Ingen lempninger i formuesskatt ved børsintroduksjon likevel

Regjeringen ble i fjor anmodet av Stortinget om å vurdere en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av gründerselskap.

Del

Regjeringen har konkludert med at det ikke bør innføres en ordning med tidsbegrenset rabatt i fomuesskatten for gründere ved børsintroduksjon.

Begrunnelsen fra regjeringen i Prop 1 (2016-2017) er som følger:

"I forbindelse med behandling av Meld. St. 4 (2015 – 2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 5 av 10. mai 2016), se Innst. 273 S (2015 – 2016) s. 53.

«Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap».

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket er at børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes ulikt i formuesskatten. Børsnoterte aksjer verdsettes til omsetningsverdi (kursverdi), mens ikke-børsnoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i den skattemessige formuesverdien av eiendelene i selskapene. Lav verdsetting av enkelte eiendeler, som fast eiendom, forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter, gjør at ikke-børsnoterte aksjer ofte verdsettes lavere enn sammenlignbare børsnoterte aksjer. Anmodningsvedtaket retter seg mot gründere i selskap som børsnoteres. Formålet med en eventuell rabatt synes dermed å være en mer lempelig overgang til formuesbeskatning basert på aksjenes kursverdi for gründere. Eiere av aksjeselskap som ikke kan anses som gründere, skal derimot ikke ha en særskilt rabatt i forbindelse med børsnoteringen.

Før en aksje kan tas opp til børsnotering, må minst 25 pst. av selskapets aksjer være spredt blant allmennheten, dvs. til aksjonærer som ikke er tilknyttet selskapet, jf. børsforskriften § 4. Ofte gjennomføres slik spredning av aksjene ved et spredningssalg i forkant av børsnoteringen, der de opprinnelige aksjonærene selger seg ned i selskapet. Det kan også skje ved kapitalutvidelse og tegning av nye aksjer. Resultatet er at det vil være forholdsvis mange aksjonærer i selskapet ved børsnoteringen som ikke tilhører en «gründerkrets».

Begrepet «gründer» («gründerbedrift»/«gründerselskap») har ikke et entydig eller presist innhold. I vanlig språkbruk er en gründer en person som alene eller sammen med andre starter en bedrift, gjerne basert på en ny forretningsidé, og som legger ned mye arbeid og kapital for å utvikle bedriften. Skatteetaten kan ikke, og bør ikke, foreta en kvalitativ vurdering av om en virksomhet, forretningsidé eller et produkt er nyskapende. En slik vurdering ligger utenfor Skatteetatens kompetanse. Det er også vanskelig eller umulig å fastsette hva innsatsen av arbeid og/eller kapital må være for at personer kan defineres som gründere. Flere personer kan være bidragsytere innenfor ulike områder for realisering av en virksomhet, for eksempel produktutvikling, produksjon, finansiering, markedsføring osv. Det er ikke uvanlig at ansatte i selskapet eier aksjer selv om de ikke har vært med fra starten. Et skille mellom personer som har startet en bedrift, og andre sentrale bidragsytere til bedriften som har kommet til senere, men i god tid før børsnoteringen, virker nokså tilfeldig.

Begrepet «gründer» gir uklare og skjønnsmessige avgrensninger som vil være vanskelig og arbeidskrevende å anvende og etterprøve for Skatteetaten. Regjeringen mener derfor at «gründer»-begrepet ikke egner seg for en skatteregel.

Dersom det skulle innføres en rabattordning, burde det eventuelt brukes objektive og etterprøvbare kriterier for å definere hvem som skal ha rett til rabatt. Uavhengig av utforming er det imidlertid vanskelig eller umulig å utforme en treffsikker regel som samtidig er enkel og praktikabel. Regelen vil enten treffe for vidt eller for snevert. Jo mer treffsikker regelen søkes utformet, jo mer komplisert vil den også bli.

Verdsetting av børsnoterte aksjer til kursverdi er en prinsipielt riktig metode, mens verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer uten å ta med egenutviklede immaterielle verdier er en systemsvakhet som skyldes problemer med å sette en verdi på immaterielle eiendeler. En eventuell introduksjonsrabatt ville etter departementets oppfatning innebære at man forsøker å rette opp denne svakheten ved også å la den få virke for børsnoterte aksjer i en periode.

Regjeringen mener på denne bakgrunn at det ikke bør innføres en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon."

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123905123911