Global Reporting Initiative – en kort innføring

Å rapportere godt på bærekraft vil kunne bli et konkurransefortrinn. Om ikke lenge vil det også være et krav. Hvordan skal virksomhetene rapportere?

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Det finnes flere standarder i markedet på rapportering av bærekraft. Den mest kjente er GRI – Global Reporting Initiative. Her ser vi nærmere på hva bærekraftsrapportering etter GRI innebærer for virksomhetene.

FNs 17 bærekraftsmål har løftet bærekraftig utvikling globalt. Flere og flere virksomheter ønsker å bidra til bærekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Felles språk for bærekraft

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås. Standardene er utformet for å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjon om de påvirkningene virksomhetene har på omgivelsene. Dette vil igjen muliggjøre større åpenhet og ansvarliggjøring for virksomheter.

Informasjonen som blir gjort tilgjengelig gjennom bærekraftsrapportering gjør at interne og eksterne interessenter kan danne seg meninger og ta informerte beslutninger om en virksomhets bidrag til målet om en bærekraftig utvikling.

GRI-standardene er bygget opp hierarkisk med to hovedkomponenter:

  1. Universelle standarder (GRI-1XX)
  2. Temaspesifikke standarder:
    1. Økonomi (GRI-2XX)
    2. Miljø (GRI-3XX)
    3. Sosiale forhold (GRI-4XX)

Standardene inneholder krav, anbefalinger og veiledninger til dem som skal rapportere på sine forhold. Universelle standarder må overholdes, mens temaspesifikke standarder velges etter virksomhetens art og påvirkning.

Rapporteringens omfang 

Bærekraftsrapportering kan skje i egen rapport eller som en integrert del av virksomhetens finansielle rapportering. Uansett form må det foreligge en GRI-indeks for at interessentene enkelt skal kunne finne frem til relevante deler av rapporteringen knyttet til GRI. 

Rapporteringen kan være en full rapportering etter GRI-standardene eller rapportering på utvalgte deler av standardene.

Virksomhetene kan velge mellom to ambisjonsnivåer:

  • Core
    Dette er rapportering av minimumsinformasjon etter standardene hvor forhold som type virksomhet, vesentlighet, påvirkning og hvordan ledelsen styrer risikoen beskrives.
  • Comprehensive
    Dette er tilsvarende rapportering som Core, men hvor det gis tilleggsinformasjon om strategi, etikk og integritet og virksomhetsstyring.

En mindre virksomhet vil naturlig nok kunne ha færre forhold å rapportere om enn en større virksomhet som opererer i en kompleks verdikjede. Det viktigste er å få frem hovedessensen fremfor altfor mange detaljer. Det vil være en utfordring å balansere rett når det gjelder interessentenes behov for informasjon og mengde opplysninger.

Rapporteringen skal være så fullstendig som mulig. Årsaker til å unnlate informasjon kan kun skje i følgende tilfeller:

  • Området er ikke aktuelt for virksomhetens art og påvirkning
  • Rapporteringen vil synliggjøre konfidensiell informasjon
  • Det foreligger rettslige beskrankninger på rapporteringsmulighetene virksomheten har
  • Informasjon om forholdet er ikke tilgjengelig eller kan ikke bekreftes med tilstrekkelig troverdighet

10 rapporteringsprinsipper – GRI-101

Rapporteringsprinsippene er delt inn i to hovedtyper; prinsipper for å definere rapportinnhold og prinsipper for å definere rapportkvalitet.

Rapporteringsprinsippene på rapportinnhold hjelper virksomhetene med å bestemme hvilket innhold de skal inkludere i rapporten. Dette innebærer å vurdere virksomhetens aktiviteter, innvirkninger på eksterne omgivelser og de vesentligste forventningene til interessentene.

Rapporteringsprinsippene på kvalitet er viktige for at interessentene skal kunne foreta en forsvarlig og rimelig vurdering av en virksomhet, og for å iverksette passende tiltak.

