Statsbudsjettet 2016 - oppsummering av skatte- og avgiftsforslag

Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap foreslås redusert fra 27 prosent til 25 prosent. Reduksjonen finansieres bl.a. gjennom økt skatt på utbytte og personinntekt. Det blir også økt mva, mens formuesskatten går ned.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

I likhet med Skattelovutvalget mener Regjeringen det er nødvendig å øke skatten på utbytte mv. når skattesatsen på alminnelig inntekt blir satt ned. Regjeringen mener imidlertid at ulempene ved en slik skatteøkning taler for å øke den mindre enn det Skattelovutvalget gikk inn for. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at den samlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Måten man velger å gjennomføre dette på er å oppjustere utbytte mv. som inngår i alminnelig inntekt istedenfor å skille ut utbytte mv. som eget skattegrunnlag. For 2016 foreslås oppjusteringsfaktoren til 1,15.

For personinntektens del foreslås det at dagens toppskatt erstattes av en ny utjevnende skatt på personinntekt med fire trinn, såkalt trinnskatt. Satsene i trinnskatten settes til 0,8 prosent for personinntekt utover 158 800 kroner. Deretter 1,6 prosent for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 prosent for personinntekt utover 565 400 kroner (8,6 prosent i Finnmark og Nord-Troms) og 13,6 prosent for personinntekt utover 909 500 kroner. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 tilsvarer innslagspunktene i gjeldende toppskatt (lønnsjustert til 2016-nivå). Se eventuelt mer i faktaark om endringer i inntektsskatten for personer.

Redusert skatt på formue

Formuesskattesatsen foreslås redusert med 0,05 prosentenheter til 0,8 prosent, mens bunnfradraget økes til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar). Samtidig økes verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av markedsverdien. Hensikten er å vri investeringer fra fast eiendom til næringsvirksomhet. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 4.

Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte

Det fremmes forslag om å gi særskilte regler om at lån fra selskap til personlig aksjonær (aksjonærlån) skal anses som utbytte hos mottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonærmodellen. Det innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Det foreslås at nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.

Regjeringen ser behov for enkelte unntak fra regelen om beskatning av lån til personlige aksjonærer. Det vises for eksempel til at kunder i banker i mange tilfeller kan eie en mindre aksjepost i banken. Slike unntak foreslås regulert i forskrift.

Reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær skal etter forslaget tre i kraft med virkning for lån som tas opp etter fremleggelsen av dagens lovproposisjon. Det vil si at lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere, omfattes av reglene om utbyttebeskatning.

Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 5.1.

Endringer i selskapsskatten som skal motvirke overskuddsflytting til utlandet

I tillegg til at den reduserte skattesatsen reduserer gevinsten av å flytte overskudd til land med lavere skatt, foreslås det tiltak som skal begrense flernasjonale selskapers muligheter til å flytte skattbart overskudd ut av Norge. Blant annet foreslås det å stramme inn ytterligere på rentefradraget ved lån til nærstående part, og å skjerpe fritaksmetoden ved at utbytte blir skattepliktig hos mottakende selskap dersom det er gitt fradrag for utdelingen.

Innstramming av rentebegrensningsregelen for selskap  Regjeringen foreslår å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap mv.(rentebegrensningsregelen). I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående part (interne renter) som overstiger 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Forslaget for 2016 er å redusere rammen fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget. Les mer i Prop. 1 LS (2015−2016) kapittel 7.1. Framtidige mulige endringer i rentebegrensningsregelen er omtalt i Skattemeldingen, se omtale i kapittel 8 i Meld. St. 4 (2015-2016).

Avskjæring av fritaksmetoden for å motvirke dobbelt ikke-beskatning Regjeringen viser til at finansielle instrumenter i visse sammenhenger kan bli behandlet som gjeld i ett land og som egenkapital i et annet land. Denne ulikheten kan brukes til å oppnå utilsiktede skattefordeler. Virkningen kan være at det gis fradrag for utdelingen i ett land, og at inntekten samtidig er skattefri som utbytte hos mottaker. For å motvirke slike virkninger, og som et ledd i arbeidet mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, foreslår Regjeringen en regel som avskjærer bruk av fritaksmetoden der det er gitt fradrag for utdelingen. Forslaget vil bringe norske regler mer i samsvar med den internasjonale utviklingen. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.3.

Angående fritaksmetoden foreslås det for øvrig videre å presisere reglene i skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter, slik at det fremgår klart at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme måte som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke er fradragsberettiget. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 12.

Skattefunn utvides

Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til 40 millioner kroner. Den maksimale samlede beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner. Hensikten er å stimulere til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.2.

Bilbeskatningen

Regjeringen ønsker å forbedre reglene for fordelsbeskatning av yrkesbiler ved å gjennomføre flere endringer fra 2016. De særskilte reglene om fordelsbeskatning av yrkesbiler skal gjelde varebiler klasse 2 og lette lastebiler slik disse er definert i forskrift om engangsavgift. Reglene skal bare brukes i de tilfellene det er tjenstlig behov for en slik bil. I øvrige tilfeller gjelder de ordinære reglene om firmabilbeskatning.

En endring er at man kan velge å benytte individuell verdsetting eller sjablongmetoden ved beregning av fordelen ved privat bruk. Videre blir det innført et nytt bunnfradrag på inntil 150 000 kroner når sjablongmetoden benyttes for yrkesbiler. Fradraget skal ivareta at yrkesbiler er mindre egnet til privat bruk enn ordinære firmabiler.

