Svart omsetning ble utbytte for daglig leder

Skatteklagenemnda har behandlet en klage der avdekket svart omsetning ble tillagt daglig leder som utbytte. Klager hadde hatt kontroll over kontantstrømmen i virksomheten og fikk ikke medhold i nemnda.

Del

Skattekontoret hadde avholdt bokettersyn hos aksjeselskapet som drev pub for årene 2009 til 2011. Kontrollen avdekket betydelig uteholdt omsetning og selskapet ble av skattekontoret etterberegnet for dette. Selskapet påklaget etterberegningen, men fikk ikke medhold hverken i Skatteklagenemnda eller Klagenemnda for mva.

Skattekontoret gikk deretter på den som var hovedaksjonær, daglig leder og styreleder de aktuelle årene (i vedtaket kalt B), og la til grunn at uteholdt omsetning og unndratt mva hadde tilfalt B. Videre hadde skattekontoret lagt til grunn at deler av uteholdt omsetning hadde tilfalt en ansatt (i vedtaket kalt D). For året 2009 ble hele den uteholdte omsetningen tilordnet B, mens det for årene 2010 og 2011 ble vedtatt å tilordne uteholdt omsetning med 50 % til B og 50 % til D. B hadde i 2009 alene foretatt dagsoppgjør og tatt med kontantbeholdninger hjem. For 2010 og 2011 hadde dette vært delt med den ansatte D.

B ble ved skattekontorets vedtak tilordnet kr 2 172 071 av den uteholdte omsetningen som utbytte.

I klagen til Skatteklagenemnda hevdet B prinsipalt at det ikke var grunnlag for å endre ligningen av selskapet for de aktuelle årene, og dermed at det heller ikke var grunnlag for å tilordne han for noen uteholdt omsetning. Aksjonæren bestred subsidiært beløpets størrelse idet han mente uteholdt omsetning var beregnet for høyt. Klager ble ikke hørt med at det ikke var grunnlag for etterberegningen av selskapet. Skatteklagenemnda viste til at dette spørsmålet var avgjort i klagesakene vedrørende selskapet. I innstillingen vurderer sekretariatet likevel om den konkrete skjønnsfastsettelsen foretatt av skattekontoret kunne legges til grunn.

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skjønnsfastsettelsen

Sekretariatet vurderte først i sin innstilling om skjønnsfastsettelsen foretatt av skattekontoret kunne legges til grunn. Det var ved ettersynet i selskapet påvist både manglende fortløpende registrering på kassaapparatet og manglende utskrifter av z-rapporter ved stengetid. I tillegg viste teoretisk beregning av ølomsetningen betydelig uteholdt omsetning. Beregning av teoretisk ølomsetning bygget på innhentede opplysninger fra leverandører, varetellingslister for beregning av vareforbruk og priser på øl i virksomheten. Sekretariatet konkluderte med å kunne slutte seg til skatteklagenemndas tidligere konklusjon vedrørende selskapet, det vil si at det forelå endrings- og skjønnsadgang.

Klager påsto i klagen også at ansatte hadde begått tyveri eller at ansatte hadde underslått midler. Sekretariatet bemerket til dette at virksomheten ikke hadde politianmeldt slike forhold. Det var heller ikke dokumentert at virksomheten på annen måte hadde iverksatt tiltak som tok sikte på å redusere eller forhindre tyveri eller underslag.

Sekretariatet bemerket også at skattekontoret ved beregning av skjønnet i flere sammenhenger hadde gjort valg som førte til det mest gunstige resultatet for virksomheten (og skattepliktige i forbindelse med tilordningen). Skattekontorets beregning fremsto etter sekretariatets vurdering som forsvarlig og forsiktig.

Tilordning av uteholdt omsetning

Sekretariatet fastslo at ved tilordning av inntekt fra uteholdt omsetning i virksomhet, må det foretas en konkret vurdering der flere forhold kan ha betydning. I tillegg til eierposisjon, og ledende roller i virksomheten som daglig leder og styreleder, må det ses på hvem som rent faktisk har hatt kontroll over kontantstrømmen i virksomheten. Av interesse vil være hvem som har hatt hånd om pengene, og da særlig knyttet til registrering av omsetningen og håndtering av kontantene ved dagens slutt, hvem som har tatt utskrift av z-rapporter fra kassaapparatet og rapporter fra betalingsterminaler, hvem som foretar dagsoppgjør, hvordan pengene, rapportene og oppgjøret blir oppbevart, og hvem som har tilgang til pengene mellom oppgjør og levering i nattsafe/banken.

I denne saken var det skattepliktige som daglig leder og ansatt i virksomheten som hadde gjennomført dagsoppgjør, oppbevart kontantomsetningen og rapporter før kontantene ble levert i banken et par ganger i uken. Det var bare han som foretok dagsoppgjør og skrev ut rapporter i 2009. I 2010 og 2011 delte han denne oppgaven med sin stedfortreder, D. Som daglig leder, styreleder og med sitt daglige arbeid i virksomheten måtte det legges til grunn at skattepliktige hadde hatt full oversikt over driften i virksomheten. Skattepliktige hadde i tillegg hatt en slik befatning med kontantomsetningen at det var svært sannsynlig at midler fra den uteholdte omsetningen hadde tilflytt ham.

Lønn eller utbytte

Virksomheten hadde innrapportert en rimelig lønn på aksjonæren alle tre årene, og skattekontoret hadde derfor foreslått å klassifisere inntekten som utbytte. Klassifiseringen er ikke påklaget av skattepliktige, og sekretariatet fant ikke grunn til avvike fra dette.

Skatteklagenemndas behandling

Saken var i første omgang til behandling i alminnelig avdeling hvor det ble dissens. I parallell klagesak som gjaldt den ansatte D hadde aksjonæren opplyst at den ansatte ikke hadde mottatt noe av uteholdt omsetning. Nemndsmedlemmet som var uenig i sekretariatets innstilling mente at dette måtte legges til grunn, med den konsekvens at hele den uteholdte omsetningen skulle henføres til aksjonæren. Som følge av dissensen på dette punktet gikk saken videre til behandling i stor avdeling.

Ved behandlingen i stor avdeling sluttet nemnda seg enstemmig til innstillingen fra sekretariatet for så vidt gjaldt den uteholdte omsetningen og tilordningen av denne til aksjonæren. Når det gjaldt skjønnsutøvelsen, og hvor stor del av den aktuelle omsetningen som skal tilordnes ham, mente nemnda imidlertid i overensstemmelse med dissensen at det var grunnlag for å tilordne hele den uteholdte omsetningen for 2010 og 2011 til aksjonæren. Nemnda viste her særlig til aksjonærens egne erklæringer om roller og ansvarsforhold i virksomheten. I forhold til skattekontorets vedtak ble dermed grunnlaget for utbyttebeskatningen økt.

Tilleggsskatt

Klagen inneholder også en grundig vurdering av tilleggsskattespørsmålet. Nemnda kom i likhet med skattekontoret til at det var klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har tilegnet seg den uteholdte omsetningen, og at øvrige vilkår for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt. Aksjonæren ble derfor ilagt tilleggsskatt for inntektsøkningen.

Klagen hadde imidlertid ligget ubehandlet i sekretariatet i 2 år og 3 måneder. Tilleggsskatten ble derfor som følge av brudd på EMK og retten til rimelig kompensasjon for konvensjonsbrudd nedsatt fra 20 til 10%.     

 

Skatteklagenemndas vedtak NS 06/2020 publisert 11. februar 2020 kan du lese her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123903123934