Ny skatteforvaltningslov er til behandling i finanskomiteen

Saksbehandlings- og sanksjonsreglene for skatte og avgiftssaker påvirker regnskapsbransjen og deres kunder i betydelig grad. Av den grunn har Regnskap Norge brukt betydelige ressursser på denne saken.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Regnskap Norge har så langt vært i møter med Finansdepartementet, Skattedirektoratet, statssekretæren i departementet og flere ledende politikere, om denne viktige saken. I tillegg har vi skrevet leserinnlegg om skatteforvaltningsloven, og på denne måten også engasjert oss i den offentlige debatt.

Det er finanskomiteen som nå har skatteforvaltningloven til behandling og gjennom dette arbeidet har en siste mulighet til å påvirke regelverket. Regnskap Norge har vært i kontakt med komiteen og påpekt følgende forhold:

Valg av modell for fastsettelse av skatt og avgift 

Det legges i lovforslaget opp til at dagens ligningssystem skal forlates til fordel for et selvdeklareringssystem. Regnskap Norge støtter forslaget, men finner det både betenkelig og beklagelig at ikke systemskiftet har hatt større innflytelse på regelverket for øvrig.

Dagens skatte- og avgiftsrapportering skjer elektronisk til skatteetaten, ved innsendelse av data fra skatte- og avgiftspliktige (samt tredjepersoner som er pålagt rapporteringsplikt). Opplysningene vurderes og kontrolleres deretter av skatteetaten gjennom en såkalt «ligning». Med nytt selvdeklareringssystem overlates det til den rapporteringspliktige å selv deklarere skatt og avgift, og, forut for dette, vurdere faktiske forhold samt fastsette skjønnsmessige størrelser opp mot kompliserte regler. I dette nye systemet er skatteetatens oppgave kun å kontrollere og eventuelt sanksjonere feil eller mangler vurdert i forhold til skatteetatens syn på regelverket. Skal rettssikkerheten ivaretas i ny modell for skatte- og avgiftsfastsettelser er det vår vurdering at systemskiftet også bør ha innvirkning på både veiledningsplikten, endringsadgangen og sanksjonsreglene.

Veiledningsplikt

Skatteforvaltningsloven § 5-1, første ledd, legger opp til at skattemyndighetene skal gi veiledning om utfylling av meldinger mv. Kun når «arbeidssituasjonene tillater det» skal det også ytes veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis. Som representant for en av flere profesjoner som kapitaliserer på skatte- og avgiftsrådgivning kan det være fristende å støtte forslaget. Men, dette handler ikke om rådgivermiljøenes oppdragspotensiale. Dette handler om nærhet og samarbeid mellom skatteetaten og de rapporteringspliktige, om å bidra til at den lojale og pliktoppfyllende skattyter kan opptre i tråd med kompliserte regler, og om at skatteetaten må jobbe med «ferskvare» i dialog med de rapporteringspliktige og ikke med eldre saker. Skal de sistnevnte mål nås må veiledningsplikten i forslaget utvides.

Endringsadgang

Når skattyter primært er overlatt til seg selv og egen kompetanse om skatte- og avgiftsreglene og hva som er rett og galt ved skjønnsmessige fastsettelser, er det for oss uforståelig og uhørt at skattyter må vente i hele 5 år før skatte- og avgiftsfastsettelsen er endelig (se forslagets § 12-6). Ny skatteforvaltningslov skal bidra til styrking av rettssikkerheten uttaler regjeringen. En utvidelse av dagens endringsadgang i disfavør av de rapporteringspliktige er et stort skritt i gal retning. Det er allerede i dag et betydelig problem at saker blir gamle og at både skattesubjekter og den skatt eller avgift de skylder, er tapt innen skatteetaten får fattet endelig vedtak i saken. En kortere endringsadgang hadde vært et godt virkemiddel for å sikre raskere saksbehandling og tidligere og større grad av forutsigbarhet for skattyterne. Regnskap Norge mener at endringsadgangen i § 12-6 bør være 2 år.

Sanksjonsreglene

Diskusjonene om dagens sanksjonsregler handler primært om hvorvidt det skal være anledning til å ilegge tilleggsskatt med utgangspunkt i at den rapporteringspliktige har feilet i forhold til korrekt skatte- og avgiftsrapportering, eller om skattyter også bør ha utvist skyld før en sanksjon kan ilegges. Straff uten skyld er etter vår vurdering urimelig og uakseptabelt.

Regnskap Norge har utallige eksempler på at skatte- og avgiftspliktige har opptrådt korrekt i flere ti-år for deretter å kun ved én anledning, enten ha uteglemt et mindre beløp i lignings- eller avgiftsoppgaven, ført opp korrekt beløp med feil fortegn, overført et beløp fra et skjema til feil post i et annet, eller misforstått kompliserte regler. De nevnte opplysningsfeilene er alle sanksjonert med tilleggsskatt fordi de «kunne ha ført til skattemessige fordeler». For lojale og pliktoppfyllende skattytere som blir sanksjonert på denne måten oppleves det som at de uberettiget blir klassifisert som «kjeltringer». Sanksjonen som kan utgjøre hundretusener av kroner står heller ikke i forhold til den menneskelige feilen som har skjedd.

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at tilleggsskattereglene ikke skal ramme den pliktoppfyllende og lojale skattyter som gjør sitt beste for å rapportere korrekt. Det er her vi som rådgivere ser at det er stor avstand mellom lovgivers uttalte intensjoner og skatteetatens praktisering og utøvelse av regelverket. Regnskap Norge anbefaler derfor, på det sterkeste, at finanskomiteen benytter anledningen til å gi konkrete føringer for hvordan sanksjonsreglene skal forstås og praktiseres i sin innstilling.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.