Tredje krisepakke – flere endringer på skatte- og avgiftsområdet

Betalingsfristen for andre termin forskuddsskatt endres for personlige skattytere. I tillegg foreslår Regjeringen at lav mva-sats reduseres til 7 prosent og at redusert arbeidsgiveravgift utsettes til tredje termin.

Vi hadde håp om at krisepakken ville si noe om eventuell fristendring for innlevering av årsregnskap, men dette kom ikke. Fra tidligere i uken er det kjent at Skatteetaten ikke vil ilegge tvangsmulkt for flere oppgavetyper, men om det også kan være aktuelt med fristendringer for oppgaveinnleveringen er heller ikke omtalt.

Nedenfor kommer en kort oppsummering av en del tiltak innenfor Finansdepartementets område.

Lav mva-sats - fra 8 til 7 prosent

Stortinget vedtok 21. mars 2020 å redusere merverdiavgiftssatsen fra 12 pst. til 8 pst. i perioden fra og med 1. april 2020 til og med 31. oktober 2020. Nå foreslås ytterligere reduksjon, til 7 prosent.

Bakgrunnen for forslaget var at endringen i sats opprinnelig var tenkt iverksatt allerede fra 1. januar, noe Regjeringen senere måtte gå tilbake på. 

Den lave satsen er aktuell innen persontransport, overnatting, allmennkringkasting og adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker mv.

Arbeidsgiveravgift - satsreduksjon først for tredje termin?

Regjeringen har tidligere varslet at arbeidsgiveravgiften skal settes ned med 4 prosentpoeng for to måneder. I tillegg skal arbeidsgivere i sone med 0-sats kompenseres med samlet 250 millioner.

Vi har tidligere fått opplyst at satsendringen skulle gjøres gjeldende for andre termin (mars/april), men nå signaliserer Regjeringen at satsendringen først kommer i tredje termin (mai/juni). Det er nok først og fremst praktiske årsaker til dette, men Regjeringen begrunner bruk av tredje termin med at dette «kan styrke grunnlaget for ansettelser og kan komme flere arbeidsgivere til gode enn en tilsvarende reduksjon i andre termin».

Det varsles også at det kan bli aktuelt å gi betalingsutsettelse for tredje termin.

Innbetaling av arbeidsgiveravgift for annen termin (mars og april) med opprinnelig forfall 15. mai er utsatt til 15. august.

For at satsreduksjonen skal kunne gjennomføres uten vesentlige administrative kostnader for arbeidsgiverne, arbeider Skatteetaten med å få på plass en ny løsning i innkrevingssystemet. Tanken er å korrigere avgiften som skal betales med den reduserte satsen i god tid før forfall. Arbeidsgiverne trenger da ikke å gjøre endringer i sine lønnssystemer, og kan rapportere på vanlig måte og etter alminnelige satser. Dette er for øvrig noe Regnskap Norge har foreslått, og et ekstra poeng er at det samtidig genereres et bilag som kan brukes i bokføringen.

Forskuddsskatt for personlige skattytere – ny fristendring

Det er tidligere vedtatt at frist for betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere 15. mars skulle utsettes til 1. mai. Nå utsettes også betalingsfrist for andre termin, som har ordinær frist 15. mai. Ny frist blir 15. juli 2020.

Begrunnelsen er at fristene for første og andre termin ville komme tett innpå hverandre.

Forskuddsskatten som skal betales i 2020, vil etter dette forfalle til betaling i fire like store terminer 1. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

Husk for øvrig at dersom grunnlaget for forskuddsskatten ikke lenger samsvarer med hva inntekten forventes å bli, bør forskuddsskatten endres.

Særavgifter – fra særskilt til generelt samtykke

Mange næringsdrivende med omsetningssvikt risikerer å ikke få solgt avgiftspliktige varer. For disse næringsdrivende vil det være aktuelt å benytte seg av et fritak for avgift for varer som «kommer i retur til produsents eller importørs lager». Den avgiftspliktige produsent og importør som tar varene i retur, fører så avgiftene for returvarene til fradrag i sine avgiftsoppgaver, slik at varene føres tilbake til lager i ubeskattet stand. For å unngå avgiftsplikt må deretter den særavgiftspliktige produsenten eller importøren ha returvarene stående på sitt lager, alternativt destruere dem.

