Fritaksmodellen i fokus hos skatteetaten

Andelen investorer som rapporterer feil gevinst/tap etter fritaksmetoden på aksjer registrert på Oslo børs er kraftig redusert de siste årene. - det kan virke som om skattyterne har blitt mer bevisst hva som er fritatt beskatning og hva som ikke er det. Samtidig avdekkes det fremdeles mange feil gjennom skatteetatens kontroller, opplyser seniorrådgiver Steinar Kvalnes i skatteetaten.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Kort om fritaksmetoden

Fritaksmetoden er en modell for beskatning av aksjeinntekter (aksjeutbytte eller aksjegevinst) for selskapsaksjonærer. I motsetning til personlige aksjonærer som er skattepliktige for aksjegevinster eller utbytte (se artikler på foregående sider).

Er selskapsaksjonærer som hovedregel ikke skattepliktige for slike gevinster eller utbytte, samtidig som det ikke kan kreves fradrag for tap. Fritaksmetoden gjelder også ved salg av andeler i aksjefond. Modellen ble innført i forbindelse med skattereformen av 2006, hvor formålet er å forebygge kjedebeskatning av selskapsoverskudd. Det finnes imidlertid omfattende unntak fra hovedregelen om skattefritak, noe som medfører betydelig risiko knyttet til korrekt skattemessig behandling av aksjeinntekter og tap.

Bidrar til å redusere feil

- Riksprosjekt Finans har som mål å redusere antall feil som gjøres fra skattyterne. Vi benytter både kontroll og veiledningstiltak som virkemidler, forteller Kvalnes.

Her er ett eksempel på informasjonstiltak fra skatteetaten i regi av finansprosjektet hvor resultatet ble en vesentlig reduksjon i antall feilrapporteringer fra skatteyterne: Veiledningen gjaldt selskapet Veripos inc. som var registrert på Cayman island, men skattemessig hjemmehørende i Storbritannia. Bakgrunnen for informasjonstiltaket var en kartlegging som viste at nesten samtlige investorer behandlet gevinst/tap feilaktig utenfor fritaksmetoden.

I april 2014 sendte skatteetaten ut et informasjonsbrev til samtlige selskapsinvestorer som hadde solgt aksjer i Veripos inc. i 2013 om at gevinster og tap var omfattet av fritaksmetoden. Samtidig opplyste selskapet om det samme både i prospekt og siste årsrapport, som kunne lastes ned fra selskapets hjemmeside.

Unntak fra hovedregelen

De viktigste unntakene fra hovedregelen, som medfører skatteplikt for gevinster og utbytte er som følger:

• Utbytte, gevinst og tap i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS (alltid utenfor fritaksmetoden, uavhengig av eierandel)

• Utbytte og gevinst i selskaper hjemmehørende i normalskatteland utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammenhengende de siste to årene har hatt en eierandel på minst 10 % av selskapet og har hatt minst 10 % av stemmene som kan avgis ved generalforsamlingen.

• Tap ved realisasjon av aksjer hjemmehørende i normalskatteland utenfor EØS dersom skattyteren ikke på noe tidspunkt i løpet av de siste to årene har hatt en eierandel på minst 10 % av selskapet eller hatt minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen.

• Utbytte/gevinst i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, dersom selskapet ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet. Tap er imidlertid alltid omfattet av hovedregelen (ikke fradragsrett).

Vanlige feil som gjøres

En vanlig feil som gjøres gjelder salg av andeler i aksjefond hjemmehørende innenfor EØS med investeringsprofil utenfor EØS. Gevinst eller tap i disse selskapene klassifiseres ofte feilaktig utenfor fritaksmetoden.

- Dersom aksjefondet er hjemmehørende innenfor EØS, vil gevinst/tap ved salg av andeler i fondet falle innenfor fritaksmetoden, uavhengig av geografisk tilhørighet av de underliggende aksjene i fondet, sier Kvalnes.

En annen vanlig feil er at gevinst i børsnoterte holdingsselskaper utenfor EØS, hvor driften er organisert via datterselskaper innenfor EØS, feilaktig blir klassifisert som skattefri innenfor fritaksmetoden.

- Det er i det børsnoterte holdingsselskapet investoren har solgt aksjer, ikke i datterselskapene. Selskapene er forskjellige selvstendige skattesubjekter som er skattemessig hjemmehørende i sine respektive land, uttaler Kvalnes.

 Her er noen andre vanlige feil:

• Børsnoterte holdingsselskaper innenfor EØS, hvor driften foregår via datterselskaper utenfor EØS –tap blir feilaktig fradragsført utenfor fritaksmetoden.

• Aksjer i selskaper som er dobbelt skattemessig hjemmehørende i to land, hvorav et av landene er innenfor EØS, men isin-nummeret er knyttet til registreringslandet utenfor EØS (som eksempelet med Veripos inc.)

• Gevinst som oppstår ved konvertible obligasjoner, der det ikke beregnes noen skattemessig gevinst ved konverteringen. Rettstilstanden for slike tilfeller er avgjort av Høyesterett, som har konkludert med at gevinst ved konverteringen faller utenfor fritaksmetoden.

• Feilaktig fradragsføring av tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende på Kypros og Luxembourg, som begge er EØS-land.

Spesielle forhold

Det er også flere spesielle forhold hvor skatteetatens kontrollvirksomhet har avdekket feil med store skattemessige konsekvenser. Kvalnes nevner to eksempler:

• Salg av aksjer i selskaper med tilknytning til to land, hvor internretten i de respektive land peker på stiftelse som hjemmehørendekriterium. Her kan for eksempel nevnes Autoliv inc., som er stiftet i USA, men som har hovedkontor i Sverige og avholder sine styremøter i Sverige. Depotaksjer kan handles på stockholmbørsen med svensk isin- nr. Både USA og Sverige har stiftelse som hjemmehørendekriterium, det vil si at Autoliv inc. er skattemessig hjemmehørende i USA, og dermed utenfor fritaksmetoden for salg av porteføljeinvesteringer, til tross for at de opererer fra Sverige.

• Mottatt utbytte fra selskap hjemmehørende i normalskatteland utenfor EØS behandles feilaktig som skattefritt fordi man eier minst 10 % av aksjene. Mottatt utbytte blir likevel skattepliktig hvis man ikke samtidig også innehar minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet. Skatteetaten har avdekket til dels store beløp i slike tilfeller, og vil ha mer fokus på denne type saker framover.

Skattyters opplysningsplikt

Selskapet plikter å opplyse om gevinster og tap utenfor fritaksmetoden i skjema RF-1059. Dette betyr at det er selskapets vurdering av hvorvidt gevinsten/tapet faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden som avgjør hvilke gevinster og tap som fylles inn i skjemaet.

- Når skatteetaten kontrollerer selskapet, og det avdekkes gevinster som feilaktig ikke er tatt med i RF-1059 eller annet vedlegg, må skatteetaten ilegge tilleggsskatt dersom det ikke foreligger unnskyldelige forhold for opplysningssvikten, sier Kvalnes.

Hva kan investorene gjøre?

- I tilfeller der investoren er usikker på hvorvidt gevinsten eller tapet omfattes av fritaksmetoden, anbefaler vi å gjøre noen relativt enkle undersøkelser. Relevant informasjon om fritaksmetoden finnes ofte på selskapenes hjemmesider, prospekter eller årsrapporter.

Han anbefaler også skattyterne å gi informasjon i vedlegg til ligningsoppgavene i de tilfeller de er usikker på korrekt klassifisering, og samtidig redegjøre for hvilke undersøkelser som er gjort, slik at opplysningsplikten er oppfylt. 

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 4
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.