Koronakrisen - verdsettelse av og noteopplysninger om eiendeler i regnskapet

I tider med økonomisk usikkerhet, er det ekstra viktig at styret og ledelsen involverer seg i de verdivurderinger og estimater som må gjøres i forbindelse med den finansielle rapporteringen.

I disse dager settes fokus på flere forhold; selskapets likviditets- og finansieringssituasjon, verdivurderinger, markedsforhold mv. og derigjennom også forutsetningen om fortsatt drift.

Vurderingsfaktoren er alltid til stede, men har fått økt aktualitet gjennom koronapandemien.

I denne artikkelen vil vi ta for oss noen kritiske vurderingspunkter, og også ta for oss de mest sentrale elementene knyttet til verdsettelsen av selskapets eiendeler. Verdifall på eiendeler som skyldes koronavirus vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift. Det er imidlertid krav til noteopplysninger om slike hendelser etter balansedagen, dersom det kan være av betydning for vurderinger og beslutninger som regnskapsbrukerne foretar basert på årsregnskapet.

Verdifall på fordringer som følge av manglende betalingsevne, finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner, anleggskontrakter som settes på vent, varelager eller kanselleringer i leveranser eller andre avtaler er eksempler som mange bedrifter kan oppleve fremover.

Styret og ledelsens ansvar

Styret og ledelsen har ansvaret for at det gjøres grundige vurderinger, og at disse dokumenteres på en tilfredsstillende måte slik at årsregnskapet gir en fyllestgjørende informasjon om alle betydelige poster.

Brukerne av finansiell informasjon forventer at regnskapene er pålitelige. Det er derfor viktig at regnskapsførerne i de tilfeller regnskapsposter krever skjønnsutøvelse innhenter god informasjon fra ledelsen, og at styret involveres for å etterprøve konklusjonene knyttet til vurderingsposter. Vi som regnskapsførere må minne styret og ledelsen om sitt ansvar, jf. GRFS 5.9.4.

Hendelser etter balansedagen

Det skal tas hensyn til hendelser etter balansedagen, jf. NRS 3 og NRS 8 pkt. 6.1.1.4.2. Koronapandemien er et typisk eksempel på hendelser etter balansedagen som tyder på forhold oppstått etter balansedagen, jf. NRS 3 pkt. 2b. Da er det ikke krav om å innarbeide mindreverdiene som følge av pandemien i årsregnskapet per 31.12.2019, men gi fullstendige noteopplysninger, jf. NRS 3 pkt. 9.

Verdifallet på eiendeler som følge av koronakrisen vil dermed ikke direkte påvirke balansen per 31.12.2019 men vil ha virkning for følgende:

• Vurdering av utbytteutdeling
• Vurdering av fortsatt drift og de opplysninger som skal gis om fortsatt drift i årsregnskap og for mellomstore og store foretak i årsberetning
• Vurdering av hvilke utvidede noteopplysninger som skal gis
  
  

Verdsettelse av anleggsmidler

For foretak i mange bransjer vil verdifalltester knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, herunder goodwill, representere en sentral problemstilling. Koronakrisen med betydelig støy og ikke-rasjonell adferd blant aktørene og prisfastsettelsen i markedene er uoversiktlige og en må være varsom med å basere verdsettelser alene på observerbare markedsforhold. I mange bransjer vil også markedsutsiktene være nedjustert som følge av den siste tids utvikling, slik at de estimatene som er lagt til grunn i tidligere verdsettelser, ikke lenger kan benyttes.

Når markedsmekanismer ikke fungerer må estimater på virkelig verdi utarbeides med basis i annen type informasjon eller teknikker. Ofte benyttes verdivurderingsmodeller der forutsetningene er basert på selskapsledelsens egne vurderinger. Det kan også være aktuelt å innhente vurderinger gjort av andre som f. eks takstmenn eller andre uavhengig parter ettersom hvor omfattende/innfløkt verdivurderingene er.

Etter NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler skal nedskrivningsbehovet vurderes ved ethvert verdifall som oppdages. Verdifall knyttes til utslag på indikatorer som er beskrevet i standarden. Indikatorene baseres på ekstern informasjon som fall i markedsverdi, negativ endring i rammebetingelser (teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske), eller intern informasjon som observert ukurans eller fysisk skade, endringer i perioden som har negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet, eller intern rapportering som tilsier at avkastningen fra anleggsmidlet blir dårligere enn forventet. Koronakrisen er en åpenbar indikator på verdifall som innebærer at det må foretas verdifalltester. Dette gjelder som nevnt også goodwill. Man må da beregne gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi.

Netto salgsverdi er virkelig verdi minus salgskostnader. Det kan f.eks. være beste anslag på prisen i en bindende armlengdetransaksjon eller prisen i et aktivt marked.

