Slik sikrer du virksomheten mot store valutatap

Med historisk lav styringsrente, lav oljepris og svake utsikter for norsk økonomi, er den norske kronen nå svakere enn på mange år. Sammenliknet med mange andre land har Norge en høy andel av både eksport og import. Derfor påvirker kronekursen store deler av norsk næringsliv.

Del

 - Fra en situasjon i 2011 og 2012 hvor den norske kronen var svært attraktiv å investere i, har vi siden i fjor høst sett at utlendingene rømmer den norske kronen. Sannsynligvis vil kronen styrke seg igjen på et tidspunkt, men det forutsetter en vesentlig høyere oljepris enn vi har i dag. Mest sannsynlig vil oljeprisen holde seg på et lavt nivå i lang tid, og da vil det også ta lang tid før kronen kommer tilbake, sier sjefanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets.

 Den kraftige kronesvekkelsen slår svært forskjellig ut for henholdsvis import- og eksportbedriftene.

Gunstig for eksportørene

For eksportørene er kronesvekkelsen gunstig. En stadig lavere kronekurs har bidratt til at disse bedriftene nå øker sin konkurransekraft i forhold til utenlandske konkurrenter. I tillegg til olje og gass eksporterer Norge blant annet aluminium, plattformer, skip, maskiner og fisk. Dette er bransjer og næringer som omfatter noen av de største virksomhetene i landet. Det er med andre ord særlig store virksomheter, samt turistnæringen, som tjener på en svak krone.

Importbedriftene er taperne

For importbedriftene er situasjonen stikk motsatt. For dem betyr en svak kronekurs at marginene reduseres, eller i verste fall bortfaller – med mindre de har vært påpasselige med å valutasikre på forhånd. Blant importbedriftene finnes det et mye større innslag av SMB-bedrifter enn blant eksportørene. Det betyr at mange små og mellomstore bedrifter får økte kostnader når kronen svekker seg.  På litt lengre sikt kan sannsynligvis en del importbedrifter få dekket inn de økte valutakostnadene ved å øke prisene til sine kunder igjen - så lenge også konkurrentene er importører og har de samme valutakostandene. På kort sikt er det imidlertid utfordrende å hente inn de økte valutakostnadene.

 - Mange bedrifter har allerede inngått bindende prisavtaler med sine kunder, og da er det vanskelig å velte valutakostnadene over på kundene på kort sikt, sier sjefanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets.

Anbefaler valutastrategi

For å redusere valutarisikoen anbefaler Eek-Nielsen alle bedrifter som handler med utlandet, uansett om de er eksportører eller importører, å etablere en valutastrategi. Før bedriften etablerer en slik strategi bør den ha oversikt over hvor store svingninger i valutaen bedriften kan tåle før det får alvorlige følger for bedriftens inntjening. Typisk vil en bedrift med langsiktige kontrakter og små marginer være mer sårbar for svingninger i valutakursene enn bedrifter med kort horisont og store marginer.

 De mest vanlige måtene å sikre seg på er å inngå valutaterminkontrakter eller kjøpe valutaopsjoner. I tillegg finnes det en rekke andre valutainstrumenter man kan kombinerefor å redusere eller øke risikoeksponeringen.

 Kjøp av valutaterminer reduserer risikoen 

Hvis man har et forfall i fremmed valuta for eksempel tre måneder fram i tid, så er den enkleste formen for valutasikring å kjøpe den valutaen man trenger til spotkurs (dagens kurs) og la valutaen bli stående på valutakontoen fram til forfall. I et tøft marked er det imidlertid få bedrifter som binder opp likvide midler på denne måten mange måneder før forfall.

 I stedet kan bedriftene velge å kjøpe valuta terminer. En terminforretning er en bindende avtale mellom banken og kunden om kjøp eller salg av et valutabeløp på et fremtidig tidspunkt, men til dagens kurs. Terminkursen, som kunden skal betale på forfallstidspunktet, settes sammen av spotkursen på det tidspunktet avtalen ble inngått samt et rentetillegg.

 Valutaterminer er en bindende forretning for begge parter. Derfor skal man heller ikke sikre seg for stor del av omsetningen for langt fram i tid. Kursutviklingen kan også gå andre veien, og da er man bundet til å betale mer for valutaen enn den koster i spotmarkedet. - En valutastrategi mange bedrifter benytter seg av, er å sikre for eksempel 100 prosent av valutaen man trenger de første tre månedene, 40 prosent av valutaen man trenger de påfølgende månedene og for eksempel 10 prosent av valutaen man trenger om ett eller to år. Hvor mye man sikrer og hvor lange perioder man benytter seg av, vil variere etter bransje og marked, men i utgangspunktet er dette en strategi som sikrer bedriftene til en viss grad. Samtidig gir den bedriftene fleksibilitet til å handle, for eksempel ved å varsle kundene om prisforhøyelser. Med en slik strategi er bedriftene ikke avhengige av valutaeksperter for å «time» valutahandlene, sier Eek-Nielsen.

Valutaopsjoner

En valutaopsjon kan være et aktuelt alternativ til valutaterminer i de tilfellene man ikke vet hvor mye fremmed valuta man trenger på et aktuelt tidspunkt – for eksempel ved en potensiell fremtidig kon traktinngåelse. Blir det ingen kontrakt, og man ikke har bruk for opsjonen, så lar man bare være å benytte seg av den.

 - Når det gjelder valutaopsjoner må man imidlertid betale en premie uansett om man benytter opsjonen eller ikke. Hvor stor denne premien vil være kan variere mye, alt etter markedsforhold, hvilken vekslingskurs man velger og tid fram til opsjonen forfaller, sier Eek-Nielsen.

 Valutagevinster er skattepliktig inntekt

Når det gjelder kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, sier skatteloven § 14-4 at regnskapslovgivningens regler om vurdering etter kursen ved regnskapsårets slutt, skal legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap. Når det gjelder langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta skal de for bokføringspliktige virksomheter vurderes etter følgende regler:

 * Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet.

 * Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptak.

* Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.

 En terminforretning, som er en bindende avtale om kjøp eller salg av valuta på et fremtidig tidspunkt, innebærer ikke noen valutagevinst eller -tap i skattemessig forstand. Renten kunden betaler i terminforretningens løpetid er imidlertid fradragsberettiget på vanlig måte.

 Gevinst eller tap på en valutaopsjon, som gir virksomheten rett til å kjøpe eller selge et avtalt valutabeløp til en på forhånd avtalt vekslingskurs, er henholdsvis skattepliktig eller fradragsberettiget etter reglene om kortsiktige eller langsiktige fordringer, avhengig av løpetiden på fordringen.

Artikkelen er hentet fra Regnskap & Økonomi utgave 3-2015

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs