Delingsøkonomi - Fortsatt mange ubesvarte spørsmål

Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner deler eller leier ut for eksempel eiendom, bil, kompetanse eller arbeidskraft.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Modellen har også eksistert tidligere, for eksempel i form av timesharekonsepter for ferieleiligheter, bilkollektiver o.l. Det nye er at mobilteknologi og effektive transaksjonsløsninger har gjort delingstjenestene tilgjengelig for folk flest. Dette har ført til en eksplosiv vekst både i antall brukere og antall tjenester som tilbys.

Den vanligste modellen i den nye delingsøkonomien er at delingsøkonomiselskaper stiller elektroniske handelsplasser gratis til disposisjon for privatpersoner som ønsker å tilby en bestemt tjeneste. Når en kjøper og selger er matchet, beregner delingsøkonomiselskapet seg et formidlingsgebyr. Typiske eksempler er airbnb hvor utleiere kan annonsere for utleie av egen bolig og «taxi» selskapet Uber, som matcher sjåfører og passasjerer. Begge selskapene operer internasjonalt og er i dag verdsatt til henholdsvis 50 og 25 milliarder dollar. Det finnes imidlertid mange andre selskaper av samme type, og i Storbritannia deltar også det offentlige selv i delingsøkonomien ved å tilby ledige kontorplasser i offentlige bygg gratis til oppstartselskaper og veldedige organisasjoner (www.gov.uk/rent-government-workspace).

Samtidig som den nye delingsøkonomien applauderes for å bidra til økt ressursutnyttelse medfører den også til dels store utfordringer i forhold til eksisterende bransjer som kan operere under helt andre rammevilkår enn de nye aktørene. Et godt eksempel er Ubers hjemby, San Francisco, hvor den ordinære drosjenæringen opplevde at gjennomsnittlig antall turer per bil falt med 65 prosent i perioden 2012-2014.

Fra land til land er det til dels store forskjeller med hensyn til hvordan de nye tjenestene markeds reguleres, hvordan forbrukervern opprettholdes, arbeidsrettigheter sikres og hvordan aktørene som tilbyr sine tjenester via delingstjenestene skal rapportere og skattlegges.

Når det gjelder delingsøkonomiselskapene er det en særlig problemstilling hvordan disse skal skattlegges. Selskapene har ofte internasjonale overbygninger, som gjør at de i mange tilfeller kan føre fortjenesten mer eller mindre ubeskattet ut av landene de operer i. For å motvirke at dette skjer jobber blant annet EU både med å få på plass en felles base for selskapsskatt i EU (for alle typer selskaper), samt felles retningslinjer for delingsøkonomien.

 Hvilke regler gjelder?

Delingsøkonomien vokser i rekordfart. I dag kan man ikke bare bestille private rom via Airbnb eller persontransport via Uber, men også kjøpe rengjøringstjenester, bestille private turguider og andre tjenester med noen tastetrykk på en app. Men hvilke skatteregler gjelder for den nye delingsøkonomien? Svaret er at, inntil myndighetene eventuelt endrer reglene, skal delingsøkonomitilbyderne skattlegges på samme måte som tilbydere av tradisjonelle tjenester.

 - I første omgang høres dette enkelt og greit ut. Men det gjelder kun for hvorvidt inntekten er skattefri eller skattepliktig. Det som ofte er kompliserende for delingstjenester er om inntekten er å klassifisere som kapitalinntekt eller som næringsinntekt, sier Per-Ole Hegdahl, advokat i Regnskap Norge.

- I tillegg er det helt sentralt om leverandør av tjenesten er skattepliktig som lønnsmottaker i eller uten fast stilling eller om leverandøren skal vurderes som næringsdrivende med de plikter som følger av dette. Formalkrav til rapportering av både skatt og avgift lar seg påvirke av sistnevnte.

Privat kortidsutleie av rom eller hele leiligheter via for eksempel airbnb skal som hovedregel skattlegges etter de samme reglene som for annen privat utleie.

- For selvstendig næringsdrivende som tilbyr persontransport og andre tjenester gjennom en delingstjeneste skal også denne personen skattlegges på lik linje med andre næringsdrivende.

 Her er hovedreglene:

 Skattepliktig utleie av egen bolig

Hvis du du som privatperson leier ut hele eller en «større del» av boligen din, og de årlige utleieinntektene overstiger 20 000 kroner skal det beregnes skatt av alle utleieinntektene, de første 20 000 kronene inkludert. Med en «større andel» av boligen menes i denne forbindelse at den delen som leies ut har en større utleieverdi enn den delen du selv bruker som egen bolig. Her kan man med andre ord ikke bare telle kvadratmeter og dele på to, men må ta utgangspunkt i hva markedet er villig til å betale for utleid og ikke-utleid del.

- Hvis utleien er skattepliktig skal utleier levere skjemaet RF-1189 Utleie mv. av fast eiendom sammen med selvangivelsen, og det skal beregnes 25 prosent skatt av utleieinntektene, fratrukket eventuelle driftsutgifter som knytter seg til den utleide delen av boligen, opplyser Hegdahl.

