Kontantfaktura-unntaket bør gjelde generelt slik det er forstått til nå

Regnskap Norge ber om at Finansdepartementet avklarer situasjonen etter at Skattedirektoratet har avgitt uttalelse som begrenser adgangen til å bruke kontantfaktura.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Bokføringsforskriften § 5-4-1 fikk ved forskrift 20. desember 2016 nr. 1752 et nytt tredje ledd, som bestemmer at kontantsalg ikke kreves registrert i et kassasystem etter § 5-3-2 hvis den bokføringspliktige i stedet utsteder salgsdokument (kontantfaktura) i samsvar med delkapittel 5-1. Unntaket trådte i kraft 1. januar 2019.

Det har vært en etablert forståelse til nå at adgangen gjelder generelt for bokføringspliktige med kontantsalg. 7. januar avgir imidlertid Skattedirektoratet en uttalelse om forståelsen av unntaket og som reverserer den generelle adgangen til kontantfakturering.

Regnskap Norge mener dette er en svært uheldig situasjon. Næringslivet har innrettet seg etter gjeldende forståelse, der de som har tatt anvendelse av kontantfaktura-unntaket med ett risikerer å ha gått fra å etterleve reglene til å bli lovbrytere.

I brev 14. januar til Finansdepartementet ber vi om at den opprinnelige forståelsen om at unntaket gjelder generelt, gjenopprettes. Hvis forskriften kan oppfattes uklar på dette punkt, bør forskriften tilpasses deretter – for eksempel ved å flytte avsnittet om kontantfakturering til egen bestemmelse.

Vi holder dere oppdatert når det skjer noe i saken.

Vedlegg:

Brev 14. januar 2019 til Finansdepartementet om forståelsen av bokføringsforskriften § 5-4-1 tredje ledd om bruk av kontantfaktura som dokumentasjon ved kontantsalg