Ny god regnskapsføringsskikk - viktig å starte forberedelser

Snart får vi ny regnskapsførerlov, og med den kommer også ny god regnskapsføringsskikk. Oppdatert utkast publiseres allerede nå.

Del

Standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS) kan ikke fastsettes endelig før loven er på plass. Her gjenstår behandlingen i Stortinget. Tidspunktet for behandlingen er i skrivende stund ikke bestemt. 

Når vi likevel publiserer standarden, med forbehold om lovvedtaket, er det for at regnskapsbransjen så snart som mulig kan starte forberedelsene til det som kommer. Både ny lov og god regnskapsføringsskikk innebærer vesentlige endringer som det er viktig å sette seg inn i.

Ikrafttredelse av ny GRFS vil skje samtidig med ikrafttredelsen av ny lov, når den tid kommer. Inntil videre må bransjen forholde seg til eksisterende GRFS.

Det går for langt å omtale alle endringene i ny GRFS fra den eksisterende standarden. Nedenfor trekker vi frem noen hovedpunkter.

En mer rendyrket standard

Standarden har slanket seg fra 37 til 26 sider. Det skyldes særlig at den er mer rendyrket enn før. I praksis innebærer det at omtale av forhold som ligger utenfor god regnskapsføringsskikk å regulere er tatt ut. Det omfatter for eksempel omtale knyttet til hvitvaskings-, risikostyrings- og personvernreglene, samt rene forretnings-/avtalerettslige forhold. Disse reglene må i stedet søkes opp i de respektive rettskilder.

Videre er det gjort en del forenklinger. Det gjelder spesielt i kravene til oppdragsdokumentasjon, men også andre steder hvor det er vurdert at kost/nytte tillater det.

Krav om forsvarlig kvalitetsstyring

En vesentlig endring fra gjeldende regelverk er lovens nye krav om at regnskapsforetaket må ha forsvarlig kvalitetsstyring, og at kvalitetsstyringen må omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at regnskapsoppdraget utføres og dokumenteres som det skal. Regnskapsforetaket skal videre se til at kvalitetsstyringen virker etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter, og også kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene til oppdragsutførelse.

Kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten.

Lovkravet følges opp i GRFS. Når det er sagt er verken loven eller GRFS detaljerte på hvordan kravet skal operasjonaliseres (ramme, struktur og hvilke elementer som skal inngå). Det vil Regnskap Norge jobbe med å fremover, gjennom å innholdsfylle og etter hvert også bygge hjelpemidler i KS Komplett. I mellomtiden er det satt opp et eget kurs som har forsvarlig kvalitetsstyring som tema, og som både går på fagdager og etter hvert som nettkurs.

Tydeliggjøring av oppdragsansvaret

Den oppdragsansvarlige har hele tiden hatt ansvar for at et oppdrag utføres i samsvar med lovkrav og GRFS. Dette blir ytterligere presisert og konkretisert i den nye standarden, og tatt inn som et eget punkt tidlig i kapittel 5 om oppdragsutførelsen (punkt 5.2). Der fremgår det at oppdragsansvaret innebærer at oppdragsansvarlig regnskapsfører er aktivt involvert i oppdragsutførelsen og setter av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Den oppdragsansvarlige har også ansvar for å sørge for kontrollhandlinger, hvor det er konkretisert handlinger som må gjennomføres minst én gang i året.

For øvrig gjelder generelt at den oppdragsansvarliges involvering og kontroll baseres på en risikobasert tilnærming. Momenter i vurderingen er blant annet oppdragets størrelse og kompleksitet, kompetansen til medarbeidere på oppdraget, regnskapsforetakets kvalitetsstyring og de IT-systemer som benyttes. Avhengig av vurderingen kan det for eksempel være at de konkretiserte kontrollhandlingene må uføres hyppigere enn det som er minimum.

Ved å ta punktet om oppdragsansvar tidlig i kapittelet om oppdragsutførelse, indikeres det også sterkere at kvalitetskontroll ikke er noe som bare utføres i etterkant, men at det like mye handler om å planlegge kontrollopplegget og legge til rette for gode kvalitetssikringsrutiner i forkant og løpende underveis i oppdraget.

