Regnskap Norge fraråder ytterligere innberetningsplikter for arbeidsgivere

Ytelser fra forretningsforbindelser bør heller rapporteres fra disse direkte, som står nærmest til å verdsette fordelen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett la Regjeringen frem et forslag om at arbeidsgiver skal få plikt til å innberette, trekke skattetrekk og betale arbeidsgiveravgift for fordeler som ansatte oppnår via forretningsforbindelser.

Dette gjelder alle fordeler, slik som rabatter, bonuser, gratis eller rabattert deltakelse på arrangementer mv. Dette kan eksempelvis handle om at du som privatperson får billigere boliglån som følge av at arbeidsgiveren din har sine personalforsikringer hos kredittgiver, at du handler til rimeligere priser som følge av bedriftsavtale, utnytter bonuspoeng opptjent i yrkessammenheng privat, deltar på kultur- eller idrettsarrangement etter invitasjon fra sponsor etc.

I vårt brev til Finanskomiteen av 22. mai 2018 viser vi til hva vi tok opp i vårt høringssvar knyttet til saken, og presiserer at slike forpliktelser vil påføre arbeidsgivere en merbyrde. I den grad ytelsene skal innberettes, bør dette pålegges den som gir ytelsen. Tredjeparten blir da også ansvarlig for arbeidsgiveravgiften.

Praktiske konsekvenser

Ved å pålegge arbeidsgiver rapporteringsplikten, får vi en situasjon hvor arbeidstaker må melde fra om alle fordeler som er oppnådd, hvoretter arbeidsgiver må forsøke å verdsette og dokumentere fordelen etter beste evne. Dette kan bli svært krevende.

I Regjeringens forslag ligger det inne at skatteplikten først inntrer når rabattene mv overstiger en beløpsgrense. Denne beløpsgrensen blir kjent når statsbudsjettet for 2019 legges frem. En slik beløpsgrense sparer likevel ikke arbeidsgiver for den administrative byrden, da arbeidsgiver uansett må fange opp alle fordeler for å finne ut av når beløpsgrensen er nådd.

Eksempel med rabattavtale

Her er et eksempel på hva forslaget vil kunne innebære i praksis:

Firmaet Belastet AS har en bedriftsavtale med Engros AS som går ut på at ansatte hos Belastet AS kan oppnå 5 % rabatt på varene som Engros AS selger. Kari handler med basis i denne avtalen 10 varer hos Engros AS, til en samlet sum på kr 475. Dette ga en besparelse på kr 25 i forhold til normalpris hos Engros AS. Dette må Kari melde fra om til sin arbeidsgiver.

Belastet AS må så finne ut av om dette er den reelle skattepliktige fordelen, eller om Kari kunne oppnådd rimeligere priser hos andre. I vårt eksempel kunne Kari handlet to varer billigere hos Kiwi, tre varer hos Rema og én vare rimeligere hos en nettleverandør. I sum kunne Kari ved å handle der varene til enhver tid var billigst, fått varene til kr 485 kroner. Den reelle skattemessige fordelen ved å ha benyttet rabattordningen via arbeidsgiver ender dermed ut i kr 15.

Alle beløp som påvirker fordelsberegningen må dokumenteres.

Gjennomgangen over, inkludert en vurdering av mulig skatteplikt, må alltid gjennomføres når en ansatt har oppnådd en fordel hos forretningsforbindelse. Der konklusjonen er skattepliktig ytelse og verdi på ytelsen verdsatt, blir det neste å gjennomføre selve innberetningen. Dette forutsetter at bunnfradrag er fylt opp.

Dersom fordelen sammen med andre personalrabatter fra både Belastet AS og dennes forretningsforbindelser overstiger bunnfradraget, skal beløpet innberettes av Belastet AS som skattepliktig fordel på Kari. Det skal beregnes og betales skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Innberetningen må skje innen to måneder etter måneden fordelen ble oppnådd.