Bruksverdi beregnes ut ifra estimerte fremtidige kontantstrømmer. En slik kontantstrømprognose må bygge på rimelige antakelser og i tråd med ledelsens beste estimat. Det er vanlig å bruke 5 år med estimerte kontantstrømmer og deretter en terminalverdi (tenkt avhending).

Dersom balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp må denne mindreverdien hensyntas ved utbyttebetaling, ved vurdering av fortsatt drift og eventuelt om noteopplysninger skal gis.

Kundefordringer og inntektsføring

I nåværende situasjon må en forvente at kunders betalingsevne kan være svekket i forhold til det en tidligere har lagt til grunn. En kan ikke utelukke flere konkurser og tap på fordringer som bare for kort tid siden ikke ble ansett sannsynlig.

Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. Det betyr i praksis når varer er levert eller tjenester ytet. Inntekt resultatføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler i tilknytning til transaksjonen vil tilflyte selger, og når fordelene kan måles på en pålitelig måte. Hvis det på salgstidspunktet er klart at kjøper ikke er i stand til å gjøre opp for seg, er det ikke grunnlag for inntektsføring. Dersom det samme inntrer etter salgstidspunktet, altså at det viser seg at kjøper ikke kan betale, må det avsettes for tap på fordringer.

Fordringer vurderes til laveste av anskaffelseskost (verdien av vederlaget på salgstidspunktet) og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp). Ved vurderingen av fordringsmassens virkelige verdi gjøres det fradrag for konstaterte og forventede tap. Et tap er konstatert når det er overveiende sannsynlig at fordringen helt eller delvis ikke vil bli betalt. En fordring skal derfor nedskrives når den må anses uerholdelig, eksempelvis etter gjentatte purringer uten at fordringen er innfridd, forgjeves inkasso eller åpning av gjeldsforhandlinger eller konkurs hos debitor. Dersom fordringer som i tidligere perioder er behandlet som konstatert tapt likevel blir innfridd, skal innbetalingen inntektsføres som innkommet på tidligere nedskrevne fordringer.

Gjenstående fordringsmasse vurderes for forventet tap. Beregningen gjøres ut fra en risikovurdering. I utgangspunktet skal risikovurderingen skje ved at hver enkelt fordring vurderes konkret. Dersom dette er upraktisk, f.eks. i tilfeller med mange og enkeltvis små fordringer, kan risikovurderingen foretas samlet, eksempelvis basert på erfaringer fra tidligere år.
 

Varelager og ukurans

Som for alle andre eiendeler er utgangspunktet for verdsettelsen av varebeholdninger anskaffelseskost. Som følge av forsiktighetsprinsippet (laveste verdis prinsipp) må imidlertid anskaffelseskost testes mot virkelig verdi. Virkelig verdi er salgsverdi etter fradrag for salgskostnader (netto salgsverdi). Salgskostnader omfatter i denne sammenheng ikke lagrings- og administrasjonsutgifter.

Under forutsetning av fortsatt drift må vurderingen ta utgangspunkt i fremtidig salgstidspunkt.

I tilfeller med særlig lang lagringstid er virkelig verdi nåverdien av fremtidig salgsverdi.

Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Begrepet virkelig verdi er derfor det samme for ukurante som for kurante varer.

Anleggskontrakter

Regnskapsføring av tilvirkning etter kontrakter av en enkelt eiendel eller flere eiendeler som sammen utgjør en enhet, såkalte ”anleggskontrakter”, medfører visse utfordringer. Dette skyldes at arbeidet normalt strekker seg over flere regnskapsperioder og at regnskapsprinsippet krever at inntekter og kostnader skal fordeles over de regnskapsperiodene prosjektet går over (med mindre man benytter unntaksregelen for små foretak). Særlig i disse permitteringstider der arbeidet stopper opp for de fleste innen byggebransjen blir dette utfordrende å beregne.

Følgende regnskapsprinsipper kan benyttes:

1. Løpende avregning

   • Inntekter inkl. fortjeneste og kostnader rapporteres over resultatregnskapet i takt med ferdigstillelse

2. Løpende avregning uten fortjeneste

   • Inntekter ekskl. fortjeneste og kostnader resultatføres i takt med ferdigstillelse. Fortjeneste inntektsføres ved fullføring eller når økonomisk utfall kan anslås mer pålitelig

3. Fullført kontrakt

   • Inntekter og kostnader balanseføres i produksjonsperioden, og resultatføringen av inntekter inkl. fortjeneste og kostnader foretas ved ferdigstillelse (kan kun benyttes av små foretak)

Inntektsføringen skal reflektere opptjeningen. Virksomheten må derfor løpende estimere ”fullføringsgraden”. Hovedregelen er at fullføringsgrad beregnes på grunnlag av utført produksjon (f. eks oppmålte mengder). Dette kan være vanskelig i praksis og det vanlige er derfor at fullføringsgrad bergenes ut ifra forholdstallet mellom påløpte og totale kontraktkostnader. Anleggskontrakter kan ha et så usikkert økonomisk utfall at regnskapsmessig resultat ikke kan anslås pålitelig. I slike tilfeller skal kontraktsfortjenesten settes til null. Den siste metoden kan medføre stor risiko for en for optimistisk resultatføring i tilfeller virksomheten ikke har tilfredsstillende kontroll på sluttprognosen ved at kostnadsoverskridelser ikke er avdekket i tide.

