Skatteregler i Stortingets glemmebok

I skattemessig forstand er Stortinget arbeidsgiveren til representantene, selv om arbeidsmiljøloven tilsier noe annet.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Artikkelen ble publisert som kronikk i Finansavisen 24. april 2019

For tredje gang på under et halvt år har journalister avslørt at en stortingsrepresentant har skrevet fiktive reiseregninger og fått utbetalt reiseoppgjør for reiser som aldri ble gjennomført.

Like mange ganger har Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen gått ut og bedyret gjennomgang og innstramminger for å komme misbruket til livs. Nytt fra 1. januar 2019 er at representantene nå må oppgi formålet med de enkelte reisene og hvem de har møtt, forteller Wilhelmsen Trøen.

Det hun burde ha visst er at krav til å oppgi formål har vært gjeldende hele tiden.

Stortinget er arbeidsgiver i skatterettslig forstand

Wilhelmsen Trøen har flere ganger i forbindelse med reiseregningssakene understreket at Stortinget ikke er representantenes arbeidsgiver. Sett opp mot arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidsgiver – som er enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste – er det korrekt. Representantene er ikke ansatt på Stortinget. De er folkevalgte.

Det finnes imidlertid en annen lov Stortinget har vedtatt, som er enda mer relevant. Det er skattebetalingsloven. Der er arbeidsgiver definert som den som «selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk eller utleggstrekk i.»

Det er ingen tvil om at det er Stortinget som utbetaler reisegodtgjørelsene. Dermed er det heller ingen tvil om at Stortinget er arbeidsgiver i skattebetalingslovens forstand. Og konsekvensen av det igjen? Ja, det er at Stortinget har det samme ansvaret som alle andre; nemlig at utbetalingene skjer i henhold til skattereglene.

Hvilke skatteregler gjelder – lynkurs for stortingsrepresentanter

Det er altså ingen egne skatteregler for stortingsrepresentanters reiseregninger. Det er de alminnelige bestemmelsene i skattebetalingsforskriften som gjelder her som for alle andre. Forskriften har en egen bestemmelse om hvilke opplysninger som skal fremgå av reiseregningen for at godtgjørelsene skal være trekkfrie og skattefrie: Det skal fremgå både hvilket formål reisen hadde og hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på. Disse kravene har vært i forskriften en årrekke.

Dersom disse opplysningene ikke har vært gitt i representantenes reiseregninger før 1. januar 2019, betyr det at Stortinget har utbetalt godtgjørelser skattefritt i strid med skattebetalingsforskriften.

Kombinerte reiser

I tillegg til skattereglene, må stortingsrepresentantene forholde seg til statens alminnelige reiseregulativ for når de kan få dekket reiseutgifter og med hvilke beløp. Det foreligger dog én særregel som følger av den såkalte stortingsgodtgjørelsesloven. Den stadfester at «alle innenlands reiser er å anse som tjenestereiser, med mindre de er av rent privat art eller ikke har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant.»
For andre enn stortingsfolk vil reiser anses som private dersom ikke hovedformålet med reisen er av tjenstlig karakter. Som tommelfingerregel innebærer det at mer enn halvparten av arbeidstiden på reisen må medgå til faglige aktiviteter.
En kan selvfølgelig ha meninger om spesialbehandlingen av stortingsrepresentanter på dette punktet. Det fritar dem uansett ikke fra å måtte oppgi de opplysningene som kreves etter skattereglene, som blant annet reisens formål. Uten formål er det heller ikke lov til å utbetale godtgjørelsen for reisen skattefritt.

Tynnslitt tillit

Det har vært mye snakk om tillit. At stortingsrepresentantene har et tillitsverv, at de svarer overfor sine velgere og at de selv må få definere sitt behov for møter og reiser – som Wilhelmsen Trøen tidligere har uttrykt det. Det siste halvårets avsløringer har dessverre etterlatt tilliten rimelig tynnslitt. For å gjenopprette den må det i det minste forventes at Stortinget gjør det samme som enhver i næringslivet som utbetaler lønn og godtgjørelser må gjøre:

  1. Sette seg inn i de skattereglene som gjelder.
  2. Ha gode nok rutiner og kontroll for å sørge for at reglene etterleves som de skal.

Hva gjelder sistnevnte er det flere som har tatt til orde for at reiseregningene til stortingsrepresentanter bør kontrolleres og attesteres før de blir utbetalt, slik det ellers er vanlig i arbeidslivet. For å si det forsiktig; noe mindre vil være helt uakseptabelt.