Stiftelsesutgifter i åpningsbalansen

NARF legger til grunn at stiftelsesutgifter som dekkes av selskapet skal fremgå av åpningsbalansen også etter de nye endringene i aksjeloven. Hvis selskapet stiftes uten overkurs, føres avsetningen for stiftelsesutgifter mot annen innskutt egenkapital.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Det nye minimumskravet til aksjekapital i aksjeloven § 3-1 (1) er 30.000 kroner, gjeldende fra 1. januar 2012. Samtidig er det åpnet for at stiftelsesutgiftene kan dekkes av innskutt egenkapital, jf. aksjeloven § 2-8 fjerde ledd:

§ 2-8. Åpningsbalanse (…)        (4) Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital. Dette gjelder likevel ikke så langt aksjeinnskudd skal brukes til dekning av stiftelsesutgifter i samsvar med § 2-5.

I den forbindelse er det mange som har stilt spørsmål til oss om hvilken konsekvens dette har for åpningsbalansen.

NARF har vurdert spørsmålet, og også diskutert det med Revisorforeningen. Begge parter har landet på det syn at stiftelsesutgifter som dekkes av selskapet fortsatt skal avsettes for i åpningsbalansen, også i de tilfeller det ikke innbetales overkurs for å dekke stiftelsesutgiftene.

Når stiftelsesutgiftene dekkes av innbetalt overkurs, føres utgiftene til reduksjon av overkursen.

Der det ikke innbetales overkurs, og stiftelsesutgiftene skal dekkes av innskutt aksjekapital, vil det oppstå en negativ egenkapitalpost i åpningsbalansen. Den negative egenkapitalposteringen reduserer ikke aksjekapitalen, som føres opp til pålydende på vanlig måte. Regnskapslovens oppstillingsplan for balansen skiller mellom innskutt og opptjent egenkapital. Den negative egenkapitalposten som skyldes stiftelsesutgiftene er knyttet direkte til den innskutte kapitalen. Vi mener derfor det vil være riktig å presentere reduksjonsposten under innskutt kapital, som annen innskutt egenkapital (med negativt beløp). Regnskapslinjen kan eksempelvis benevnes ”annen innskutt egenkapital; stiftelsesutgifter”.

Det ovennevnte kan illustreres ved følgende talleksempel:

Et selskap stiftes med 30.000 kroner i aksjekapital. Selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene, stipulert til 12.000 kroner i stiftelsesdokumentet (jf. aksjeloven § 2-5).

Alternativ 1:

Selskapet stiftes med overkurs, her 20.000 kroner.

Åpningsbalanse:

Bankinnskudd

50.000

Sum eiendeler

50.000

Aksjekapital

30.000

Overkursfond (20.000-12.000)

8.000

Sum egenkapital

38.000

Avsetning stiftelsesutgifter (kortsiktig gjeld)

12.000

Sum egenkapital og gjeld

50.000

Alternativ 2:

Stiftelsesutgiftene dekkes av aksjeinnskuddet.

Åpningsbalanse:

Bankinnskudd

30.000

Sum eiendeler

30.000

Aksjekapital

30.000

Annen innskutt egenkapital; stiftelsesutgifter

-12.000

Sum egenkapital

18.000

Avsetning stiftelsesutgifter (kortsiktig gjeld)

12.000

Sum egenkapital og gjeld

30.000

Fremover, ved disponering av årsresultatet, kan opptjente resultater føres mot den negative egenkapitalposten.

For begge alternativer skal det for øvrig fremgå av åpningsbalansen hvilket rammeverk for finansiell rapportering som er lagt til grunn, eksempelvis ved følgende setning: "Åpningsbalansen er satt opp etter regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak."

Relaterte artikler:

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 4
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Finansregnskap 1
    Klokke Created with Sketch.
  • Rettslære 2,5
    Klokke Created with Sketch.