Det vil si at man kan få fradrag for kostnader til vedlikehold, kommunale avgifter og andre kostnader som gjelder den forholdsmessige andelen av den utleide delen av boligen, men vel og merke kun for den perioden boligen har vært utleid eller inntektsgivende.

Ikke skattepliktig utleie

Hvis du bruker minst halvparten av boligen selv (regnet i utleieverdi), er utleieinntektene skattefrie uavhengig av beløp. Er utleien skattefri gis ingen fradrag for vedlikeholdskostnader tilknyttet utleiedelen.

Det er verdt å merke seg at ved avgjørelse av om beløpsgrensen for skatteplikt på 20 000 kroner er overskredet ved utleie av hele eller større del av boligen, er det bare de utleieinntektene utleier får ved utleie av hele eller en større del av boligen som skal regnes med.

- Det betyr at hvis en person for eksempel leier ut hele boligen sin to uker i sommerferien for 19 000 kroner og resten av året leier ut et enkeltrom, som ikke er å betrakte som egen utleiedel, for tilsammen 40 000 kroner, så skal det ikke betales noen skatt på utleie, sier Hegdahl.

Skatt på utleie av flermannsbolig

Reglene om skattefritak ved utleie gjelder både enebolig og tomannsbolig (to familieleiligheter som ikke er seksjonerte), men ikke flermannsboliger. For flermannsboliger er det alltid skatteplikt. Det gjelder selv om eieren benytter over halvparten av flermannsboligen selv. En flermannsbolig er typisk en bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter, eller en bygning med to familieleiligheter samt en selvstendig hybelleilighet.

Utleie av fritidsbolig

Når det gjelder hytter og andre fritidseiendommer er det begrensede muligheter til å slippe skatt på utleie.

Hvis skattyter helt eller delvis bruker fritidsboligen til fritidsformål, og skattyter bruker eiendommen i rimelig omfang over tid, så vil utleieinntekter inntil kr 10 000 være skattefrie. Av det overskytende beløpet regnes 85 prosent som skattepliktig inntekt. Dersom fritidsboligen anses som utleiehytte beskattes utleie fra første krone.

Er tilbyder selvstendig næringsdrivende?

Hvordan de som tilbyr og får betalt for tjenester via ulike apptjenester skal rapportere og skattlegges er først og fremst avhengig av om den som utfører tjenesten er næringsdrivende eller om det er snakk om et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. Flere steder i utlandet har delingstjenesten Uber blitt møtt av søksmål hvor myndighetene ønsker å klassifisere Uber som arbeidsgiver og sjåfører som arbeidstakere i skattemessig forstand.

På skatteetatens innovasjonsblogg, som blant annet tar for seg skattemessige forhold rundt delingsøkonomi, skriver skatteetaten at dette er noe som må vurderes konkret og at man derfor bare kan uttale seg på generelt grunnlag. På bloggen skriver skatteetaten at grensen mellom virksomhet og arbeid for lønn/annen arbeidsgodtgjørelse utenfor virksomhet, som oftest går på spørsmål om aktiviteten drives for skattyters egen regning og risiko. Går avtalen ut på at arbeidet skal utføres for skattyterens regning og risiko og dette er reelt, skal dette legges til grunn for den skattemessige behandlingen. Ifølge skatteetaten vil det være avgjørende om avtaleforholdet etter sitt innhold har karakter av avtaler som normalt inngås med selvstendig næringsdrivende.

Ved ovennevnte vurdering vil blant annet følgende momenter etter omstendighetene trekke i retning av at det snakk om næringsvirksomhet:

• skattyter står ansvarlig overfor oppdragsgiveren for arbeidsresultatet, slik at han har reklamasjonsansvar

• oppdragsgiver dekker ikke skattyters kostnader i tillegg til godtgjørelsen for selve arbeidet

• skattyter holder materialer mv.

• skattyter har egne driftsmidler

• oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid

• oppdraget er ikke bare tidsavgrenset

• skattyter har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver

• skattyter har ikke krav på vederlag etter at oppdraget er avsluttet

• skattyter har rett til å stille med andre enn seg selv personlig

• oppdragsgiver har ikke faglig og/eller administrativ instruksjonsmyndighet over hvorledes oppdraget skal utføres

Oppregningen er ikke uttømmende, og ifølge skatteetaten vil ingen av momentene alene være avgjørende for resultatet. Samtidig vil det forhold at enkelte av momentene ikke er til stede, ikke automatisk være et moment som trekker i retning av at det er snakk om et arbeidsgiver/lønnstakerforhold.

Hobby eller næringsvirksomhet?

Et særlig aktuelt spørsmål for de som tilbyr delingsøkonomitjenester bare en gang i blant er om virksomheten er næringsvirksomhet eller hobby. For eksempel er virksomheten til en sjåfør som driver persontransport kun for å dekke selvkost til bensin og lignende i utgangspunktet ikke skattepliktig, men en hobby som det ikke skal betales skatt for. Dersom passasjerene betaler ekstra for kjøringen, og den har et visst omfang, må det imidlertid vurderes om virksomheten er skattepliktig.

Det samme gjelder en rekke andre aktiviteter som kan være både hobby og næringsvirksomhet, som for eksempel blogging, salg og kjøp av varer i et visst omfang, reparasjon av biler for andre osv.

 

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 2
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.