Utredning om ny regnskapslov

Regnskapslovutvalget har avlagt sin første delutredning om ny regnskapslov. Kjernen i utredningen er hvordan den norske regnskapslovgivningen kan tilpasses EUs gjeldende regnskapsdirektiv.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Regnskapslovutvalget som ble oppnevnt 19. september 2014 har nå avlagt sin første delutredning om ny regnskapslov; NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt.

Innledning
Kjernen i utredningen er hvordan den norske regnskapslovgivningen kan tilpasses EUs gjeldende regnskapsdirektiv. Lovutvalget foreslår en helt ny regnskapslov, som er mye «magrere» enn den vi har i dag. I dette ligger at regnskapsloven i stor grad kun gjennomfører bestemmelsene i EU-direktivet, og overlater til regnskapsstandarder å gi utfyllende bestemmelser. Forslaget innebærer en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder.

Til forskjell fra tidligere regnskapsregulering fokuserer utredningen denne gang på ikke børsnoterte foretak. Dette er en konsekvens av at børsnoterte foretak siden 2005 uansett har utarbeidet sine konsernregnskap etter IFRS. Forslaget legger opp til at det kan fastsettes norsk regnskapsstandard som tilsvarer den internasjonale standarden «IFRS for SMEs», som gjelder for små og mellomstore foretak.

Prioriteringer
Lovutvalget har hatt følgende hovedprioriteringer i sitt arbeid:

  1. Tydelig og lojal implementering av EU-direktivet
  2. Regnskapskrav som ikke følger av direktivet skal i hovedsak gis i regnskapsstandard, ikke lov
  3. Lovgivningen skal legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis
  4. Regnskapspliktige med ulike kjennetegn skal undergis regnskapsregulering med ulikt innhold (differensiering)
  5. Forbindelsen mellom de ulike «regnskapsspråkene» som oppstår ved differensiering må være logisk og tydelig (helhetlig system for regnskapsregulering)

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler
I forslaget til regnskapslov finner man ikke de grunnleggende regnskapsprinsippene som vi i dag kjenner fra regnskapsloven kapittel 4. I stedet implementeres EU-direktivets «alminnelige prinsipper», som primært utgjør en yttergrense for lovlig regnskapspraksis. Disse alminnelige prinsippene må utfylles i regnskapsstandard, da de i motsetning til grunnleggende regnskapsprinsipper ikke er ment å gi føringer for løsning av spørsmål som ikke er uttrykkelig regulert i regnskapsloven.

De alminnelige prinsippene er som følger:

  • Forsiktighetsprinsippet
  • Kongruensprinsippet
  • Krav om ensartet og konsistent prinsippanvendelse
  • Fortsatt drift-prinsippet
  • Periodiseringsprinsippet (forbud mot kontantregnskap)
  • Krav om enkeltvurdering av eiendeler og forpliktelser (særskilt måling)
  • Forbud mot motregning i presentasjonen av eiendeler og forpliktelser (bruttopresentasjon)
  • Substans foran form
  • Vesentlighet
  • Historisk kost-prinsippet
  • Krav om rettvisende bilde

Lovforslaget bygger på den samme historisk kost-modellen som vi kjenner fra eksisterende regnskapslov, men det åpnes for større adgang til bruk av virkelig verdi i regnskapet.

Regnskapspliktige
Det legges opp til å gruppere de regnskapspliktige i fire kategorier, med ulike type regulering:

1. Foretak som omfattes av direktivet
Denne kategorien omfatter AS og ASA, ANS, KS og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar, SE-selskaper og SCE-foretak. For slike foretak må lovens regler og regulering i regnskapsstandard være tilpasset reguleringen i EU-direktivet.

2. Andre næringsdrivende foretak
Her omfattes foretak som ikke omfattes av kategori 1, med begrenset eller ubegrenset ansvar (statsforetak, selskaper etter selskapsloven, samvirkeforetak, økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser, enkeltpersonforetak, boligbyggelag og NUF).

For disse foretakene, som ikke er omfattet av direktivet, står lovgiver og standardsetter friere hva gjelder inndeling i størrelsesklasser og materielt innhold i bestemmelsene de skal følge.

Utvalgets forslag til regulering av disse foretakene er en kombinasjon av fritak, begrenset og full regnskapsplikt. Det foreslås at indre selskap ikke skal være regnskapspliktige. Det foreslås i tillegg at mindre ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak på samme måte som i dag skal fritas fra regnskapsplikt, men etter litt andre kriterier.

Utvalget foreslår en begrenset regnskapsplikt for alle foretak i denne kategorien som omfattes av definisjonen for små foretak, jf. under. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men i stedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og måling av eiendeler og forpliktelser.

