Regjeringen foreslår aksjespareordning

Ordningen vil innebære at personlige aksjonærer kan oppnå utsatt beskatning av aksjegevinster uten å måtte gå veien om å etablere et eget investeringsaksjeselskap.

Del

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. Forslaget går ut på at investor skal kunne opprette en innskuddskonto hvor formålet er at midlene skal benyttes til investeringer i børsnoterte aksjer og aksjefond, Gevinster og tap som tilføres kontoen ved realisasjoner skal først komme til beskatning eller fradrag når investor tar midler ut av kontoen. Dette vil i praksis innebære at det etableres en form for begrenset fritaksmetode for personlige aksjonærer tilsvarende som i dag gjelder for selskapsaksjonærer.

Ideen er at avkastningen helt eller delvis skal reinvesteres uten at avkastningen beskattes løpende. I og med at innskuddene på kontoen kun kan benyttes til investering i børsnoterte aksjer og aksjefond, vil investeringer i typiske grunderforetak og ordinære aksjeselskap falle utenfor. Ordningen vil for øvrig være begrenset til å omfatte investeringer i børsnoterte selskaper og aksjefond hjemmehørende innenfor EØS området.

Utbytter fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, vil i motsetning til realisasjonsgevinster ikke kunne tilføres kontoen for å oppnå utsatt beskatning. Utbytter skal tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning. Grunnen til at utbytte ikke vil omfattes av en ordning med utsatt beskatning, er at en slik løsning vil kunne bli problematisk i forhold til EØS-reglene og skatteavtalene. Norge har normalt anledning til å trekke kildeskatt av utbytte, men ikke gevinster. Hvis den utsatte beskatningen skulle gjelde både gevinster og utbytte, ville en måtte etablere systemer for å skille mellom ulike inntektstyper ved uttak fra aksjekontoen. For EØS aksjonærer ville det også kunne bli problematisk å få fradrag for kildeskatt betalt i Norge dersom beskatningen i hjemlandet skjer i tidligere inntektsår.   

Renter

For å unngå at ordningen blir for komplisert er det foreslått at aksjesparekontoen ikke skal være rentebærende. I og med at intensjonen med kontoen er å stimulerer til at pengene som skytes inn skal investeres og gevinster reinvesteres, er det meningen at det normalt over tid ikke vil bli stående kontanter av betydning på kontoen. 

Skjerming

Det legges opp til at skjermingsfradrag beregnes på grunnlag av kontohaverens innskudd på kontoen. For å unngå skattemessige tilpasninger i forbindelse med årsskiftet foreslås det at skjermingsgrunnlaget skal beregnes på grunnlag av laveste innskudd i løpet av året tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Det innebærer etter hva vi forstår at dersom kontohaver f eks skyter inn 800 på kontoen i februar, og tar ut igjen 600 i mai for deretter å skyte inn igjen 600 i desember, så vil skjermingsgrunnlaget dette året være 200. Dette selv om innskuddet pr 31.12 da vil være 800.

I og med at skjermingsgrunnlaget skal beregnes på grunnlag av skattyters innskudd på kontoen, og ikke knyttes direkte til investeringene i ulike aksjer, vil ordningen medføre at det vil være mulig å samordne skjermingen fra ulike aksjer. Dette vil kunne bidra til å avhjelpe asymmetrien som ellers gjelder ved aksjeinvesteringer hvor skjermingen gis pr aksje og går tapt dersom den ikke benyttes før eller i forbindelse med realisasjonen av den aktuelle aksjen.

Skjermingsfradraget for aksjekontoen beregnes tilsvarende som for aksjer utenfor ordningen, dvs at skjermingsgrunnlaget multipliseres med skjermingsrenten. Skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved beregning av skattepliktig utbytte og skattepliktige uttak fra kontoen. Ubenyttet skjermingsfradrag vil fremføres og dessuten tillegges i skjermingsgrunnlaget.

Uttak fra aksjesparekontoen

Dersom skattyter tar midler ut av aksjekontoen skal uttaket først avregnes mot innskuddet han har gjort på kontoen. Først når uttaket overstiger innskuddet vil gevinster som er tilført kontoen komme til beskatning. Skattepliktige uttak skattlegges som aksjeinntekt. Etter fradrag for skjerming oppjusteres uttaket etter de vanlige reglene for oppjustering av aksjeinntekter og tillegges alminnelig inntekt. 

Avvikling av aksjesparekonto

Avvikles kontoen forutsettes det i forslaget at det skal foretas et skattemessig oppgjør. Innestående ut over kontohaverens innskudd på kontoen skattlegges da som aksjeinntekt. Det gis i så fall fradrag for gjenstående skjermingsfradrag, før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt. Dersom innestående på kontoen ved avviklingen derimot er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, vil differansen behandles som fradragsberettiget tap på aksjer. Det vil si at differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt. Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller. Dersom aksjeposter overføres fra kontoen til kontohaver i forbindelse med opphør av kontoen, anses dette som skattepliktig uttak. Det samme gjelder dersom investor velger å overføre aksjer fra aksjesparekontoen til seg selv. 

Formue

Det at skattyter etablerer en aksjesparekonto for sine investeringer vil ikke ha betydning for formuesbeskatningen. Aksjer og fondsandeler på kontoen behandles på samme måte som slike aksjer og fondsandeler utenfor aksjesparekontoen. 

Overgangsregel

Det vil ved innføring av ordningen trolig bli anledning til å overføre aksjer og aksjefondsandeler investor eier til aksjesparekontoen med skattemessig kontinuitet. Det innebærer at overføringen ikke skal beskattes. Eventuell ubenyttet skjerming ved overføringen vil da bli ansett som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen.

  

Du kan lese mer om forslaget her.

Mer om statsbudsjettet finner du her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.
18.11.2019
TRONDHEIM
  • Skatte-/Avgiftsrett 4
    Klokke Created with Sketch.
  • Rettslære 3
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123913150209