Høringssvar om opplysningsplikt for skatterådgiveres skatteplanlegging

Mange av høringsinstansene peker på at det er vanskelig å fastslå rekkevidden av den foreslåtte opplysningsplikten.

Del

Utvalget har i NOU 2019:15 foreslått at det innføres en ny bestemmelse i skatteforvaltningsloven som gir skatterådgivere en opplysningsplikt om skattearrangement. Forslaget bygger på EUs rådsdirektiv 2018/822/EU (DAC 6), som igjen bygger på et forslag som kom ut av OECDs BEPS-prosjekt.

Formålet med forslaget

Formålet med bestemmelsene er å forhindre aggressiv skatteplanlegging ved at myndighetene får informasjon tidlig, og dermed kan sette inn tiltak i form av kontroller, regelverksendringer eller annet. Bestemmelsene er særlig ment å ramme de som tilbyr standardiserte skattepakker. Etter utvalgets oppfatning er dette lite relevant i Norge, og det er så vidt vi kan se ikke pekt på et eneste eksempel på denne type skattepakker i Norge. Den forslåtte opplysningsplikten rammer imidlertid mye videre enn transaksjoner som er ulovlige etter dagens skatteregler. Det er nærliggende å tolke forslagets ordlyd slik at også transaksjoner som er vel kjent og akseptert av myndighetene i dag vil rammes av opplysningsplikten.

Det er ikke obligatorisk for Norge å implementere direktivet, men utvalget har vurdert at dette er ønskelig for å sikre seg at Norge kan være med på informasjonsflyt mellom skattemyndighetene i EU-landene. Utvalgets forslag går imidlertid lengre enn rådsdirektivet da det også rammer nasjonale transaksjoner. Forslaget i rådsdirektivet er begrenset til å ramme grenseoverskridende transaksjoner.

Lovforslaget rammer alle som driver med skatterådgivning, uavhengig av profesjon. Det betyr at i tillegg til særlig advokater og revisorer vil også regnskapsførere rammes av opplysningsplikten.

Hva rammes?

Opplysningsplikten er foreslått å ramme «den som i næring utformer, markedsfører, tilrettelegger eller bistår i gjennomføringen av et skattearrangement».

Begrepet skattearrangement er ikke nærmere definert, men er etter utredning ment å skulle tolkes vidt, og også dekke enkeltstående transaksjoner.

Videre må hovedformålet eller et av hovedformålene med arrangementet etter lovens ordlyd være å spare skatt. Her åpner imidlertid utredning for at dersom en transaksjon ikke har et hovedformål, er det tilstrekkelig at et av formålene med transaksjonen var å spare skatt.

I tillegg må et av en rekke opplistede kjennetegn ved arrangementet være oppfylt. Denne listen inneholder en rekke punkter, inkludert relativt vanlige transaksjoner som f.eks kjøp av selskap med underskudd, hvor selskapet som blir oppkjøpt avslutter sin virksomhet.

Hovedtrekkene i Regnskap Norges høringssvar

Regnskap Norge er positive til tiltak som skal motvirke skatteunndragelse. Etter vår oppfatning vil imidlertid forslaget medføre en ekstra byrde for blant annet regnskapsførere. Forslaget går mye lengre enn begrunnelsen skulle tilsi. I tillegg inneholder lovbestemmelsen ord som «skattearrangement» og «tilbyder» som er vanskelig å avgrense.

Et konkret eksempel på dette er en regnskapsfører som «bistår» med den praktiske gjennomføringen av et skattearrangement. Hvis regnskapsføreren kun bistår i den praktiske gjennomføringen av en av transaksjonene som er nødvendig, vil regnskapsføreren vil etter ordlyden vil kunne bli rammet uten å selv være kjent med at det foreligger et «skattearrangement». Utredningen peker imidlertid på at man må være kjent med at det er et skattearrangement. Etter vår oppfatning burde dette gått klarere frem allerede av lovens ordlyd.

Videre har vi pekt på at det i dag skal rapporteres særskilt på enkelte områder i skattemeldingen, f.eks kjøp av selskap med underskudd, og at det ikke er nødvendig med ytterligere rapportering på dette punktet.

Vi har påpekt at rapporteringsplikten for transaksjoner som rammes av skattelovens § 14-90 (oppkjøp eller lignende av konkurrenter eller andre som legges ned hvor hovedformålet er å oppnå en skattefordel) foreligger i dag, og at det her ikke er behov for en ytterligere opplysningsplikt.

I tillegg har Regnskap Norge anført at det uansett bør være tilstrekkelig ut fra begrunnelsen for opplysningsplikten at man følger EUs rådsdirektiv og kun innfører opplysningsplikten for grenseoverskridende transaksjoner.

Videre har vi pekt på at fristen på 30 dager fra arrangementer gjennomføres eller gjøres tilgjengelig er kort. Det burde være tilstrekkelig at opplysninger gis samtidig med levering av skattemelding.

Hva mener andre høringsinstanser?

Etter en rask gjennomgang av andre høringssvar virker det å være en viss enighet i næringslivet om at rekkevidden på opplysningsplikten er uklar, men at den synes å rekke mye videre enn formålet med bestemmelsene skulle tilsi. Videre synes det som flere av høringsinstansene ser at forslaget medfører en betydelig merbyrde for de involverte, uten at det er tilstrekkelig klargjort at dette faktisk er nødvendig.

Særlig NHO har gitt et utdypende høringssvar, og synes på mange områder å fremheve de samme synspunktene og bekymringene som Regnskap Norge.

Vi vil følge opp det videre arbeidet med lovforslaget og vil komme tilbake med aktuelle nyheter fra arbeidet.

Les hele vårt høringssvar her.

 

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • RF-Regelv./GRFS 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

121129123904