Ofte stilte spørsmål om bilbeskatning

OPPDATERT ARTIKKEL! I denne artikkelen kan du lese om de vanligste spørsmålene vi får om de nye bilbeskatningsreglene som gjelder fra 1. januar 2016. Artikkelen ble oppdatert 8. mai 2016.

Del

De nye reglene gjelder først og fremst beskatning av såkalte yrkesbiler, men også enkelte andre endringer, for eksempel nye regler om sporadisk bruk av arbeidsgivers bil. Vi har omtalt regelendringene i tidligere artikkel på våre hjemmesider, som du finner her.  

Om nypubliseringen: Det er gjort korrigeringer under spørsmål 8 på bakgrunn av ny informasjon vi har mottatt. Vi har vært av den oppfatning at ved beregning av skattepliktig fordel for biler som regnes som yrkesbiler, skal beregningsgrunnlaget reduseres med 25 % dersom yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i året og dette dokumenteres med elektronisk kjørebok, jf FSFIN § 5-13-5, første ledd. Vi har imidlertid fått kunnskap om at Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at denne bestemmelsen ikke gjelder biler som defineres som yrkesbil, men kun ordinære firmabiler.

Slik FSFIN § 5-13-5 første ledd har blitt utformet i forbindelse med regelendringene som trådte i kraft fra 1. januar i år, må nok bestemmelsen fortolkes slik Skattedirektoratet har gitt uttrykk for. På bakgrunn av forarbeidene som foreligger, er vi imidlertid av den oppfatning at dette ikke var tilsiktet. Vi vil derfor forfølge dette videre. Frem til eventuell forskriftsendring foreligger, må det nok i praksis legges til grunn at det ikke gis reduksjon i beregningsgrunnlaget for yrkesbiler på grunnlag av yrkeskjøring som overstiger 40 000 km pr år.

Dette er et utvalg av de spørsmålene vi har fått om de nye reglene:

 

1. Hvem gjelder de nye reglene for?

Svar: De nye reglene gjelder både selvstendige næringsdrivende som skal foreta tilbakeføring av fordel ved privat bruk, og for ansatte som disponerer yrkesbil. Forutsetningen er at bilen oppfyller de nye kravene som stilles til yrkesbil.

 

2. Medfører de nye reglene om yrkesbiler at alle som har slik bil nå skal fordelsbeskattes enten etter den nye sjablongmodellen med bunnfradrag eller for faktisk privat bruk?

Svar: Det er bare aktuelt med fordelsbeskatning for privat bruk dersom bilen faktisk benyttes til privat kjøring.

Brukes bilen utelukkende til det som skattemessig er definert som yrkeskjøring, skal brukeren altså ikke fordelsbeskattes. Her er det viktig å huske på at kjøring mellom hjem og fast arbeidssted som hovedregel er å regne som privatkjøring.

Det er også viktig å huske på at det ved en eventuell kontroll fra skattemyndighetene må påstand om at bilen ikke er brukt privat kunne sannsynliggjøres . Det er ikke krav om å føre kjørebok for å dokumentere slik ikke-bruk, men uten kjørebok kan det by på praktiske utfordringer å sannsynliggjøre dette. Se mer om sannsynligjøring under svar på spørsmål 4.

 

3. Er det etter de nye reglene nå krav om at alle yrkesbiler har elektronisk kjørebok?

Svar: Reglene om bilbeskatning som gjelder nå stiller krav om elektronisk kjørebok i to tilfeller.

For det første dersom man har yrkesbil som også brukes privat og man velger å fastsette den private fordelen på bakgrunn av faktisk antall kilometer kjørt privat (individuell verdsettelsesmetode).

Det andre tilfellet hvor det er påkrevd med elektronisk kjørebok, er dersom yrkeskjøringen utgjør over 40 000 km pr. år. Da kan beregningsgrunnlaget for privat fordel settes til 75 % av bilens listepris som ny. For å få denne reduksjonen i listeprisen, kreves det at yrkeskjøringen dokumenteres med elektronisk kjørebok.

Utover disse to tilfellene er det ikke krav om elektronisk kjørebok.

 

4. Dersom skattemyndighetene kommer på kontroll, hvilke krav stilles til dokumentasjon dersom bilen faktisk ikke har blitt benyttet til privatkjøring, men hvor dette ikke kan dokumenteres med elektronisk kjørebok?

