Klager behandlet i Klagenemnda for revisor- og regnskapsførersaker

Sakene omhandlet klager om avslag på søknad om autorisasjon som regnskapsfører og tilbakekall av autorisasjon.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Hittil i år har klagenemnda behandlet seks klager vedrørende regnskapsførere. Klagenemnda for revisor- og regnskapsførersaker behandler klager over Finanstilsynets vedtak knyttet til revisorer og regnskapsførere.

Spørsmål om praksiskrav for autorisasjon oppfylt og «hederlig vandel»

I sakene om avslag på søknad om autorisasjon dreier to saker seg om hvorvidt praksiskravene for autorisasjon som regnskapsfører var oppfylt, jf. regnskapsførerloven § 4 og regnskapsførerforskriften § 1-2.

En tredje sak omhandler kravet om at autoriserte regnskapsførere skal «ha ført en hederlig vandel», jf. regnskapsførerloven § 4 nr. 4.

I denne saken hadde klager ved dom i forhørsretten i 2000 blitt idømt ubetinget fengsel i åtte måneder for fem tilfeller av grovt underslag fra regnskapsklienters bankkontoer. På grunnlag av dette ble klagers autorisasjon tilbakekalt samme år. Klager søkte i 2018 Finanstilsynet om ny autorisasjon. Pliktig fremlagt ordinær politiattest var uten bemerkninger, idet klagers fengselsstraff var ferdig sonet for mer enn 10 år siden. Finanstilsynet avslo søknaden, og begrunnet avslaget i at lovens krav til hederlig vandel ikke var oppfylt.

Klager påklaget avslagsvedtaket, men Finanstilsynet opprettholdt sitt vedtak og sendte klagen til Klagenemnda.

Klagenemndas konkrete vurderinger rundt "hederlig vandel" tar utgangspunkt i rettsregelen som kan oppsummeres i forslaget til ny regnskapsførerlov i NOU 2018:9: Autorisasjon skal ikke gis til personer som «er dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Klagenemnda uttaler at de forhold klager ble dømt for i 2000 er svært alvorlige, og er derfor som et utgangspunkt helt uforenlig med å skulle inneha autorisasjon som regnskapsfører. De alvorlige handlinger var imidlertid situasjonsbestemt og kan i stor utstrekning forklares med de da foreliggende spesielle omstendigheter. Klager har sannsynliggjort at forholdene i dag er helt annerledes. Klagenemnda har i denne sammenheng også vektlagt uttalelsen fra nåværende arbeidsgiver om hennes utførelse av arbeidsoppgavene, herunder de fullmakter hun har hatt overfor oppdragsgiverne. Klagenemnda finner etter dette at klager i dag anses skikket til å inneha autorisasjon som regnskapsfører, og at hun i den forstand oppfyller vilkåret om «hederlig vandel» i rfl. § 4 nr. 4.

Klagenemda er enig med Finanstilsynet at det til tross for den konkrete tillit til klager, kan ha negative virkninger i forhold til den alminnelige tillit til autorisasjonsordningen, at en person som er dømt for så alvorlige forhold får sin autorisasjon tilbake. I motsetning til Finanstilsynet finner imidlertid klagenemnda at dette hensynet ikke kan tillegges avgjørende vekt i dette tilfellet.

Klagenemnda konkluderer med at søker i dag, etter en både konkret og helhetlig vurdering, oppfyller vilkåret om i tilstrekkelig lang tid å ha ført en hederlig vandel.

Klagenemnda treffer etter dette enstemmig vedtak om at klager oppfyller vilkårene for autorisasjon som regnskapsfører.

Sakene har hhv. referansenummer KRR-2019-1679, KRR-2018-5024 og KRR-2018-4574. Du finner dem ved å logge deg inn på Lovdata Pro.

Spørsmål om tilbakekall av autorisasjon

Når det gjelder klagene om tilbakekall av autorisasjon gjaldt to av disse tilbakekall av autorisasjon grunnet avdekkede feil og mangler i klagers regnskapsførervirksomhet, herunder overtredelse av en rekke plikter som følger av lov eller forskrift, jf. regnskapsførerloven § 7 tredje ledd nr. 2. I begge disse sakene anførte klagerne sykdom som en årsak til at plikter ikke var overholdt. Klagenemnda opprettholdte Finanstilsynets vedtak om tilbakekall av autorisasjon i begge sakene.

Den siste saken gjaldt tilbakekall av autorisasjon som følge av straffbare handlinger, jf. regnskapsførerloven § 7 tredje ledd nr. 1. Tilbakekallet bygde på forelegg vedtatt 14. februar 2018 for økonomisk kriminalitet i tidsrommet 2004–2008.

Klagenemnda stadfester her Finanstilsynets vedtak om at klager anses uskikket som regnskapsfører fordi vedkommende har gjort seg skyldig i straffbare handlinger som må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen. I likhet med Finanstilsynet anser klagenemnda at det ikke er noe vilkår at de straffbare handlinger var knyttet til arbeidet som regnskapsfører. De forholdene forelegget omfattet, økonomisk kriminalitet, er typiske eksempler på handlinger som er egnet til å svekke den nødvendige tillit til regnskapsførere. Klagenemnda er også enige i Finanstilsynets vurdering om at det er nødvendig at allmennheten har tillit til at autoriserte regnskapsførere kjenner til og retter seg etter bokførings-, regnskaps-, merverdiavgifts- og ligningslovgivningen – også i rollen som daglig leder og ansvarlig for regnskapsføringen/bokføringen i foretak som driver næringsvirksomhet.

Sakene har hhv. referansenummer KRR 2019-1680, KRR-2018-4019 og KRR-2016-4498A. Klagenemndas vedtak kan leses på LovdataPro.