten til opportunistisk rapportering ved f.eks. at urealiserte transaksjoner i konsernet med betydelig fortjeneste ikke blir eliminert. Igjen kan Finance Credit trekkes frem som et eksempel, idet selskapsstrukturen var så komplisert og uoversiktlig at dette bidro til økt risiko og redusert informasjonskvalitet. Det ble vanskelig for både banker og revisor å kontrollere det som ble rapportert i finansregnskapet.

 Driftsinntekter og varekostnader

Når man skal vurdere driftsinntektene og varekostnaden til et selskap, bør man starte med å analysere lønnsomhet i forhold til konkurrentene. Siden man i første rekke er opptatt av selskapets hovedaktivitet og den langsiktige lønnsomheten, er det viktig at man forsøker å identifisere og trekke ut regnskapsposter som er unormale. Andre inntekter kan være et eksempel på en resultatpost som er unormal, f.eks. som følge av gevinst ved salg av bygninger og andre driftsmidler. Det er viktig å understreke at unormale poster ikke må forveksles med det som tidligere ble kalt for ekstraordinære poster. Dersom selskapet har en lønnsomhet etter korreksjon for unormale regnskapsposter som avviker vesentlig fra konkurrentene, vil dette være et «rødt flagg» som må undersøkes nærmere for å finne en plausibel forklaring på lønnsomhetsforskjellen. I motsatt fall er det mye som tyder på at enten inntektene er overvurdert eller kostnadene for lave.

En forklaring kan være at inntektene er feil målt eller manipulert. Det finnes et stort antall måter å overføre inntekter mellom regnskapsperioder. Man skiller vanligvis mellom for tidlig registering av inntekter og fiktive inntekter. For tidlig inntektsføring kan finne sted ved at man registrerer inntekten før oppdraget er ferdigstilt, f.eks. «up-front» inntektsføring av langsiktige kontrakter. Inntektene kan også bli manipulert ved at de registreres uten at det er sannsynlig at kjøper vil være i stand til å gjøre opp forpliktelsen og registering av fiktive inntekter uten at det reelt sett foreligger inngåtte avtaler. Det «røde flagget» på for tidlig bokføring av inntekter og/eller fiktive inntekter er at kundefordringene øker mer i prosent enn det omsetningsveksten skulle tilsi, dvs. redusert omløpshastighet. Forklaringen på dette kan naturligvis også ligge i lengre kredittider og manglende tapsavsetning. Dette er i seg selv et «røde flagg». Det er også viktig å være oppmerksom på at når kundefordringene øker unormalt mye i forhold til omsetningen, så vil det gjerne også være slik at kontantstrøm fra drift ikke henger sammen med driftsresultatet. Dette kan indikere feilaktige eller manipulerte kundefordringer, og et «rødt flagg».

Fiktive inntekter stod sentralt i rettssakene mot Johannes Lunde systemet, Fast, Sponsor Service og Finance Credit. I følge dommen fikk Sponsor Service på grunnlag av resultater som ikke var reelle og en overvurdert balanse, lån og kreditter på omkring MNOK 350. På slutten av 1990-tallet, var riktig nok inntektsføringen i tråd med opptjeningsprinsippet, men etter hvert ble flere og flere ikke inngåtte avtaler inntektsført. Det var nok at en kontrakt var en mulighet. Dokumentasjonen var både primitiv og fremstod som håndskrevne notater. I dette tilfellet var det «røde flagget» en betydelig økning i kundefordringene – langt større enn det omsetningsveksten skulle tilsi. Det var også slik at kontantstrøm fra drift ikke hang sammen med selskapets driftsresultat.

Dersom varelageret er overvurdert, vil varekostnaden være for lavt og driftsresultatet for høyt. Manglende nedskrivning til virkelig verdi som følge av ukurans eller fall i markedspriser er den vanligviste årsaken til overvurdering av lageret, men kostnader kan også overføres til en senere periode ved at man tilordner en del av periodens kostnader til varelagerets anskaffelseskost. Det «røde flagget» knyttet til overvurdert varelager er at det øker mer i prosent enn økningen i varekostnad, dvs. redusert omløpshastighet. Dette bør også ses i sammenheng med konkurrentenes marginer. Redusert omløpshastighet kombinert med bedre marginer (eventuelt mindre nedgang) enn konkurrentene, vil forsterke behovet for å undersøke om varelageret er overvurdert. En mulig forklaring på redusert omløpshastighet kan naturligvis ligge i at lageret øker som følge av sviktene omsetning. På den annen side er dette i seg selv et «rødt flagg» som kan indikere fremtidige lønnsomhetsproblemer. Dette er meget viktig å fange opp på et tidligst mulig tidspunkt, slik at man kan iverksette tiltak så raskt som mulig for å bedre selskapets lønnsomhet.