Reglene for individuell verdsetting blir utvidet til å omfatte all privatkjøring, ikke bare kjøring fra hjem til arbeidssted. Kjøringen må dokumenteres med elektronisk kjørebok. Ved individuell verdsetting skal det benyttes én fast km-sats for all privatkjøring.

I dag reduseres den sjablongberegnede private fordelen hvis yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i året. Denne skattereduksjonen blir fra 2016 betinget av at det brukes elektronisk kjørebok.

Rammene for skattefri, sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil klargjøres. Regjeringen legger opp til at arbeidsgivers bil kan brukes privat inntil 10 dager i året, samlet maksimalt 1 000 km uten å utløse fordelsbeskatning.

Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 5.3.

Skattereglene for verdipapirfond endres

Skattereglene for verdipapirfond skiller mellom aksjefond og obligasjonsfond. Aksjefond og utdelinger fra aksjefond beskattes etter prinsippene for beskatning av aksjer, mens obligasjonsfond og utdelinger fra obligasjonsfond skattlegges som renter. Fond med én aksje eller mer regnes som aksjefond. For å motvirke uheldige utslag i form av dobbeltbeskatning og skattemessige tilpasninger, foreslås det å endre reglene slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i kombinasjonsfond. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.4.

Krav om elektronisk selvangivelse

Det foreslås plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk. Se nærmere omtale i kapittel 20 i Prop. 1 LS (2015-16).

  Landbruksbeskatning

Det foreslås at gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom kun skal ilegges skatt på alminnelig inntekt (25 prosent fra 2016). Samtidig foreslår Regjeringen at det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familier avvikles. Det varsles også at det i løpet av høsten vil bli sendt på høring flere forslag til endringer, i tillegg til at det i Skattemeldingen varsles enkelte endringer som kan iverksettes fra 2017. Se mer i egen pressemelding om landbruksbeskatning.

Skatteordning for enøk-investeringer

Ordningen med tilskudd til enøk-investeringer i private boliger foreslås knyttet til skattesystemet. Skatteordningen baserer seg på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova.

Merverdiavgiften

Økt lav sats Flere tjenesteområder omfattes i dag av en lav merverdiavgiftssats på 8 prosent. Regjeringen foreslår å øke satsen til 10 prosent. Den lave satsen omfatter enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 8.2 og faktaark om økning av den lave merverdiavgiftssatsen.

Elektroniske nyhetstjenester Regjeringen foreslår at elektroniske nyhetstjenester fritas for merverdiavgift og at fritaket trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 8.3.

Innførsel Som ledd i overføringen av forvaltningen av innførselsmerverdiavgiften fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2017, foreslås det at virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi og beregne merverdiavgift ved innførsel i den innenlandske omsetningsoppgaven. Det foreslås enkelte lovendringer nå, og flere lovforslag vil bli fremmet i lovproposisjon om ny skatteforvaltningslov. For å redusere risikoen for restanseoppbygging og svindel vil det blant annet i forskrifter som skal på høring bli foreslått regler om kortere terminer ved oppgavesvikt og kvalifikasjonsperiode for bruk av årstermin.

For merverdiavgiftspliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret foreslås det at avgiftsgrunnlaget skal innberettes i tolldeklarasjonen som i dag, og at tollmyndighetene skal tildeles begrenset kompetanse som avgiftsmyndighet. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2017.

Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 24.

Andre forslag

  • Det samlede sparebeløpet i Boligsparing for ungdom (BSU) økes fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.
  • Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16 000 kroner til 22 000 kroner.
  • Personfradraget lønnsjusteres.
  • Særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48 804 kroner til 49 800 kroner.
  • Det innføres en ny modell for å fastsette den laveste lånerenten en arbeidsgiver kan tilby sine ansatte uten fordelsbeskatning (normrenten).
  • Fradraget for ulegitimerte småutgifter fjernes, samt retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse for slike utgifter. 
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense i trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, satsene i reisefradraget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget og fisker- og sjømannsfradraget.
  • Det innføres fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer.
  • Unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter knyttet til mengdegjeldsbrev strammes inn. Forslaget begrenser unntaket for renter knyttet til mengdegjeldsbrev slik at det bare gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked.
  • Grunnrentesatsen i vannkraftproduksjon og særskatten i petroleumsvirksomheten økes med to prosentenheter, til henholdsvis 33 prosent og 53 prosent
  • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres fra 3,1 prosent til 2,7 prosent.
  • Nedre grense i naturressursskatten heves til 10 MVA når nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraftverk heves fra og med inntektsåret 2015.
  • Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslår Regjeringen at bedrifter med datalagring som hovedvirksomhet skal betale redusert sats for forbruk av elektrisk kraft. Det innføres også redusert sats for elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet.
  • Vedtaket i Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 følges opp ved å fremme forslag om å innføre en veibruksavgift på gass.
  • For saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker gis det halv sats i avgiften for alkoholfrie drikkevarer.
  • Regjeringen har kartlagt statens gebyr- og avgiftsfinansiering og fastsetter reviderte bestemmelser som omtales i proposisjonen. Det foreslås også samlede lettelser i sektoravgifter og overprisede gebyrer.
  • Avgiften på klimagassene HFK og PFK justeres slik at nivået samsvarer bedre med gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP).

Vi følger opp de neste dagene med litt mer dybdestoff på noen av de viktigste forslagene. Følg med på regnskapnorge.no. Se også Regjeringens egen nettside om Statsbudsjettet for mer info.

Vedlegg:

Forslag skattesatser 2016

Forslag avgiftssatser 2016

 

Kopier gjerne forenklet url under ved deling av artikkelen:

regnskapnorge.no/statsbudsjettet2016

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • RF-Regelv./GRFS 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.