For virksomheter som ikke har mulighet til å returnere avgiftsbelagte varer, vil Skatteetaten lette på prosessene som gjelder for destruksjon av varer, og som innebærer at særavgift kan bli tilbakebetalt. Dette kan være varer som er i ferd med å gå ut på dato. Det er i dag vilkår om 48 timers varsling, kreditering fra produsent til kunde og type dokumentasjon for destruksjonen.

Normalt skal varer som skal destrueres føres tilbake til godkjent lokale for destruksjon der. Det kan på forespørsel gis samtykke til at destruksjon kan skje på annet sted enn på godkjent lokale når det er mest praktisk. Det innebærer ofte ute hos kunde, men da kun etter samtykke. Skatteetaten fraviker nå kravet til særskilt samtykke, og gir i stedet et generelt samtykke til at destruksjon kan foretas på annet sted, dvs. ute hos kunde.

Skatteetaten vil legge ut informasjon på sine nettsider om varslingsfrister, prosess og krav til sporbar dokumentasjon.

Skattefunn – mulig å søke om ett års forlengelse

Støtte til å gjennomføre Skattefunn-prosjekter kan være et aktuelt tiltak under krisen. Norges forskningsråd legger opp til å redusere saksbehandlingstiden for Skattefunn-søknader til tre uker til sommeren.

Videre vil foretak med Skattefunn-prosjekter som blir forsinket som følge av situasjonen, kunne søke om ett års forlengelse fra januar 2021.

Ombestemmer seg om utsatt betalingsfrist for kraftforetak

Regjeringen har tidligere foreslått at kraftforetak kan få utsatt betalingsfrist for forskuddsskatt på alminnelig inntekt, men ikke for naturressursskatt og grunnrenteskatt. Departementet går av praktiske årsaker tilbake på dette, slik at foretak som er naturressurs- og grunnrenteskattepliktige ikke får betalingsutsettelse på sin forskuddsskatt på alminnelig inntekt.

Kompensasjonsordning til næringslivet

Den største nyheten i denne tredje krisepakken er en kompensasjonsstøtteordning til næringslivet for faste kostnader som løper uavhengig av omsetning. Næringslivet skal få kompensert utgifter som husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og utgifter til regnskapsføring. Les om ordningen i egen artikkel om saken.

Den nye kompensasjonsordningen skal i første omgang vare i to måneder, men kan bli forlenget. Finansministeren trakk frem disse prinsippene for ordningen som utgjør en kontantstøtte:

• Pengene skal bidra til at bedriftene så raskt som mulig får opp aktiviteten når krisen er over.
• Kompensasjonen retter seg mot bedrifter som kan dokumentere et vesentlig omsetningsfall på grunn av korona og som antas å være lønnsomme også etter krisen.
• Utgiftene som kan kompenseres er utgifter som ikke kan avvikles på kort sikt. Eksempler på dette er husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og utgifter til regnskapsføring.
• Ordningen skal i utgangspunktet vare i to måneder, med mulighet for forlengelse. Den skal favne bredt, være enkel og i samsvar med statsstøttereglementet. Vi må ha etterlevelse, tillit og kontroll.

I neste uke får vi nærmere detaljer om hva forslaget vil inneholde.

Det arbeides med å etablere en sentral digital portal hvor bedriftene kan søke støtte. Regnskapsførere blir nok sentrale medhjelpere i søknadsprosessen, så dette kan være aktuelt å ta opp med kundene. 

Den digitale portalen utarbeides i samarbeid med Finans Norge. Regnskap Norge er bekymret for om det nå etableres en portal utenfor Altinn, uten at det tas hensyn til veletablerte rollestyringer og arkivløsninger. Vi har derfor anbefalt overfor Finansdepartementet at Altinn tas i bruk. 

Kriselån fra bankene

Det omtales ikke i tiltakspakke 3, men vi nevner likevel at Regnskap Norge er gjort kjent med at enkelte banker har lagt til grunn at kriselån bare skulle kunne gis til kunder som allerede har finansiering fra banken. Det er imidlertid ikke noe vilkår i de reglene som nå er vedtatt som gjeldende for ordningen.

Vi legger derfor til grunn at bankene ikke kan legge et slikt vilkår til grunn ved vurdering av lånesøknader.

Les mer om kriselån til SMB her.