Effekten av uavhengig skatteklagenemnd synlig allerede

Dersom vedtaket speiler skatteklagenemndas fremtidige praksis, må skattekontorene legge mer arbeid i sine skjønnsfastsettelser. Regnskapsførere og andre som bistår skattytere i klagesaker bør merke seg vedtaket.

Del

Den nye sentraliserte og uavhengige skatteklagenemnda erstattet de lokale klagenemndene med virkning fra 1. juli i år. Nemnda har fått et eget sekretariat, som forbereder sakene som skatteklagenemnda skal behandle. Omorganiseringen som er gjennomført, har blant annet til formål å skape større avstand mellom nemnd og sekretariat på den ene siden og skattekontorene på den andre. Hovedmålet er å oppnå større rettssikkerhet for skattyterne.

Det første vedtaket som er publisert fra den nye skatteklagenemnda er lovende med tanke på å oppfylle målet, for i denne saken tar skatteklagenemnda opp et avgjørende forhold som klageren selv ikke berørte i sin klage.

Faktum i saken

Saken handler om et tilfelle hvor et aksjeselskaps selvangivelse for inntektsåret 2014 ble levert over to måneder etter klagefristens utløp. Ved den opprinnelige ligningen var alminnelig inntekt fastsatt til kr 1.070.000 og det ble ilagt tilleggsskatt pga. manglende selvangivelse.

I selvangivelsen som innkom sammen med klagen, var alminnelig inntekt noe høyere enn den som var skjønnsmessig fastsatt; kr 1.253.054.

Klagen ble realitetsbehandlet av skattekontoret, med det resultat at skattyters påstand om alminnelig inntekt ble lagt til grunn. Samtidig ble opprinnelig ilagt tilleggsskatt beholdt, noe det er hjemmel for når selvangivelse innkommer etter at skatteoppgjør er sendt skattyter.

Klage basert på unnskyldelige forhold

Selskapets revisor påklaget på vegne av skattyter skattekontorets vedtak til skatteklagenemnda.

I klagen opplyses det at selskapet hadde overlatt innleveringen av selvangivelsen til selskapets regnskapsfører. Årsaken til for sen innlevering var sykdom hos denne regnskapsføreren gjennom hele 2015. Det hevdes derfor at det foreligger unnskyldelige årsaker til forsinkelsen i samsvar med ligningsloven § 10-3 nr 1, og at tilleggsskatten av den grunn bør bortfalle.

Skatteklagenemndas innfallsvinkel overrasker

I vedtaket tas det ikke stilling til om det foreligger unnskyldelige forhold, men ganske overraskende tar skatteklagenemnda heller tak i vilkårene for om ileggelse av tilleggsskatt er ilagt med klar sannsynlighetsovervekt.

I utgangspunktet skal tilleggsskatt som er ilagt på grunn av manglende selvangivelse beholdes selv om selvangivelse senere legges til grunn for ligningen.

Vi er overbevist om at det finnes svært mange nemndsvedtak fra tidligere hvor dette er lagt til grunn uten videre vurdering. I dette tilfellet går derimot skatteklagenemnda lenger, ved å vurdere om vilkåret for tilleggsskatten er oppfylt. Dette er noe klagestiller ikke har anmodet om, og derfor strengt tatt heller ikke noe nemnda behøvde å involvere seg i.

Tre vilkår for tilleggsskatt

Det er tre vilkår skatteklagenemnda ser nærmere på.

Det første handler om hvorvidt selvangivelse manglet på tidspunktet for utsendelse av skatteoppgjør. Det gjorde det åpenbart, med klar sannsynlighetsovervekt.

Det andre vilkåret handler om opplysningssvikten har eller kunne ført til skattemessige fordeler. Det sentrale her er «kunne ført til», og i og med at skjønnsmessig inntekt kunne vært satt lavere enn reell inntekt er vilkåret oppfylt. Med klar sannsynlighetsovervekt.

Det tredje og avgjørende vilkåret gjelder størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlag for tilleggsskattens størrelse. Her stryker skattekontoret etter skatteklagenemndas skjønn på vilkåret om klar sannsynlighetsovervekt.

Årsaken til dette er ganske så finurlig og godt observert av skatteklagenemnda.

Konstruert eller forsvarlig skjønn?

Ved skjønnsfastsettelsen tok skattekontoret utgangspunkt i foreliggende grunnlagsdata mottatt via mva-oppgaver og lønns- og trekkoppgaver.

I tillegg er det skjønnsmessig fastsatt en fradragspost omtalt som «Netto beregnede andre kostnader». Dette skjønnet er ifølge «behandlingsbladet» basert på en sammenligning av størrelsen på kostnadene målt i prosent av omsetning foregående år.

Skatteklagenemnda stiller spørsmål ved om dette er en realitet, da nemnda har funnet ut at selskapets resultat utgjør nøyaktig 5 prosent av omsetningen. Posten "Netto beregnede andre kostnader" fremstår derfor kun som en justering for å oppnå ønsket størrelse på totale kostander, og dermed skattepliktig inntekt.

Oppsummert la skatteklagenemnda til grunn at det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at grunnlaget for tilleggsskatten bygde på et forsvarlig skjønn, og derfor ble tilleggsskatten frafalt.

Hva kan læres av denne saken?

For skattekontorene betyr slike avgjørelser at de må bli flinkere til å bygge opp forsvarlige skjønnsfastsettelser. Dette er et vanskelig område, og det å finne gode grunnlag kan være svært utfordrende og arbeidskrevende.

For rådgivere som bistår skattytere med å utforme skatteklager i tilfeller hvor skjønnsfastsettelse er foretatt, er det viktig å ikke bare basere en klage på om det foreligger unnskyldelige forhold. Dette er for all del fortsatt svært viktig.

Det vedtaket likevel innebærer, er at det er stor grunn til å be om nærmere informasjon om hva skjønnsfastsettelser bygger på, vurdere hvorvidt dette kan være fastsatt med bakgrunn i klar sannsynlighetsovervekt, og fremfor alt – dersom du ikke er overbevist om at vilkårene er oppfylt – be om fornyet vurdering av om vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

I slike saker er det all grunn til å vise til det publiserte vedtaket.

Vedtaket finner du i sin helhet ved å klikke her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • RF-Regelv./GRFS 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

121129123895