Svar: Ved skattemyndighetenes kontroller på dette området har det i praksis blitt stilt ganske strenge krav til dokumentasjon på at bilen ikke er brukt privat, særlig i de tilfeller der brukeren av bilen har denne parkert på sin hjemmeadresse på fritiden. I tillegg kan skattemyndighetene sitte på andre opplysninger som kan tyde på at bilen har vært brukt privat.

Skattemyndighetene skal ved vurderingen legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig. Bilbrukeren må altså sannsynliggjøre at bilen ikke har vært benyttet privat. Dette kan være en utfordring dersom det ikke er ført nøyaktig kjørebok som viser at bruken utelukkende er yrkeskjøring. Det er derfor å anbefale at bruken dokumenteres med elektronisk kjørebok, men dersom dette ikke er gjort, bør det føres en (nøyaktig) manuell kjørebok. Har man heller ikke dette, må det på annet vis kunne sannsynliggjøres at bilen ikke har vært benyttet privat, og det er dette som i mange tilfeller har vist seg å være vanskelig i praksis.

Dersom skattemyndighetene for eksempel har dokumentasjon som viser at bilen har blitt brukt på helg eller kvelder utenom ordinær arbeidstid, må brukeren av bilen kunne sannsynliggjøre at dette har vært i yrkessammenheng. I en rekke serviceyrker er det ikke uvanlig å utføre garantiarbeid, markedsføring, befaring o.l. på kvelden eller i helger. Dersom dette er tilfellet, kan man for eksempel vise til timelister, avtalebok og gjerne innhente bekreftelser fra kunder for å sannsynliggjøre yrkesoppdrag på disse tidspunktene. Det er imidlertid viktig at bilbrukeren konkret kan knytte bilbruken opp mot yrkesbruk.

 

5. For at bilen skal regnes som yrkesbil, er det krav om at bilen må oppfylle kravene til varebil klasse 2 eller lett lastebil med totalvekt inntil 7 500 kg, og det må være tjenstlig behov for denne typen bil. Hva ligger i kravet om tjenstlig behov?

Svar: Det er ikke nærmere definert i regelverket hva som ligger i dette begrepet. I forarbeidene til regelendringene er det uttalt at kriteriet ikke skal tolkes strengt. Håndverkeryrker som rørlegger, elektriker o.l. er eksempler på yrkesgrupper som klart vil oppfylle vilkåret. I den andre enden av skalaen er for eksempel kontoransatte som kun har egen Laptop som arbeidsverktøy, butikkansatte o.l. Hvor grensen går mellom disse ytterpunktene er det vanskelig å si noe om. Har man jevnlig behov for å frakte varer o.l. i bilen, kan dette være nok til at vilkåret er oppfylt. Dersom man er i tvil om vilkåret er oppfylt, anbefales det å skrive en forklaring på bruken og behovet for denne typen bil i et vedlegg til selvangivelsen, eventuelt be om en bindende forhåndsuttalelse.  

 

6. Hvis man velger å fastsette fordel for privat bruk ved individuell verdsettelse basert på antall km privatkjøring multiplisert med fastsatt kilometersats, er den private kjøringen da begrenset til bare kjøring mellom hjem og fast arbeidssted?

Svar: Nei det er ingen begrensning på privatkjøring selv om man velger fastsettelse av fordelen etter denne metoden. Bilen kan brukes til all form for privatkjøring. Forutsetningene er at bilen oppfyller vilkårene som er stilt for at bilen skal regnes som yrkesbil og at kjøringen dokumenteres med elektronisk kjørebok. Differansen mellom det samlede antall kilometer bilen har kjørt og den dokumenterte yrkeskjøringen skal anses som privat bruk og skattlegges etter den fastsatte kilometersatsen.

 

7. Hvis man har elbil som oppfyller de nye vilkårene som gjelder for yrkesbil, hvordan fastsettes beregningsgrunnlaget dersom den private fordelen skal fastsettes etter sjablongmetoden?

