Næringsbegrepet - gevinst ved salg av boligtomter

Saken gjelder gevinsten ved salg av tre tomter og skatteyters mulighet til å forutse sin skatteposisjon. Spørsmålet var om salget skal beskattes som kapitalinntekt (med 28%) eller som inntekt ved virksomhet (med inntil 50,7% i 2007 og inntil 51% i 2008).

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Skatteyter hadde sendt inn selvangivelse for næringsdrivende med tap i næring for årene 2001 og 2002, men ble nektet fradrag for tap da Skattekontoret ikke anså vedkommende for å drive næring knyttet til opparbeidelse og salg av tomter. Når skatteyter i 2007 og 2008 oppnådde gevinst ved salg av boligtomtene og sendte inn ordinær selvangivelse der gevinsten ble innrapportert som kapitalinntekt (28%) kom Skattekontoret til at inntekten skulle behandles som inntekt ved virksomhet (inntil 50,7% for 2007 og inntil 51% for 2008).

I dom fra Sør-Trøndelag Tingrett legger retten vekt på at skatteyter må kunne forutberegne sin skattemessige stilling og skatteyter vinner frem med at inntekten må anses som kapitalinntekt.

Rettens vurdering i dommen:

"Partene er enige om at endringsvedtaket fra 2004 er gyldig. Vedtaket er truffet av kompetent myndighet, er derfor ingen nullitet og er rettskraftig. Også retten bygger på at vedtaket er gyldig.

Staten mener likevel at vedtaket uriktig har klassifisert Skjetnes aktivitet som ”ikke næringsvirksomhet”. I stevningen gjorde Skjetne gjeldende – som subsidiært påstandsgrunnlag – at 2004-vedtaket korrekt bygget på at utvikling og salg av tre tomter i dette tilfellet ikke hadde karakter av virksomhet.

Dette subsidiære synspunkt er senere frafalt. Det betyr at myndighetene ved likningsbehandlingen for 2007 og 2008 etter Skjetnes oppfatning var bundet av 2004- vedtaket hva enten dette bygget på riktig eller feil klassifisering av hans aktivitet ( i 2001 og 2002).

Konsekvensen av dette er at et resonnement som gir Skjetne medhold – i at 2004 – vedtaket var bindende for senere likningsår – må være holdbart også dersom 2004 – vedtaket var feil. At så er tilfelle kan som en praktisk anvisning brukes som premiss for den videre drøftelse.

Å gi Skjetne medhold innebærer derfor – som fremholdt av Staten – at vedtaket for 2007 og 2008 oppheves til tross for at de er riktige, fordi de strider mot 2004-vedtaket som var uriktig. I motsetning til Staten mener retten at dette bare tilsynelatende er et paradoks. Dette kommer retten tilbake til.

Skjetne mente opprinnelig – som omtalt innledningsvis – at utvikling og salg av tomter i hans tilfelle var virksomhet. Da likningskontoret kom til motsatt resultat, avsto han fra å klage. I følge 2004 - vedtaket var det mye å gå på før aktiviteten kunne anses som virksomhet. Skjetne innrettet seg etter vedtaket og kan ikke klandres for det. Bl.a. pensjonerte han seg i 2007. Han gjorde dette i tillit til at gevinsten av tomtesalgene ville bli moderat beskattet og ikke ville influere på pensjonsutbetalingene. Det er opplyst på hans vegne at dersom endringsvedtakene for 2007 og 2008 blir stående, vil han måtte tilbakebetale for mye mottatt pensjon for disse år med i størrelsesorden kr. 300.000,-. Staten går ikke god for dette tallet, men bekrefter ellers at konsekvensen blir som anført. Staten innrømmer at Skjetne uten egen skyld er blitt forledet til å innrette seg etter 2004- vedtaket med store konsekvenser for hans økonomi.

Retten mener ut fra dette at endringsvedtakene for 2007 og 2008 gir et sterkt urimelig resultat. Urimeligheten nøytraliseres ikke ved å henvise Skjetne til å reise erstatningssøksmål.

At et sterkt urimelig resultat kan føre til at et forvaltningsvedtak er ugyldig, inngår som en del av læren av såkalt myndighetsmisbruk i forvaltningsretten. Når det gjelder domstolenes kontroll med forvaltningen vil misbruk av forvaltningsskjønnet kunne overprøves, selv om forvaltningsskjønnet i utgangspunktet er ”fritt” og som hovedregel går klar av domstolenes kontroll. Slik er domstolenes kompetanse også avgrenset på skatterettens område. Men likningsmyndighetenes avgjørelser anses gjerne for å være strengt regelbundne, slik at det blir lite igjen til ” fritt” skjønn.

I Skjetnes tilfelle kan det anføres at dersom det ved likningsbehandlingen for 2007 og 2008 utvilsomt var riktig at aktiviteten var virksomhet, så var det ikke rom for å utøve noe forvaltningsskjønn. Skjønnselementet ved avgjørelsen om hvordan aktiviteten skulle klassifiseres kan hevdes å tilhøre selve rettsanvendelsen. Og misbrukslæren får ikke anvendelse på rettsanvendelsesskjønnet. Til gjengjeld er rettsanvendelsesskjønnet uten videre en del av forvaltningsvedtaket som retten kan overprøve.

Uansett hvordan skjønnet rubriseres ser retten det derfor slik at endringsvedtakene for 2007 og 2008 gir et så urimelig resultat for Skjetne – hensett til at han har opptrådt lojalt og uforskyldt har kommet opp i et uføre – at de er ugyldige og må oppheves.

Et slikt utfall kan som nevnt virke paradoksalt. Men ved likningsbehandlingen for 2007 og 2008 var det etter rettens oppfatning en del av den korrekte rettsanvendelse å unngå et sterkt urimelig resultat for Skjetne. De ordinære skatteregler må m.a.o. anvendes med den reservasjon at de om nødvendig må vike for å unngå et sterkt urimelig resultat. Dette må særlig gjelde urimelige resultater som skyldes at skattemyndighetene har grepet feil ved likningsbehandlingen for tidligere år og skatteyter har innrettet seg lojalt. I så fall må likningsmyndighetene med virkning for senere inntektsår være bundet av det tidligere vedtak. De anførte systembetraktninger Staten har gjort gjeldende kan da ikke få gjennomslag.

De rettskilder saksøker har trukket frem, jf foran, peker i samme retning men er ikke direkte anvendelige i vår sak. Saksøkers henvisning til Høyesterettsdommen fra 1997 side 869 har likevel interesse. Det henvises der til det alminnelige prinsipp at borgerne i forhold til den offentlige forvaltning (herunder likningsforvaltningen) ”skal kunne forutberegne sin stilling og vite hvor de står”. Dette må kunne anses som et primært hensyn likningsmyndighetene plikter å iaktta. Det skjedde ikke i endringsvedtakene for 2007 og 2008. Disse vedtak kjennes derfor ugyldige og oppheves. Ved ny likning for disse år legges til grunn at gevinst ved realisasjon av til sammen tre tomter anses som kapitalinntekter."

 

KILDE: Sør-Trøndelag Tingrett, saksnr. 10-072501TVI-STRO, avsagt 26. oktober 2010.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.
  • Rettslære 1
    Klokke Created with Sketch.