Personal- og tredjepartsrabatter – Regnskap Norge foreslår ytterligere endringer

Regjeringen har lagt frem endringsforslag som i beskjeden grad bidrar til reduksjon i arbeidet arbeidsgiverne er pålagt.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Samme dag som vi møtte Finansdepartementet om de nye reglene for personal- og tredjepartsrabatter, la Regjeringen frem en proposisjon for Stortinget som har til formål å lempe på noen av de konsekvensene som reglene innebærer.

Det er etter Regnskap Norges vurdering gode endringsforslag her, men Regjeringen burde i større grad også sett på tiltak som kunne redusert den administrative merbyrden arbeidsgiverne blir pålagt.

Med i arbeidsgruppe som skal lage veileder

Et konkret resultat av møtet ble at Regnskap Norge blir deltaker sammen med NHO og Virke i arbeidsgruppe som Skattedirektoratet skal nedsette. Denne arbeidsgruppen skal arbeide for tiltak som kan legge til rette for enklest mulig etterlevelse for næringslivet og utarbeide veileder. Vi har forventninger til og vil bidra til at veilederen skal gjør det enklere å ta stilling til hvilke rabatter som har og ikke har tilknytning til arbeidsforholdet, i hvilke tilfeller reglene for personalrabatt med fribeløp kommer til anvendelse og at verdsettelse med krav til dokumentasjon ikke blir for administrativt krevende for næringslivet.

I tillegg var det vilje til å se på i hvert fall noen av fortolkningene som foreligger. Om det også blir mulig å lempe mer på selve regelverket får tiden vise.

Nedenfor finner du først en orientering om hva Regjeringen nå foreslår, og dernest innspillene vi ga Finansdepartementet.

Fem grep gjøres

Som vi tidligere har omtalt legger regjeringen opp til å gjøre fem grep:

  • Vilkåret om maksimal rabattsats på 50 prosent fjernes, slik at også rabatter helt opp til 100 prosent kan gis skattefritt.
  • Verdien av personalrabatter som kan gis skattefritt økes fra 7 000 kroner til 8 000 kroner.
    • Ansatte kan dermed få 25 prosent skattefri rabatt på varer med en omsetningsverdi på 32 000 kroner. Alternativt 50 prosent skattefri rabatt på varer med omsetningsverdi på 16 000 kroner eller 100 prosent skattefri rabatt på varer med omsetningsverdi på 8 000 kroner i den butikken eller bedriften hvor de jobber.
  • Iverksettelsen av fribilletter i transportnæringen utsettes til 1. juli 2019. Dette gjøres for å gi transportselskapene tid til å utforme billettordninger som i større grad er i samsvar med den enkeltes private reisebehov og nye skatteregler.
  • Beløpsgrensen for skattefrie gaver fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Denne grensen har stått uendret siden 2009.
  • Som nevnt over skal i tillegg skattemyndighetene aktivt legge til rette for enklest mulig etterlevelse for næringslivet og utarbeide en veileder sammen med Virke og NHO, der Regnskap Norge nå også er med.

I pressemeldingen om endringene er det tatt inn to konkrete eksempler på hva de nye endringene innebærer:

  • En ansatt i et kino- eller transportselskap vil kunne motta gratisbilletter til en verdi av inntil 10 000 kroner i året, hvis de utnytter både gave- og personalrabattreglene fullt ut.
  • Heving av gavegrensen innebærer at arbeidsgivere alternativt kan velge å sponse for eksempel treningskort med inntil 2 000 kroner skattefritt.

Ikrafttredelsen ligger an til å bli fra 1. januar 2019. Dersom det allerede er foretatt innrapporteringer som må korrigeres, skal korreksjon foretas i a-melding for den i måneden forutsetningene endres. Dette vil i utgangspunktet være måneden det foreligger lovvedtak i saken.

Syv forslag fra Regnskap Norge

Regnskap Norges primære holdning er den samme som vi ga uttrykk for i høringsrunden, nemlig at innrapporteringsplikten for naturalytelser bør legges på den som gir ytelsen. I tillegg til den administrative merbyrden arbeidsgiver blir påført gjennom fortløpende å måtte innhente, registrere, dokumentere og rapportere opplysninger om ytelser fra en tredjepart, må han også ta regningen for arbeidsgiveravgiften – en kostnad han ikke selv vil rå over. Etter vår mening er det prinsipielt betenkelig, og også urimelig.

Som saken står i dag vil ikke Finansdepartementet foreta en revurdering på dette. I møtet holdt vi derfor fokus på muligheter innenfor rammeverket av de vedtatte reglene. Konkret tok vi opp syv tiltak vi mener vil redusere den administrative byrden dersom de overordnede linjene i det nye regelverket beholdes. 

1)      Beløpsgrensen på kr 8 000 når rabatt oppnås hos forretningsforbindelse – Fjern kriteriet om at virksomheten må omsette varen eller tjenesten

Det å måtte ta stilling til om rabatt gjelder vare eller tjeneste som omsettes i egen virksomhet kan være komplisert, og skillet er uansett kompliserende.

 

2)      Omsetningsverdi – Gjeninnfør at det er pris hos rabattgiver som i utgangspunktet er avgjørende for fordelsfastsettelsen, evt. lavere dokumentert omsetningsverdi

Alle som yter en rabatt kjenner til sine egne omsetningsverdier, eller kan lage en kalkyle på dette. Det er langt verre å finne rimeligste omsetningsverdi i sluttforhandlerleddet.

 

3)      Rabatt pr. handel – Innfør nedre grense 

Uansett om en arbeidstaker vil motta fordeler som overstiger beløpsgrensen på kr 8 000 eller ei, må alle rabatter registreres for å dokumentere status og holde oversikt om evt. skatteplikt. En nedre grense på rabattstørrelse pr. handel på f.eks. kr 500 vil fjerne mye arbeid.

Vi stilte i møtet spørsmål ved om det egentlig er ment å ramme slike småbeløp. En slik endring vil også redusere mulig støy mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om både administrativ byrde og arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift.

Dette vil også være til stor hjelp for kulturlivet, som med ny praksis risikerer å bli rammet hardt som følge av skatteplikt på fribilletter til sponsorer og andre.

 

4)      Nabolagsrabatten – La også forretningsforbindelser i nabolaget bli omfattet

Vi forstår det som er sagt om nabolagsrabatten at den ikke gjelder når arbeidsgiver er forretningsforbindelse. Hvis nabolagsrabatten er allmenn, vil det være administrativt besparende om også forretningsforbindelser får nyte godt av den. Den praktiske «kjøpesenterrabatten» underbygger en slik løsning.

 

5)      Forretningsforbindelse – Klargjør bedre hvem dette er

Løpende avtaler er i utgangspunktet greit, men hva med f.eks. enkeltstående handler?

 

6)      Bransje-/interesseorganisasjoner – Likestill disse med arbeidstakerorganisasjoner

Beskatning av besparelser gjennom bransjeorganisasjon gir betydelige administrative byrder. Rabatter på private forsikringer er eksempelvis vanlig. Dette bør unntas, og tiltaket vil samtidig støtte opp under organisasjonslivet.

 

7)      «Familie og venner-rabatter» – La disse forbli markedsføringstiltak

Flere kjeder opererer med såkalte «familie og venner-rabatter». Dette er et markedsføringstiltak, men vil få administrative konsekvenser og ikke minst ramme ansatte som ikke er klar over konsekvensene.

 

Siden saken allerede er sendt over til Stortinget, vil vi også bringe forslagene inn der.