Rapporteringsprinsippene for bærekraftig rapportering etter GRI er:

Innhold:

  1. Hvem er interessentene til virksomheten i tilknytning til bærekraft?
  2. Hva er virksomhetens bidrag til bærekraft i en større sammenheng?
  3. Hvilket vesentlighetsnivå legges til grunn i rapporteringen, og hvilke avgrensninger er gjort?
  4. Er rapporten dekkende for virksomhetens påvirkning på miljøet?

Kvalitet:

  1. Er informasjonen nøyaktig?
  2. Er positive og negative forhold adressert på en balansert måte?
  3. Er informasjonen forståelig?
  4. Er informasjonen sammenlignbar?
  5. Er informasjonen til å stole på?
  6. Er informasjonen rapportert tidsnok, slik at den er egnet til å påvirke avgjørelser hos interessentene?

Disse ti prinsippene er gode retningslinjer når produsenten av regnskapet skal vurdere relevans og presisjon.

En virksomhet kan ikke bare implementere GRI-standardene for sin rapportering. Bruken av standardene krever at GRI-organisasjonen varsles. Dette sikrer at virksomheter ikke benytter GRI feilaktig for å «grønnvaske» regnskapsrapporteringen sin.

Generelle rapporteringselementer – GRI-102

I henhold til GRI-102 skal følgende generelle elementer inn i GRI-rapporteringen:

  • Virksomhetens profil – herunder generelle opplysninger om virksomheten og virksomhetens plassering i verdikjeden
  • Virksomhetens strategi for bærekraft – herunder om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
  • Etikk og integritet – herunder verdigrunnlag, prinsipper, standarder og normer i virksomheten
  • Virksomhetsstyring – herunder ledelsesstruktur, risikostyring, kommunikasjon av kritiske forhold og belønningssystemer
  • Interessentenes engasjement – herunder hvem de er og hvordan virksomheten jobber med dem
  • Rapporteringspraksis – herunder hvilke virksomheter som inngår i rapporteringen, avgrensninger som er gjort, rapporteringsperiode, frekvens på rapportering og eventuell ekstern revisjon av rapporteringen.

Denne informasjonen skal gjøre at interessentene får et mest mulig riktig bilde av virksomheten og forstår hvilke risikoer og muligheter som ligger til virksomheten.

Ledelsens tilnærming til vesentlige forhold – GRI-103

I henhold til GRI-103 skal ledelsen gjøre rede for hvordan de tilnærmer seg vesentlige forhold vedrørende ekstern påvirkning rundt de tre aspektene økonomi, miljø og sosiale forhold.

For hvert vesentlige forhold som er identifisert av virksomheten skal ledelsen redegjøre for:

  • Hvorfor påvirkningen er vesentlig for omgivelsene
  • Avgrensningen som er gjort for virksomhetens påvirkning
    • Hvor påvirkningen skjer
    • Virksomhetens involvering i påvirkningen – herunder om virksomheten forårsaker påvirkningen eller er bidragsyter til påvirkningen
  • Eventuelle spesifikke begrensninger som er gjort i rapporteringen fordi virksomheten ikke klarer å rapportere på dem, for eksempel manglende informasjon om hele verdikjeden.

Dette skal gi interessenter informasjon om hvordan ledelsen ser på bærekraft og de overordnede vurderingene de har gjort. For å komplettere bildet, skal rapporteringen inneholde ledelsens tilnærming innen følgende områder:

  • Policyer etablert for bærekraft
  • Forpliktelser virksomheten har gitt seg selv eller inngått med eksterne
  • Målsettinger og konkrete måleparametere for å vite om målene nås
  • Ansvarliggjøring
  • Ressurser tilgjengelig for å nå målene
  • Eventuelle tvangsmekanismer for å få igjennom tiltak
  • Særskilte aktiviteter i virksomheten rundt bærekraft – herunder prosesser, prosjekter, programmer og initiativer

Rapporteringen skal også vise mekanismene som er tilstede for å vurdere effektiviteten av de ledelsestiltak som er iverksatt. Eventuelle endringer i ledelsestiltak skal også opplyses om.

I kommende artikler skal vi se nærmere på de temaspesifikke standardene (GRI-2XX, 3XX og 4XX) som er relevante for regnskapsbransjen.