Julebord og skatt i koronatid – mindre grupper godtas

Skattefrihet beholdes uavhengig av om arbeidsgiver dekker middagen i form av gavekort eller refusjon av utgifter.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

I media har det vært omtale av et firma som ville gi de ansatte gavekort på restaurant, i stedet for å arrangere tradisjonelt julebord. Dette ble begrunnet med smittevern i koronasituasjonen, samtidig som de ansatte får glede av et sosialt tiltak og restaurantnæringen får tiltrengt aktivitet.

På Stortinget ble det stilt spørsmål ved om et slikt tiltak blir skattepliktig for arbeidstakerne. I sitt svar sier finansminister Sanner at det i nåværende situasjon ikke kan kreves at alle ansatte i en virksomhet deltar på et felles julearrangement for at det skal vurderes som skattefritt velferdstiltak. Det er derfor ikke noe i veien for at de ansatte går ut og spiser julemiddag i mindre grupper, innenfor helsemyndighetenes retningslinjer for avstand og antall personer som kan samles. Dette vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver dekker middagen i form av gavekort eller ved refusjon av utgifter. Vilkåret om at velferdstiltaket må være rimelig for at dette skal være skattefritt, vil gjelde som ellers.

God veiledning på regelverket

Det fullstendige svaret fra finansministeren oppsummerer regelverket på oversiktlig måte og gjengis derfor i sin helhet:

«I utgangspunktet er enhver økonomisk fordel som ansatte mottar i arbeidsforholdet skattepliktig. Det gjelder uavhengig av om fordelen gis som kontant lønn eller i form av naturalytelser. Samtidig må regelverket for skattlegging av naturalytelser utformes slik at det er enkelt å praktisere og ikke skaper uforholdsmessig store administrative kostnader for arbeidsgiverne og Skatteetaten.

For gaver til ansatte og rimelige velferdstiltak er det gitt særskilte unntak fra hovedregelen om skatteplikt. Ansatte kan motta gaver til en verdi på inntil 2 000 kroner i året skattefritt.

I skattefritaket for rimelige velferdstiltak er det et vilkår at tiltaket er rettet mot alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Formålet med fritaket er å legge til rette for økt trivsel og samhold på arbeidsplassen, gjennom tiltak av sosial eller velferdsmessig art. Enkeltstående tilstelninger som julebord, årsfest og andre sosiale arrangementer vil derfor være skattefrie når tilstelningen er et fellesarrangement, og den økonomiske fordelen anses som rimelig.

Koronapandemien og de smittevernstiltakene som er innført, innebærer imidlertid at mange virksomheter ikke har samme mulighet til å arrangere tradisjonelle julebord mv. i år. Jeg har derfor forståelse for at arbeidsgivere ønsker å tilrettelegge for gjennomføring av tradisjonelle velferdstiltak som julebord, nettopp for å styrke trivselen og tilknytningen til arbeidsplassen i en utfordrende tid.

Pandemien og de smittevernbegrensninger koronasituasjonen setter for samlinger, er ekstraordinære. Vilkåret om fellesarrangement må etter skattemyndighetenes vurdering tolkes i lys av den spesielle situasjonen som har oppstått.

I nåværende situasjon kan det ikke kreves at alle ansatte i en virksomhet deltar på et felles julearrangement – i så fall ville det ikke være mulig for mange virksomheter å gjennomføre et slikt tiltak. Det er derfor ikke noe i veien for at de ansatte går ut og spiser julemiddag i mindre grupper, innenfor helsemyndighetenes retningslinjer for avstand og antall personer som kan samles. Dette vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver dekker middagen i form av gavekort eller ved refusjon av utgifter. Vilkåret om at velferdstiltaket må være rimelig for at dette skal være skattefritt, vil gjelde som ellers.»