Bærekraftstandarden TCFD – hva betyr den for regnskapsføreren

Etterspørselen etter virksomhetenes klimainformasjon er økende, og det er naturlig at regnskapsførere behandler tallmaterialet i rapporteringen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Med basis i Parisavtalen og 1,5-gradersmålet, har Financial Stability Board (FSB) med Michael Bloomberg i spissen satt i gang et initiativ for å bedre måling og rapportering av klimarelatert risiko. Dette har resultert i TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclousres).

Etterspørsel etter klimainformasjon er økende

Målet med initiativet er å ha en bred adopsjon av rapportering på globalt nivå for å styrke sammenlignbarhet av virksomheters påvirkning på miljøet.

Etterspørselen etter informasjon om virksomheters klimapåvirkning er økende, spesielt fra dem som skal investere i virksomheter. Informasjonen er også egnet til å påvirke omdømmet til virksomheter, og derigjennom påvirke veksten i omsetning og lønnsomhet.

Standardene i TCFD har som mål å identifisere relevant og vesentlig informasjon om virksomhetene som interessenter trenger for å vurdere og prise klimarelatert risiko og muligheter.

Standardene er frivillige i bruk, noe som alltid er en utfordring når virksomheter skal sammenlignes.

Formålet er å sikre konsistent og kvalitetssikret informasjon til brukere av rapporteringen, noe som fordrer lik implementering av standardene.

Regnskapsførers rolle i relasjon til TCFD

Mye av arbeidet med å utvikle en god bærekraftsrapportering er å samle relevante data, kvalitetssikre disse, strukturere og analysere informasjonen og sette opp rapporteringen, enten som en egen rapport, eller som en integrert del av regnskapsrapporteringen.

Alt dette er nært opp til dagens oppgaver til en regnskapsfører. Datagrunnlaget er annerledes enn finansiell informasjon, men ellers er prosessen relativt lik. Regnskapsfører er også godt vant til å gjennomføre identifikasjon av risikoer og å gjennomføre risikoanalyser. Her er riktignok fagdomenet noe annerledes, men det gjelder å finne gode samarbeidspartnere som forstår klimarelaterte forhold. Vi ser for oss at regnskapsfører kan lede slike prosjekter med god hjelp av kompletterende kompetanser.

Etter hvert som TCFD og andre bærekraftstandarder får momentum i markedet, vil det utvikles hjelpeverktøy for datainnsamling og analyse samt for bærekraftsrapportering. Dette er verktøy vi ser for oss regnskapsførere kan ta hovedansvar for på vegne av sine kunder.

Fire hovedanbefalinger

Det er utviklet fire hovedanbefalinger, som kan benyttes på tvers av bransjer og geografi. Disse er innen:

  • Selskapsstyring
    – hvordan styret og ledelsen overvåker, behandler og vurderer klimarelaterte risikoer
  • Strategi
    – hvordan virksomheten identifiserer risikoer, vurderer klimapåvirkningen og hvordan de beskriver organisasjonens evne til å nå målene
  • Risk Management
    – prosessen for risikoidentifikasjon, prosessen for håndtering av risiko og hvordan denne risikovurderingen inngår i virksomhetens øvrige risikovurderinger
  • Måling og mål
    – hvordan risikoer måles, beskrivelser av Scope 1-3-nivå utslipp og beskrivelse av mål og måloppnåelse

Standardene gir forslag til presentasjon med tilhørende veiledninger. Strukturen har generelle anbefalinger, anbefalt presentasjon, generelle og sektorspesifikke veiledninger.

Rapportering etter standardene er særlig relevante for finansiell sektor; herunder banker, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere og kapitaleiere. 

Det er ikke tvil om at finansiell sektor direkte kan påvirke hvordan virksomheter innretter seg for å redusere sine utslipp. I ytterste konsekvens kan en feil allokering av midler til ikke-bærekraftige virksomheter true finansiell stabilitet ved store tap i finansiell sektor.

Standardene er rettet mot børsnoterte selskaper og selskaper med noterte obligasjoner, men de er ikke avgrenset til disse virksomhetene.

