Regnskap Norges kommentarer til statsbudsjettet 2017

Regnskap Norge er primært opptatt av at skattereglene ikke skal påføre næringslivet store administrative byrder, at reglene er praktikable, og at satser og regler tilrettelegger for at det er attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge.

Del

«Skatt er ikke et mål, men et middel», heter det i pressemeldingen om statsbudsjettet fra finansministeren. Spørsmålet vi i Regnskap Norge stiller oss er om regelforslagene er godt utformet, om de er tilstrekkelig robuste og uten skattetilpasningsmuligheter, samt om alternative regelendringer ville vært bedre eller enklere. 

Kommentarer til noen av skatteforslagene

Redusert selskapsskatt  

Regnskap Norge har ikke sterke synspunkter på satsens størrelse. Fra vår side har vi vært mer opptatt av at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatten skal være lik. Når det nå foreslås at selskapsskatten reduseres til 24% er det positivt at satsen på alminnelig inntekt foreslås tilsvarende redusert. På denne måten opprettholdes «bærebjelken» i skattesystemet, ved at skattesatsen både gjøres gjeldende for selskaper og personers alminnelige inntekt.

Lettelser i formuesskatten

Formuesskatt på arbeidende kapital er et relativt nytt begrep, men har nå satt seg. Diskusjonene frem til nå har særlig dreid seg om hva som skal falle inn under arbeidende kapital. I budsjettet foreslås å kun innlemme aksjer og driftsmidler. Ved innføring av en verdsettingsrabatt på 10% for de nevnte formuesobjekter, håper regjeringen å gjøre det mer attraktivt å investere i aksjer og driftsmidler. 

Vi i Regnskap Norge mener at det å skille ut de nevnte formuesobjekter vil være relativt greit. Derimot har vi problemer med å se at tiltaket vil bidra til ønsket effekt.   

Målet om å vri nordmenns investeringslyst over fra bolig, sekundærbolig og fritidsbolig og over til næringsinvesteringer er bra. Men, virkemiddelet er etter Regnskap Norges vurdering for dårlig. Etter vår vurdering vil forslaget ikke ha særlig effekt. Dessverre ser det ut til at vi her kun sitter igjen med økte administrative byrder for næringslivet.

Heller ikke hjelper det at gjeld som tilordnes sekundærbolig og næringseiendom reduseres med 20%. For sistnevnte forskjellsbehandling vil dette by på utfordringer både i forhold til det regelverk og det skjemaverket som må på plass for å håndtere dette på en god måte. 

Økt skjermingsrente

Å øke skjermingsrenten fra 0,3% til 0,8% innebærer at en aksjonær med 100 000 i aksjekapital vil få en skattelette på inntil kr 500.

Skjermingssystemet er komplisert og utfordrende å etterleve. Det er samtidig, både for den næringsdrivende og skatteetaten, utfordrende å sjekke ut om fastsatt og eventuelt fremført skjermingsfradrag er korrekt i ettertid.

Regnskap Norge mener Regjeringen heller burde ha utredet å innføre et skattefritt bunnfradrag for aksjeutbytter og -gevinster. Det er vår vurdering at et skattefritt bunnfradrag trolig også ville hatt større effekt på hva folk flest faktisk ser seg tjent med å investere i. 

Finansskatt

Innføring av en finansskatt på lønn med 5%, er finansnæringen naturlig nok negative til. Rent teknisk synes imidlertid ikke dette forslaget å by på store utfordringer. Den største utfordringen ligger kanskje i å definere hvem som faller inn under finansskatten? 

Helt generelt er Regnskap Norge for at skattereglene er mest mulig nøytrale og likeartede. På prinsipielt grunnlag er vi derfor skeptiske til forslaget, så får det heller bli opp til andre å vurdere om dette er klokt sett hen til finansnæringens rammevilkår for øvrig. 

Gjennomsnittsligningen for skogbruksinntekter i enkeltpersonforetak

Gjennomsnittsligning er et komplisert regelverk for å utjevne inntektene fra skogbruk. Det er nødvendig og fornuftig at en virksomhet som har store inntektstopper i forbindelse med hogst som for eksempel skjer hvert 10. år eller sjeldnere, kan fordele inntekten over flere år. 

Det nye forslaget om en tømmerkontoordning synes å være et enklere og mer oversiktlig system. 

Startavskrivninger for maskiner

Det å forskjellsbehandle driftsmidler som inngår på samlesaldo (gruppe d) og meravskrive disse med 10% i ervervsåret, er en fordel for den næringsdrivende som får tidfestet fradraget på et tidligere tidspunkt. Regjeringen går inn for å fjerne denne fordelen. Sett i lys av at skattereglene bør være enkle, oversiktlige og med færrest mulig unntak, synes forslaget om å fjerne denne særregelen å være fornuftig. For en del foretak og sektorer vil bortfallet av startavskrivninger kunne innebære lavere investeringslyst.

 

Merk at ovennevnte omtalte regelendringer er forslag, og at de kommende forhandlinger i Stortinget trolig vil gi et annet sluttresultat hva gjelder skatte- og avgiftsreglene for 2017.

Vil du lese mer om forslagene i Statsbudsjettet for 2017 kan du gjøre det her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • RF-Regelv./GRFS 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

121129123904