Utbytte fra kriminalitet investeres i eiendom
Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift er nå de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har utgitt en rapport som gir en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet.
Rapportens innhold er verdt å merke seg også med hensyn til hvordan midler fra kriminalitet hvitvaskes.
Profesjonelle som tilretteleggere
Det trekkes frem i NTAES-rapporten at aktører med profesjonell kompetanse er avgjørende for flere arbeidslivskriminelle, hvor disse har en rådgivende rolle der de utnytter eksempelvis økonomisk eller juridisk kunnskap.
Det fremgår ikke av rapporten om det er autoriserte regnskapsførere blant disse tilretteleggerne. Derimot skal flere av tilretteleggerne være tidligere ansatte i virksomheter der arbeidslivskriminalitet har vært sentrale i driften. De som eventuelt er domfelt skal verken være i stand til å få autoriasasjon eller ha beholdt denne hvis de først har hatt autorisasjon. Vi forutsetter at kontrolletatene sørger for å innrapportere til Finanstilsynet eventuelle autoriserte som er innblandet i kjente nettverk.
Kriminalitetsutfordringer
Rapporten setter søkelys på hvordan det de beskriver som «trusselaktører» utøver arbeidslivskriminalitet, skaper inntekter og hvitvasker utbytte. En trusselaktør er i denne sammenheng en eller flere personer eller organisasjon som kontrollerer minst én virksomhet, og som kan «overta, endre eller ødelegge verdier».
Disse trusselaktørene har flest virksomheter i bygg- og anleggsbransjen (31 %), serveringsbransjen (14 %) og eiendomsbransjen (14 %).
Noen sentrale stikkord fra rapporten er:
- Utenlandsk arbeidskraft utnyttes
- Entreprise brukes som kamuflasje
- Omfattende konkurskriminalitet
- Leveranser både til private og kommuner
- Trygdebedrageri
- Inntekter fra narkotikakriminalitet, våpensalg, prostitusjonsvirksomhet og gambling
- Utbytte fra arbeidslivskriminalitet investeres i eiendom, både i privatbygg og næringsbygg
Innholdet i rapporten tyder for øvrig på at kontrolletatene har god oversikt over hvem de kriminelle er og hvilke nettverk de hører til.
Les hele rapporten og Økokrims oppsummering av rapporten her.