Forståelse av oppdragsgivers virksomhet

Kjenn din kunde er et bærende prinsipp. Det gjelder i forhold til vurderingen av om regnskapsfører har tilstrekkelig kompetanse til å påta seg et oppdrag, men også for hvordan oppdraget skal innrettes for å sikre kvaliteten. I den nye standarden er dette regulert direkte, ved at det er tatt inn et eksplisitt krav om forståelse av oppdragsgivers virksomhet. Punkt 5.3 formulerer det slik:

«Regnskapsfører skal ha tilstrekkelig forståelse av oppdragsgivers virksomhet til å kunne identifisere og forstå hendelser, transaksjoner og andre forhold som kan ha vesentlig betydning for oppdraget.»

I veiledningen følges det opp med eksempler på hva forståelsen normalt vil omfatte, blant annet særskilt regelverk som oppdragsgiver er underlagt, bransjen det drives i, eier- og ledelsesstruktur, type transaksjoner og vesentlige investeringer og avtaler.

Punktet om forståelse av oppdragsgivers virksomhet gir et nødvendig «overblikk». Det etterfølges av punktet om vurdering av oppdragsgivers interne rutiner, og som også er til stede i eksisterende GRFS. Det nye punktet er med på å løfte standarden, og utgjør et viktig grunnlag for å kunne vurdere rutinene på en god måte, og i neste omgang utførelsen av oppdraget.

Modernisert og mer prinsippbasert

En sterk driver bak endringsbehovet i GRFS er digitaliseringen. Stadig mer av regnskapsføringen automatiseres, og den åpner for nye arbeidsmåter og samhandling med kunden. Dette gjenspeiles i den nye standarden ved at den stedvis er blitt mer prinsippbasert. Det tydeligste eksempelet finner vi i forbindelse med kvalitetssikring av rapporteringsgrunnlaget.

Mens det i eksisterende standard skjer gjennom avstemminger, stiller den nye standarden i stedet et prinsipielt krav om at «Regnskapsfører skal sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring av grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering…», og at det skal legges til grunn en «risikobasert tilnærming til kvalitetssikringen».

I veiledningen gir standarden eksempler på kvalitetssikringsmetoder, men regnskapsfører må altså selv vurdere hvilke metoder som skal anvendes for å oppnå tilstrekkelig kvalitetssikring på det enkelte oppdraget.

Tiden for «one size fits all” er forbi. Oppsiden i standarden er større grad av fleksibilitet, mens det på den annen side altså utfordrer på å måtte tenke og vurdere mer selv.

God ramme for fortsatt kvalitet og profesjonalitet

Standardutkastet som nå publiseres er oppdatert etter bred høring og i samsvar med det lovforslaget som er lagt frem for Stortinget. Oppsummert er det vårt skjønn at loven og ny GRFS gir en god ramme for å drive regnskapsvirksomhet med fortsatt kvalitet og profesjonalitet fremover.

Regnskap Norge vil gjennom høsten arrangere flere kurs om de nye reglene, og også jobbe med å videreutvikle KS Komplett. Vi vet fortsatt ikke når den nye regnskapsførerloven vil tre i kraft, men veien dit er kortere nå som saken er fremmet for Stortinget. Vi vil orientere så snart det er nytt å fortelle.

Ny god regnskapsføringsskikk, oppdatert utkast per 28.9.2022

Forslag ny regnskapsførerlov, Prop 130 L (2021-2022)

Vårt kurstilbud innen ny regnskapsførerlov og GRFS

Fakta: Kort om forhistorien til den nye standarden

Standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS) utarbeides av Bransjestandardutvalget sammensatt av representanter for Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbundet (to representanter fra hver av organisasjonene). Regnskap Norge har leder og sekretariatet.

Arbeidet med ny GRFS har pågått parallelt med lovarbeidet. Formålet har vært å forenkle, modernisere og tilpasse til ny regnskapsførerlov. Vinteren 2021 ble det sendt et utkast på høring, med høringsfrist 1. juni. 

Høringen vekket stort engasjement, og det ble mottatt svar fra til sammen 16 høringsinstanser. Disse fordelte seg på Finanstilsynet og andre offentlige myndigheter, organisasjoner og aktører fra bransjen selv. Samtlige høringsinstanser støtter opp om standarden og dens hovedelementer. Kommentarene har i hovedsak knyttet seg til enkeltdeler. 

I tiden etter har bransjestandardutvalget hatt en grundig gjennomgang og vurdering av alle høringskommentarene. Dette har medført nye endringer og forbedringer, og som er innarbeidet i den standarden som publiseres nå. Standarden er også i tråd med lovforslaget i Prop 130 L, og som ble fremlagt for Stortinget i juni.