Svar: I den nye sjablongmetoden som gjelder for yrkesbiler, gis det et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på 50 %, men begrenset til maksimalt kr 150 000. For elbiler gis det imidlertid ikke bunnfradrag etter denne regelen. For disse gjelder den generelle regelen for ordinære firmabiler hvor beregningsgrunnlaget for elbiler reduseres med 50 %.

 

8. Hvordan fastsettes beregningsgrunnlaget etter den nye sjablongregelen for yrkesbil dersom bilen er eldre enn 3 år og/eller kjører mer enn 40 000 kilometer i yrket pr år?

Svar: Det følger av de nye reglene at bunnfradraget på 50 %, maksimalt 150 000, skal gjøres i beregningsgrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget er normalt bilens listepris som ny (inkl ekstrautstyr), men denne reduseres med 25 % dersom bilen er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret.

Denne reduksjonen skal gjøres før bunnfradraget trekkes fra. Her er et eksempel:

Det forutsettes at bilen er eldre enn 3 år 1. januar i inntektsåret.

Bilens listepris som ny, inkludert ekstrautstyr er kr 400 000.

Beregningsgrunnlaget blir 400 000 x 75 % (25 % reduksjon for bil eldre enn 3 år) = 300 000

Bunnfradraget som utgjør 50 % av beregningsgrunnlaget, men maksimalt kr 150 000, blir kr 150 000.

Grunnlag for beregning av skattepliktig fordel blir etter dette kr 150 000.

Skattepliktig fordel fastsettes til 30 % av de første kr 293 200 av grunnlaget, og 20 % av overskytende. Den endelig fastsatte private fordelen blir i dette tilfellet 150 000 x 30 % = kr 45 000.

Som det fremgår innledningsvis i denne artikkelen, jf tekst om nypublisering, kan det på bakgrunn av ordlyden i FSFIN § 5-13-5 første ledd ikke legges til grunn at det innrømmes tilsvarende 25 %-reduksjon i beregningsgrunnlaget for yrkesbiler som brukes mer enn 40 000 km i yrket. Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at slik reduksjon for mye yrkeskjøring ikke gjelder biler som defineres som yrkesbil, men kun ordinære firmabiler. 

 

9. Dersom man regnskapslignes for yrkesbil, skal den private fordelen ikke settes høyere enn 75 % av de samlede kostnadene ved bilholdet. Gjelder denne regelen også dersom fordel for privatbruk fastsettes etter de nye reglene om yrkesbil?

Svar: Ja, denne regelen gjelder også når fordelen for privat bruk beregnes etter de nye reglene for yrkesbiler.

 

10. I hvilke tilfeller gjelder reglene om sporadisk bruk?

Den nye regelen om sporadisk bruk gjelder både næringsdrivende som har yrkesbil og ansatte som bruker arbeidsgivers bil kun sporadisk.

Den nye bestemmelsen tallfester hva som er å regne som sporadisk bruk. Privat bruk inntil 10 dager i året eller samlet privat kjøring inntil 1 000 kilometer pr år regnes som sporadisk bruk. Er en av disse begrensningene overskredet, regnes bruken som mer enn sporadisk. Har man brukt bilen privat mer enn 10 dager er det å regne som mer enn sporadisk bruk, selv om man ikke har kjørt så mye som 1 000 kilometer. Det samme gjelder dersom man har kjørt over 1 000, selv om man ikke har brukt bilen privat så mye som 10 dager.  

 

11. Hvordan skal sporadisk bruk dokumenteres? Kreves det elektronisk kjørebok?

Svar: Det er ikke presisert i regelverket hvordan sporadisk bruk skal dokumenteres, det er altså ikke krav om elektronisk kjørebok. Arbeidsgiver må imidlertid kunne sannsynliggjøre at bilene bare er brukt sporadisk. Det må derfor føres oversikt over de ansattes private bruk av bilen i disse tilfellene, slik at man lett ser når de fastsatte begrensningene for sporadisk bruk er nådd. Arbeidsgiver bør føre oversikt hvor i alle fall følgende opplysninger bør fremgå: navn på ansatt, dato når bilen er brukt, kjørelengde, hvor turen har gått.

 

12. Skal sporadisk bruk skattlegges som privat fordel?

Svar: Sporadisk bruk innenfor de rammene som er oppstilt i den nye bestemmelsen medfører ikke beskatning.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123895123903