 Transaksjoner med nærstående    

I Finance Credit ble det som allerede påpekt inntektsført fiktive inntekter. På den annen side var effekten langt større av at det ble inntektsført betydelige beløp knyttet til «management fee» fra nærstående selskap som neppe på noen tidspunkt var i stand til å kunne gjøre opp sine forpliktelser. Man «skapte» inntekter gjennom ikke reelle «management fees». Videre må det nevnes at det som var forretningsmodellen til Finance Credit var å kjøpe opp forfalte fordringer. Når disse ble anskaffet, ble fordringene gjerne skrevet opp til pålydene og verdiøkningen ble klassifisert som driftsinntekter. Misligholdte fordringer ble ikke tapsført. Igjen var det «røde flagget» en kraftig økning i kundefordringene og et driftsresultat som ikke henger sammen med operasjonell kontantstrøm. Basert på det manipulerte regnskapet ble norske banker villedet til å gi lån og kreditter på omkring 1,5 milliarder kroner. Det må tilføyes at Finance Credit manipulerte reviderte regnskapstall og noter. I noen tilfeller ble til og med revisjonsberetningen manipulert.

 Transaksjoner med flere elementer

La oss illustrere problematikken ved transaksjoner med flere elementer med et eksempel fra IT-bransjen hvor et selskap selger «pakker» av programvare, tidsbegrensede lisenser og brukerstøtte som leveres over fire år. Inntekten knyttet til salg av programvaren er opptjent når installasjonen er ferdig. Den tidsbegrensede lisensen kan også inntektsføres på samme tidspunkt hvis det er snakk om salg av rimelig standard lisenser og kunden ikke har rett til å heve kjøpe under normale omstendigheter. Siden brukerstøtten enda ikke er levert, vil dette være en uopptjent inntekt på transaksjonstidspunktet. For å fordele inntekten mellom de tre elementene, vil man vanligvis ta utgangspunkt i prisen på individuelle salg. En eventuell rabatt skal fordeles forholdsmessig mellom elementene. Det som er poenget med dette eksemplet er at det finnes en rekke vurderinger. Man vil kunne overvurdere inntektene ved å undervurdere uopptjent inntekt. Alternativt oppnås samme virkning ved undervurdering av verdien på brukerstøtten. I slike tilfeller vil det være et «rødt flagg» hvis uopptjent inntekt i prosent av omsetningen er lavere enn tidligere år og det som er vanlig i bransjen. Det må understrekes at det kan være store variasjoner i praksis.

 Garantier og reklamasjoner 

For de fleste virksomheter vil det være ulike forpliktelser knyttet til deres salgsaktivitet. Anta at en båtprodusent på Sørlandet seler fritidsbåter med tre års garanti mot produksjonsfeil. Det vil for denne produsenten være nødvendig å foreta en avsetning basert på erfaringstall. Denne avsetningen vil naturligvis være mer eller mindre skjønnsmessig, og det er risiko for at driftsresultatet blir for høyt som følge av at avsetningen er for lav. Et «rødt flagg» vil være at denne avsetningen i prosent av selskapets produksjonskostnader er lavere enn tidligere år og det som er vanlig i bransjen. Det er også grunn til å understreke som allerede påpekt at hvis selskapets lønnsomhet avviker ikke uvesentlig fra hva som er vanlig i bransjen, så vil dette også være et «rødt flagg» som bør undersøkes nærmere.

Det er også grunn til å advare mot selskap som velger å avsette mer enn det de forventer i fremtidige forpliktelser. Dette er for det første i strid med god regnskapsskikk, idet dette skaper skulte reserver som på et senere tidspunkt kan misbrukes. Når slike skulte reserver en gang i fremtiden reverseres uten at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette i noter eller andre steder i regnskapet, vil dette kunne være forklaringen på at selskapet fremstår som mer lønnsomt enn sine konkurrenter. Det er derfor all grunn til å advare mot en praksis hvor det gjennomføres overdrevne avsetninger. I praksis er det ikke uvanlig å se at man reverserer slike avsetninger i perioder for markedet er fallende og selskapet har problemer med lønnsomheten. Dette kan medføre at styret får inntrykk av at problemene er mindre enn det som faktisk er tilfellet, og at det iverksettes lønnsomhetsforbedringstiltak for sent.

 Avslutning

Det sentrale i artikkelen er å drøfte «røde flagg» knyttet til driftsinntekter og varekostnader. Selskapets marginer må først og fremst alltid vurderes i forhold til hva som er vanlig i bransjen. Hvis man ikke klarer å forklare lønnsomhetsforskjeller, er dette et «rødt flagg». Et annet «rødt flagg» knyttet til driftsinntektene (varekostnaden) er at kundefordringene (varelager) vokser mer enn omsetningsveksten (varekostnaden) skulle tilsi, samt at kontantstrøm fra drift ikke henger sammen med inntektene (utgiftene). En økning i kundefordringer (varelager) kan også være en indikasjon på lengre kredittider (lagringstid) og manglende tapsavsetning (nedskrivning for ukurans). Det er viktig å rette fokuset mot transaksjoner med nærstående alltid er beheftet med høy risiko. Dersom fordringene vokser unormalt mye, kan forklaringen være at det er inntektsført transaksjoner med nærstående som ikke er reelle. Det er også viktig å være oppmerksom på om selskapet har tilstrekkelig avsetninger knyttet til garantier, reklamasjoner ol.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs