Kost-/nytteverdien av de fem eldste oppbevaringsårene

Etter NARFs syn er det ikke dokumentert tilstrekkelig nytte av de fem eldste oppbevaringsårene. Kostnadene for næringslivet er derimot i milliardklassen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Forslag til endringer i bokføringsloven har vært på høring, deriblant spørsmålet om oppbevaringstiden. Både Skattedirektoratet og Økokrim fastholder at oppbevaringstiden bør videreføres som i dag - altså 10 år. Samtidig fremlegges det tall som viser at kontrollinnsatsen mot de fem eldste oppbevaringsårene er svært begrenset. Fra kontrollen med regnskapspliktige i 2006 og 2007 melder f.eks. Skatt vest at hver kontroll med ligningsendringer i snitt tok opp forhold knyttet til oppbevaringspliktig materiale fra to år tilbake. I Skatt nord er snittet 1,6 år. Videre fremgår det at kontroller med ligningsendringer knyttet til år eldre enn fem, bare omfattet 3,8% i Skatt vest mot 6,5% i Skatt nord. Øvrige regioner har ikke sett seg i stand til å fremlegge tilsvarende statistikk, men det er anslått at resultatene er omtrent som i nord og vest.

Basert på det totale antallet næringsdrivende forskuddspliktige og etterskuddspliktige i mantallet har vi selv regnet oss frem til andelen som får kontroll i materiale fra mer enn fem år tilbake. Andelen er svimlende liten, for Skatt vest og Skatt nord samlet bare 0,06%. Eller sagt med andre ord; hele 99,94% av næringslivet bærer en oppbevaringskostnad som det ikke er noen nytte av. 

Verken rapporten fra Skattedirektoratet eller Økokrim opplyser hvor mye de gamle funnene bringer inn av økte skattekroner. For å vurdere nytteverdien fullt ut er det nødvendig å vite økte skattegrunnlag, samt hvor meget av dette det faktisk var mulig å inndrive. I og med at rapportene ikke inneholder slik essensiell informasjon, kan det ikke tas reell stilling til om ti års krav kontra fem års krav har tilstrekkelig nytteverdi.  Etter vår mening er det imidlertid grunn til å tro at eventuell merverdi ikke er vesentlig.

På samme måte tror vi funn i det gamle materialet generelt heller ikke har betydning for eventuell straffeutmåling, i og med at slike kontroller først blir gjort der det er avdekket graverende forhold knyttet til de fem nærmeste oppbevaringsårene. Straffegrunnlaget antas med andre ord å være lagt allerede der. Det er viktig å ha klart for seg hva vi her snakker om, altså om det (eksempelvis) i 2009 er aktuelt å gjenoppta økonomiske forhold for inntektsårene 1999-2003. 

Motstykket til nytteverdien av de fem eldste oppbevaringsårene er hvilken kostnad dette påfører de oppbevaringspliktige. Det kan nødvendigvis ikke gis eksakte tall, men det finnes en svært god referanse i Næringsdepartementets regelverkskartlegging fra 2006/2007 hvor de totale administrative kostnadene ved å etterleve oppbevaringskravet er stipulert til hele 627,5 millioner kroner på årsbasis. Eller omregnet over fem år så mye som 3,14 milliarder kroner.  

NARF har også, sammen med NHO, gjort en egen undersøkelse rundt oppbevaringsplikten, gjennomført av Perduco våren 2008. Beregninger basert på resultater fra denne undersøkelsen gir en oppbevaringskostnad på 1,3 milliarder for fem år, kun hensyntatt rene lagringskostnader. Mest sannsynlig ligger den relle oppbevaringskostnaden et sted i intervallet mellom de to nevnte beregningene. Uansett; beløpet er i milliardklassen!

Perduco-undersøkelsen viser for øvrig at de fleste fortsatt oppbevarer alt eller mye av regnskapsmaterialet på papir. Blant de 18,3% som har alt på papir, viser undersøkelsen at så  mange som 60,8% av dem heller ikke har planer om å gå over til elektronisk lagring. Det vil dessuten menes at kostnadene ved elektronisk lagring er betydelige de også. 

Det ovennevnte er blant de innspill NARF har gitt i sin høringsuttalelse vedrørende oppbevaringstiden. Vår oppsummering er at nytteverdien av de fem eldste oppbevaringsårene ikke står i stil til de kostnadene næringslivet påføres ved å måtte oppfylle kravet. NARF mener i stedet at kontrollmyndighetene bør vri kontrollinnsatsen og -midlene dit kontrollen har mest mulig og faktisk effekt, fremfor å "grave" i gammelt materiale. Det betyr flere ferskvare-kontroller, mer effektiv utnyttelse av kontrollmidler/-verktøy mv. Kan skatteetaten samtidig drive veiledning og opplæring vil samhandling mellom næringsdrivende og skatteetaten kunne bidra til korrekt ligning første gang, i tillegg til at det skapes forståelse for alle skattyteres samfunnsansvar gjennom å måtte bidra til fellesskapet. Dette vil ikke bare virke preventivt, men også bidra til enda mer målrettet innsats gjennom på et tidlig tidspunkt å kunne avdekke virksomheter som bør følges opp med nærmere kontroll. 

NARFs høringssvar kan leses i sin helhet her: Brev 26.03.2009 til Finansdepartementet - om oppbevaringstiden

Endringsforslag fra Bokføringsstandardstyret

I tillegg til oppbevaringstiden omfattet høringen de endringsforslag som er fremmet av Bokføringsstandardstyret (BSS) i deres delrapport II. Blant annet merker vi oss som positivt at kravet om å utarbeide spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering pr. periode endelig står for fall, dvs. en endring til at spesifikasjonene "skal kunne utarbeides" i stedet for at de "skal utarbeides". Dette følges av et krav om lukking av regnskapsperioder. Vi gir en drøftelse rundt dette i høringssvaret. Det er også flere andre forslag vi gir eksplisitt tilsagn til. Ett av forslagene er vi imidlertid uenige i; det gjelder forslaget om å innbefatte drop-in kunder i timebestillingskravet.

Vedlegg:

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 3,5
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Finansregnskap 4
    Klokke Created with Sketch.