3. Finansielle foretak
Utvalget foreslår en videreføring av ordningen i gjeldende lov, med hjemmel for departementet til å gi bestemmelser som utfyller eller fraviker lovens bestemmelser

4. Ikke næringsdrivende juridiske personer
Kategorien omfatter ikke-økonomiske foreninger, alminnelige stiftelser og borettslag mv. Utvalget foreslår en hjemmel til å fravike regnskapslovens alminnelige bestemmelser i regnskapsstandarder for slike regnskapspliktige, tilsvarende det vi i dag har i NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

Foretaksstørrelse
Videre foreslås det å dele de regnskapspliktige opp i små foretak, foretak med alminnelig regnskapsplikt («mellomstore» foretak), store foretak og foretak av allmenn interesse. Det gis terskelverdier for de tre første gruppene. Foretaksklassen «mikroforetak» foreslås ikke innført. Lovutvalget oppfatter det slik at det ligger få reelle forenklingsmuligheter i direktivet knyttet til denne foretaksklassen.

Utvalget foreslår at foretak med alminnelig regnskapsplikt skal kunne velge mellom norske regnskapsstandarder basert på IFRS for SMEs og full IFRS. Det skal imidlertid ikke være adgang for en regnskapspliktig til fritt å kunne kombinere løsninger fra full IFRS med regnskapsreglene i norske regnskapsstandarder basert på IFRS for SMEs. Utvalget foreslår at det for enkelte regnskapspliktige fremdeles skal være adgang til bruk av forenklet IFRS i årsregnskapet (ikke konsernregnskapet), men foreslår at regulering av denne skal skje gjennom regnskapsstandard.

Utvalget har hatt fokus på forenklinger for små foretak. Utvalgets hovedprioriteringer innebærer imidlertid at loven, med unntak av noter, ikke inneholder særskilte regler for små foretak. Differensiering skal i stedet skje gjennom regnskapsstandard, og reglene for små foretak skal ta utgangspunkt i reguleringen for foretak med alminnelig regnskapsplikt.

Utvalgets forslag til lovbestemmelser inneholder utstrakt bruk av medlemsstatsopsjoner med tanke på å kunne gjøre regnskapsreguleringen for små foretak så enkel som mulig. Dette innebærer blant annet å i så stor grad som mulig kunne videreføre en del av de forenklingsregler som i dag følger av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Regnskapsoppstillingene begrenses til balanse, resultatregnskap og noter, og kravet til årsberetning fjernes for små foretak. Notekravene begrenses med noen få unntak til de som er pliktige etter EU-direktivets minstekrav, og kan heller ikke utvides i regnskapsstandard.

Det foreslås at vurderingen av om små foretak skal være forpliktet til å følge en pakke forenklede regler som er tilpasset dem, eller om de som i dag skal kunne velge enkeltløsninger som gjelder for foretak med alminnelig regnskapsplikt, overlates til standardsetter.

Konsern
Bestemmelser som gjelder konsernregnskap, konserndannelse og regnskapsføring av tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet i konsern er skilt ut og samlet i et eget lovkapittel. Dette gir en ryddig regulering, der regnskapspliktige uten konsernregnskapsplikt ikke behøver å forholde seg til konsernreglene.

Regnskapsstandarder
For å sikre større klarhet i hjemmelsgrunnlaget for fremtidig utvikling av norsk regnskapsregulering, går utvalget inn for at den rettslige standarden «god regnskapsskikk» fjernes til fordel for rettslig bindende regnskapsstandarder som hjemles direkte i loven. Utvalget drøfter også organiseringen av det fremtidige arbeidet med regnskapsstandarder.

Neste delutredning
Lovutvalget skal levere sin andre delutredning innen 24. juni 2016. Opprinnelig inneholder mandatet for denne delutredningen følgende punkter:

  • Vurdere kravene til presentasjon av opplysninger om ikke-finansielle forhold og om det kan gjøres unntak fra noen av disse opplysningskravene for små foretak
  • Vurdere kravene til åpnings- og mellombalanse i selskapslovgivningen
  • Vurdere adgangen til å benytte avvikende regnskapsår
  • Vurdere om det bør innføres regler om delårsregnskap i regnskapslovgivningen
  • Vurdere reglene om filialregnskapsplikt

Utvalgets brevveksling med departementet har i tillegg medført at to av temaene som opprinnelig var tiltenkt delutredning I, blir behandlet i delutredning II:

  • Årsberetningen. Delutredning I inneholder kun én materiell vurdering av bestemmelsene om årsberetningen, og det er om små foretak skal ha plikt til å utarbeide årsberetning.
  • Utbyttereguleringen. Delutredning I drøfter kun hvordan man kan beholde et system med gjennomgående utbytte i en overgangsfase mellom vedtak av en lov basert på utvalgets forslag i delutredning I og vedtak av nye utbytteregler etter behandling av forslag i delutredning II. Utvalget vil i delutredning II se på både spørsmålet om utbyttenøytralitet mellom regnskapsspråk, og spørsmålet om en varig løsning på spørsmålet om gjennomgående utbytte. I tilknytning til utbyttereguleringen vil utvalget også klargjøre hvordan regnskapsdirektivets ulike pliktige fond skal anvendes og hvilke navn de bør ha i norsk regnskaps- og aksjelovgivning.

I tillegg til dette er det i løpet av arbeidet med delutredning I identifisert en del temaer som utvalget har til hensikt å ta opp i delutredning II:

  • Valuta og språk
  • Regulering av regnskapspliktige som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4
  • Offentlighet
  • Nærmere om regnskapsstandarder for foretak som ikke omfattes av direktivet (andre enn finansforetak)
  • Internasjonalt arbeid