Sammenheng med andre standarder for bærekraftsrapportering

Ulempen med standarder er at det ofte er flere av dem. Alle med samme grunntanke, men med forskjellig tilnærming og vektlegging. TCFD har utarbeidet en oversikt over hvordan andre relevante standarder henger sammen med de fire hovedanbefalinger som er nevnt ovenfor. Andre standarder inkluderer her CDP, GRI, G20/OECD-prinsipper, International Integrated Reporting Framework og CDSB.

Det er å håpe på at det globalt blir en felles rapporteringsstandard for å styrke sammenlignbarhet.

Risiko – både i positiv og negativ forstand

Risikoene som standarden retter seg mot er todelt; en del som gjelder risikoen ved overgangen til en forretningsmodell med lavere utslipp og en del som gjelder risikoen relatert til virksomhetens fysiske påvirkning på omgivelsene.

Klimarisiko er ikke bare en nedside-diskusjon. Arbeidet med å tilpasse seg klimaendringer gir også muligheter for virksomheter, for eksempel gjennom bedre ressurseffektivitet og kostnadsbesparelser, mer bruk av lavutslippskilder, utvikling av nye produkter og tjenester, tilgang til nye markeder og arbied med å styrke hele verdikjeden.

Risikoene som virksomheten skal identifisere og forholde seg til må være av vesentlig art. Det vil være i mange tilfelle at en virksomhet kan ha utslipp og påvirke omgivelsene, men investorer kan ikke forholde seg til mye støy i informasjon. Et vesentlig arbeid styre og ledelse må gjøre er å sette vesentlighetsgrenser og fokusere på færre, men betydningsfulle risikoer.

Eksempler på risikoer som bør vurderes er;

  • Regulatorisk risiko – brudd på lover og reguleringer
  • Teknologisk risiko – substitutter kan komme inn i markedet
  • Markedsrisiko – endret kundeatferd kan påvirke etterspørselen
  • Omdømmerisiko – tap av omsetning, kunder bytter leverandør
  • Værrisiko – påvirkning på produksjonen

Eksempler på muligheter kan være;

  • Bedre ressurseffektivitet – økt lønnsomhet
  • Renere energikilder / redusert energibruk – lavere energikostnader
  • Nye produkter og tjenester – mer omsetning
  • Nye markeder for virksomhetens produkter og tjenester – økt markedsandel
  • Bedret motstandsdyktighet mot fremtidige endringer i omgivelsene – mindre sårbar for endringer

Usikker oppfatning av fremtiden

Det er vanskelig for en virksomhet å ha en klar formening om fremtidig utvikling innen disse risikoområdene og mulighetene. En fin teknikk er å etablere scenarioer. Her kan virksomheten velge et par-tre mulige utfall av fremtiden og beskrive sin utvikling innen disse scenarioene. På denne måten kan virksomheten være forberedt på ulike sannsynlige utfall av fremtiden. Dette fremstår mye bedre enn å satse på en variant av fremtiden.

Prinsipper for rapportering

TCFD har utviklet noen hovedprinsipper for hva som skal ligge til grunn for en bærekraftsrapportering. Presentasjonen bør;

  • være relevant for brukerne av rapporteringen
  • være spesifikk og fullstendig innen hvert tema
  • være klar, balansert og forståelig
  • være konsistent over tid
  • være sammenlignbar over bransjer, sektorer o.l.
  • være til å stole på, kunne verifiseres og være objektiv
  • være tidsriktig

Dette er i stor grad i samsvar med generelle prinsipper for regnskapsrapportering.

Implementering

En rapportering etter TCFD vil kunne være omfattende for større virksomheter, noe enklere for mindre virksomheter. Utviklerne av TCFD har påpekt at det ikke forventes at de virksomhetene som rapporterer er på toppen av modenhetskurven fra dag 1. Dette vil være et steg-for-steg-arbeid hvor kompetanseheving på bærekraftsrapportering er et godt startpunkt, deretter identifikasjon av påvirkning og av risikoer.

Det kan også være at virksomheter må ta et avgrenset område først, men da må rapporteringen dekke alle aspekter av dette området, jamfør rapporteringsprinsippene ovenfor.

Regnskap Norge vil følge med på området bærekraftsrapportering fremover, og da med spesielt øye på rapportering i fra mindre virksomheter.