Når vurderingen av et prosjekt viser at prosjektet vil gå med tap, skal det gjøres avsetning for hele det forventede tapet uavhengig av fullføringsgrad og regnskapsmetode. Dersom en tapskontrakt legger beslag på en vesentlig del av foretakets kapasitet over et langt tidsrom, bør det ved beregning av tapet også tas hensyn til indirekte kostnader som gjelder foretaket som helhet. Tapskontrakter vil svekke den fremtidige inntjeningsevnen ved at ressurser er bundet opp med sluttføring av kontraktsoppgavene. Det skal derfor gis opplysning om den gjenstående produksjon på tapskontrakter.

Utsatt skattefordel

Som følge av koronakrisen vil mange virksomheter regnskapsføre tap som tidligere ikke har vært forventet, samt at fremtidig inntjeningsforventninger nedjusteres. Dette kan medføre at tidligere balanseført utsatt skattefordel ikke lenger kan forsvares.

Tilleggsopplysninger og utfyllende noter

Det skal foreligge dokumentasjon for alle balanseposter. Dokumentasjon av poster som er verdsatt skal etter vurdering minst omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på.

Kravene til tilleggsinformasjon om verdsettelser (virkelig verdi) som danner grunnlag for regnskapet, er i utgangspunktet omfattende. Ved utarbeidelse av årsregnskap for 2019 stilles det større krav til informasjonsinnhenting, analyse av informasjonen og hensiktsmessig presentasjon av informasjonen.  

Det er også krav om å gi tilleggsinformasjon om usikkerhet i estimater. Det vil være av stor betydning at usikkerheten i estimater kommer til uttrykk på en forståelig måte i regnskap utarbeidet under slike økonomiske nedgangstider.

I årsberetningen eller noter skal det gis en overordnet vurdering av den totale usikkerhet vedrørende foretakets regnskapsførte resultat og finansielle stilling.

Dersom koronakrisen blir langvarig vil det særskilt settes fokus på om usikkerhet knyttet til vurdering av virkelig verdi, estimater og fortsatt drift kommer klart frem i årsregnskapet og eventuelt i årsberetningen.

Forutsetningen om fortsatt drift

Koronakrisen vil føre til likviditetsproblemer og enkelte tilfeller også fortsatt drift usikkerhet.

Vi vil nok oppleve at ulike tilpasninger vil bli etablert for å sikre fortsatt drift og noen av disse tilpasningene vil påvirke vurderingen av hvem som i realiteten kontrollerer den aktuelle enheten. Det er således sannsynlig at koronakrisen vil medføre oppløsing av enkelte konsernforhold og etablering av nye.  I noen tilfeller ikke som følge av formelt eierskifte, men som følge av reell risiko- og kontrollovergang.

Vi viser til egen artikkel «Hvordan kan koronaviruset påvirke årsregnskapet for 2019» som beskriver de ulike situasjoner knyttet til vurderingen om fortsatt drift.

Oppsummering

1. Regnskapet - Verdifall på eiendeler som skyldes koronavirus vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.
2. Notene – Ved verdifall på eiendeler som følge av koronakrisen skal det gis fullstendige noteopplysninger.
3. Utbytte - Verdiendringer skal også hensyntas ved vurdering av utbytteutdeling i 2020, enten det er foreslått i regnskapet for 2019 eller det er vedtatt som et tilleggsutbytte. Selskapene må derfor skal ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen ved utbyttebetaling med hensyn til verdiendringer som påvirker reell egenkapital og likviditet. Les mer om hvordan koronakrisen kan påvirke retten til å vedta og utbetale utbytte.
4. Fortsatt drift-kriteriet - Det må vurderes om kriteriet om «fortsatt drift» er riktig å bruke. Flyselskaper legger ned ruter og både Norwegian og SAS har fått tilbud om krisehjelp fra Staten for å kunne fortsette driften. Reiselivs- og cruiseskipsbransjen rammes hardt og nå legger Stena Line ned linjen mellom Oslo og Frederikshavn etter over 40 års drift. Slik usikkerhet om fortsatt drift må det redegjøres for i noter. Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift og det skal opplyses om dette i note og for mellomstore og store foretak i årsberetning.