Tøff jakt på kapital for gründere og SMB

På de følgende sidene presenterer vi både offentlige og private aktører som kan bistå både gründere og etablerte SMB-bedrifter. Virkemiddelapparatet spenner vidt, men når det kommer til finansiell støtte ligger listen høyt. Har man en unik idé med et potensial til å kunne kommersialiseres er det likevel ikke umulig å få bistand. I 2015 ble det via Statsbudsjettet bevilget 5,5 milliarder kroner i såkalt horisontal budsjettstøtte. Det vil si støtte som ikke er øremerket spesielle næringer, som for eksempel jordbruk eller skipsfart. Støtten fordeles på områder som FoU, SMB og miljø/energi. I tillegg kommer privat kapital via blant annet såkornfond.

Del

I utgangspunktet er det forbudt for det offentlige å gi økonomisk støtte til bedrifter. Dette følger av EØS-avtalen, hvor Norge har forpliktet seg til å legge til rette for konkurranse på like vilkår i EUs indre marked, som Norge er en del av.

I avtalen er det imidlertid gjort flere unntak fra forbudet. Dette gjør det mulig for myndighetene til en viss grad å bistå gründere og etablerte SMB-bedrifter. Blant annet finnes en bestemmelse i avtalen om at det offentlige kan tildele inntil 200 000 euro i såkalt bagatellmessig støtte til et foretak over en flytende treårsperiode. I tillegg finnes det også flere forhåndsgodkjente støtteformål, som for eksempel regional investeringsstøtte, investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter, støtte til forskning og utvikling og miljørelatert støtte.

Næringshager og etablerertjenester

I Norge er hovedansvaret for det offentlige virkemiddelapparatet tillagt innovasjon Norge. For å nå målgruppen, det vil si gründere og nyetablerte bedrifter, samarbeider innovasjon Norge med et omfattende nettverk av næringshager og etablerertjenester rundt om i Norge.

Et typisk eksempel på en slik samarbeidspartner er etablererservice Østfold som er et fylkeskommunalt lavterskeltilbud som skal stimulere til økt entreprenørskap, øke antall bedriftsetableringer og bidra til at det etableres flere levedyktige bedrifter i fylket.

- Vår viktigste oppgave er å formidle kunnskap og kompetanse til de som ønsker å etablere nye virksomheter, enten det er snakk om en personlig gründer eller en etablert bedrift som ønsker å satse på noe nytt. Vi har utstrakt kjennskap til virkemiddelapparatet og kan veilede etablererne om hvilke ordninger som finnes, hvordan de bør gå fram og hvor de eventuelt kan søke ytterligere kompetanse eller støtte for å få satt planene ut i livet, sier Carsten a. Sørlie, daglig leder og rådgiver i Østfold Bedriftsenter as, som driver etablererservice Østfold på vegne av fylkeskommunene.

Han anbefaler at alle som ønsker å etablere ny virksomhet benytter seg av veiledningstilbudene som finnes i alle fylker.

- Det kan være god investering både hva gjelder tid og penger. En tilbakemelding vi ofte får fra gründere er at rådene de fikk, bidro til at de unngikk å gjøre en del feil som andre virksomheter har gjort før dem, sier Sørlie.

 Gratis rådgivning

Som et starttilbud til potensielle etablerere i fylket har etablererservice Østfold bygget opp et nettverk av gode hjelpere i form av fagpersoner som advokater, revisorer og regnskapsførere som kan bistå gründerne i startfasen.

 - Det er ingen terskel for å komme til oss, og hvis det er meningsfylt å gå videre får hver gründer fire timer med gratis rådgivning fra oss, sier Sørlie, som med tretti års erfaring fra bedriftsrådgivning har hjulpet mange gründere videre.

- Vi anbefaler for øvrig alltid at oppstarts bedriftene tar kontakt med autoriserte regnskapsførere. Regnskapsførerne er viktige fagpersoner for gründerne, understreker Sørlie.

Finansiering

Selv om rådgivningstilbudet favner bredt legger Sørlie ikke skjul på at nåløyet er trangt for dem som også søker finansiell støtte til å få satt ideer ut i livet.

- spesielt i et fylke som Østfold, som ikke kommer inn under ordningen for distriktutviklingsmidler, er tilgangen til tilskudd og annen finansieringsstøtte fra det offentlige svært begrenset. Mange av de som kontakter oss har forhåpninger om finansiering, for eksempel via såkornfond eller private equity, men her er terskelen mye høyere enn mange tror. Både de halvstatlige såkornfondene og private equity-selskapene går i de aller fleste tilfeller først inn i virksomhetene når de er kommet så langt i utviklingssyklusen at de har bevist at de er levedyktige. Investorene krever en rimelig sikkerhet for at de får avkastning på midlene de skyter inn, understreker Sørlie.

For å øke den regionale tilgangen på denne typen kapital har derfor Østfold fylkeskommune vedtatt å etablere et eget regionalt såkornfond. Slike regionale såkornfond jobbes det med å få etablert også flere andre steder i landet.

Den desidert viktigste offentlige finansieringskilden for gründerne er likevel etablerertilskudd fra innovasjon Norge.  Hvis det er mindre enn tre år siden bedriften ble registrert og den samtidig har vekstambisjoner med utgangspunkt i en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet, kan den søke om etablerertilskudd på mellom 50.000 og 100.000 kroner til markedsavklaring.

- etablerertilskudd er et tilbud som ikke er begrenset til dem som satser som gründere for første gang. Hvis en etablert virksomhet har en forretningsidé som oppfyller kravene kan den etablere et datterselskap som kan søke på samme måte som andre. Kravet er at innovasjonsvirksomheten må være organisert i et foretak med eget organisasjonsnummer, sier Sørlie.

Det settes imidlertid strenge krav. I et gjennomsnittsår startes det opp cirka 50 000 nye bedrifter i Norge. Kun en brøkdel av disse, i overkant av 1000 gründere hvert år, får støtte fra innovasjon Norge i oppstarten.

Ingen finansiell støtte til levebrødsetableringer

Hvis ikke bedriftsetablererne har en nyskapende idé med utviklingspotensial eller kommer inn under ordninger for distriktsutvikling, er de i all hovedsak avhengig av selv å finansiere virksomheten via private lån eller andre finansieringskilder enn det offentlige.

- Dette gjelder særlig såkalte levebrødsetableringer, som tradisjonell handel, frie yrker og håndverksbedrifter. Selv om det ofte kan ligge et vekstpotensial i disse bedriftene er det på grunn av konkurranseaspektet, i forhold til allerede etablerte bedrifter, få muligheter for det offentlige å gi økonomisk støtte. Det kan likevel være snakk om gode ideer til bærekraftige virksomheter, og flere ganger har vi motivert de som søker råd hos oss til å tenke større enn de kanskje gjorde i utgangspunktet, hvis de først ønsker å satse, sier Sørlie.

 Ikke alle bør satse

Det finnes imidlertid også eksempler på at det kan være smart for noen potensielle gründere å legge planene til side, i hvert fall i første omgang.

- kunnskap er viktig uansett om man satser eller ikke. Vi har hatt mange på besøk hos oss som lurer på om de skal starte sin egen virksomhet, men som etter å ha fått vite mer om hva det faktisk innebærer å etablere og drive en bedrift, har konkludert med at det ikke er noe for dem likevel, sier Carsten a. Sørlie.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs