Veileder til de nye reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser

Skattedirektoratet har laget en veileder til de nye beskatningsreglene, som også inkluderer spørsmål og svar på en rekke problemstillinger. Det legges opp til streng praktisering.

Regnskap Norge hadde håpet Finansdepartementet og Skattedirektoratet ville benytte anledningen til å bidra til enklere og mer fleksibel praktisering av de nye og administrativt krevende reglene. Dette er etter vår vurdering, til tross for klare anbefalinger og forslag fra oss og arbeidsgiverorganisasjoner, i liten grad gjort. Tvert om legges det opp til tildels skjerpet fortolkning.

Nedenfor finner du først lenke til hele veilederen med spørsmål og svar. Deretter trekker vi ut noen vesentlige poenger å være oppmerksom på. Avslutningsvis kommenterer vi kort noe av det Regnskap Norge har forsøkt å få myndighetene til å gjøre i saken.

Veileder og spørsmål/svar

Du finner veilederen med spørsmål og svar her.

Vi anbefaler sterkt å lese veilederen og vurdere hva dette betyr for egen virksomhet og regnskapskunder.

Du bør være forberedt på at det vil være forhold i veilederen som genererer nye spørsmål relatert til praktiske utfordringer.

Om veilederen

Det er Skattedirektoratet som på oppdrag fra Finansdepartementet har laget veilederen datert 6. mai 2019. Oppdraget hadde sin bakgrunn i at det kom mange reaksjoner og spørsmål til det nye regelverket, som trådte i kraft fra 1. januar 2019.

Naturalytelser er lønn i annet enn penger som arbeidstaker får i arbeidsforhold og som gir en privatøkonomisk fordel. Dette kan for eksempel være private reiser, rabatter, gaver, medlemskap, bruk av bonuspoeng mv.

I veilederen trekkes det frem at endringene fra 2019 hovedsakelig dreier seg om fire forhold:

1. Klargjøring av skatteplikt og rapporteringsansvar for ytelser som mottas fra andre enn arbeidsgiver, gjerne omtalt som tredjepartsytelser.
2. Klargjøring av reglene for verdsettelse av naturalytelser. Utgangspunktet er at alle naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet.
3. Klargjøring av reglene for skattefrie personalrabatter. Med personalrabatter menes ytelser fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers forretningsforbindelser. Merk deg at det kun er varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet som omfattes av personalrabatt-begrepet.
4. Opprydding i enkelte særbestemmelser, relatert til gaver, overtidsmat, fri avis og annet.

Veiledningen tar for seg i hovedsak de tre første områdene.

Fortolkningstemaer i veiledningen

I veiledningen finner du en forklaring på hva som menes med forretningsforbindelse, nabolagsrabatt og nærmere om hva som utløser skatteplikt for fordelen. Allment tilgjengelige rabatter utløser eksempelvis ikke skatteplikt.

I tidligere fortolkningsuttalelser har forholdet til varer og tjenester som er til tjenstlig bruk etter vårt skjønn ikke kommet godt nok frem. Dette avklares bedre i denne veilederen. Dette gjelder eksempelvis frisørbehandlinger som gjøres som ledd i utførelsen av arbeidet og behovet for å se et teaterstykke som forberedelse til en ny oppsetning.

Det har vært noen diskusjoner om hvorvidt rabatter ved kjøp fra tredjeparter av bagatellmessig verdi skal skattlegges. Dette avklares i veilederen, og svaret er at alle fordeler skal inkluderes uavhengig av størrelse. Blant annet er det tatt inn et eksempel hvor det kjøpes vaskeartikler med rabatt på 50 kroner fra en leverandør. Rabatten på 50 kroner er skattepliktig og inngår dermed i vurderingen av om grensen for henholdsvis skattefri gave på 2.000 kroner eller grensen for skattefrie personalrabatter på 8.000 kroner er oversteget.

Arbeidsgivers plikter overfor de ansatte

Veilederen omtaler videre arbeidsgivers plikter, herunder eventuell innføring av forbud mot å motta tredjepartsytelser fra arbeidsgivers side.

Det legges føringer på at arbeidsgiver skal sørge for "tilstrekkelig aktiv oppfølging som sikrer at de ansatte etterlever rutiner og regler som arbeidsgiver har oppstilt for ytelser gjennom tredjeparter". Det å innta informasjonsplikt for arbeidstakeren i arbeidsavtale hevdes å ikke være tilstrekkelig, uten ytterligere oppfølging.

Innrapportering av bonusytelser

Arbeidsgiver blir ansvarlig for å innrapportere privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019. Det er altså ikke lagt opp til innrapportering av bonuspoeng opptjent før 2019.

I forbindelse med jobbskifte skal bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Dette fordi det her dreier seg om en ytelse som kommer fra den tidligere arbeidsgiveren, og rapporteringsplikten mv. er knyttet til den som yter fordelen. Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne. Dette vil for mange tidligere arbeidsgivere kunne innebære en praktisk utfordring, kanskje spesielt der hvor arbeidstakeren ikke lenger er registrert i lønnssystemet.

Verdsettelse av naturalytelsen

Naturalytelser skal verdsettes til differansen mellom omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet og det mottaker har betalt for ytelsen. Hva som ligger i omsetningsverdi defineres nærmere, og det sies også hva som må gjøres når omsetningsverdi ikke er en kjent størrelse eller varen er beheftet med feil og mangler.

I tillegg redegjøres det for hva som forventes av dokumentasjon av omsetningsverdien.

Personalrabattbegrepet

En særlig utfordring knytter seg til hvilke varer og tjenester som faller inn under skattefritaket for personalrabatter og ikke. Dette avklares nærmere, blant annet med et eksempel på en ansatt hos ferdighusprodusent som kjøper rabattert takstein fra arbeidsgivers leverandør. I og med at ferdighusprodusenten i eksempelet kun selger takstein som del av ferdighusleveransen og ikke separat, inngår ikke rabatten på kjøpet av takstein i personalrabattbegrepet og dermed 8.000-kroners grensen.

Varer og tjenester som omsettes i et annet selskap i samme konsern inngår i personalrabattbegrepet. I veilederen avklares at tilsvarende kjøp fra selskap som inngår i arbeidsgivers franchisegruppering ikke skal likebehandles med konsernunntaket.

Spørsmål og svar

Det er en rekke spørsmål og svar som er inntatt som tillegg til veilederen.

Blant annet inngår et eksempel som trekker tilbake tidligere uttalelse om at rabatter som oppnås hos andre i samme kjøpesenter ikke skal beskattes. Slike rabatter likestilles fremover med andre rabatter som oppnås hos tredjeparter.

Et annet eksempel tar for seg lån av smykke fra arbeidsgiver som er gullsmed. Her skal fordel beregnes og beskattes. Samme eksempelet er relevant hvis en arbeidstaker låner verktøy, tilhenger, sekketralle, bestikk eller noe annet fra arbeidsgiveren til privat bruk.

Særlig om gaver

Som nevnt innledningsvis kommer veilederen litt innom temaet gaver, nærmere bestemt forholdet til hva som inngår i skattefrie gaver.

Arbeidsgiver kan, når visse vilkår er oppfylt, gi skattefrie gaver med verdi inntil 2 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil kr 10 000 per ansatt. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte er et krav om at gaven ytes som en generell ordning i bedriften, men det er på den annen side ikke noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet.

Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at 2 000 kroners-grensen gjelder for alle gaver som arbeidsgiver gir til sine ansatte, bortsett fra jubileumsgaver osv., som har egne skattefrie beløp. Dette innebærer at verdien av for eksempel en julegave eller andre gaver som arbeidsgiver gir som en generell ordning i bedriften inngår i 2 000 kroners-grensen.

Mindre oppmerksomhetsgaver som for eksempel blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske mv. som gis ved spesielle anledninger, som f.eks. når en ansatt får barn, ved sykdom osv. skattlegges dog ikke når gaven er av bagatellmessig verdi.

Virkningstidspunkt for innskjerpede fortolkninger

I pressemeldingen som er utarbeidet i forbindelse med publisering av veilederen sier Skattedirektoratet at i tilfeller der den nye veilederen, datert 6. mai 2019, har en annen forståelse enn hva som kom til uttrykk i Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 15. november 2018, vil den nye forståelsen få virkning fra og med 7. mai 2019.

Dette vil blant annet gjelde innskjerpingen for den såkalte kjøpesenterrabatten.

Regnskap Norges involvering

Vi har de siste ukene hatt møte med henholdsvis Finansdepartementet og Skattedirektoratet om det nye regelverket og veilederen. Vi har i disse møtene og senere korrespondanse vært klare på at det nye regelverket medfører mye administrativ oppfølging, noe som gjør regelverket svært kostbart. Vi hadde derfor et stort håp om at myndighetene grep muligheten denne veiledningen ville innebære, og innfortolket forhold som kunne bidra til enklere praktisering. Dessverre har dette ikke skjedd. Snarere er fortolkningene strammet inn.

Det vi har spilt inn er blant annet dette:

• Det burde være unødvendig å skille på om arbeidsgiver selv omsetter samme vare eller tjeneste. Dette skillet bidrar til en rekke utfordrende spørsmål.
• Revurdere at det er pris i sluttbrukermarkedet som skal være avgjørende for fordelsfastsettelsen. Det å benytte arbeidsgivers egen prisfastsettelse er svært forenklende, og er heller ikke etter vår oppfatning faglig feil.
• Innfør nedre grense for rabatt pr handel. Det å sette i gang mye administrasjon for noen småkroner bør være unødvendig.
• La forretningsforbindelser i nabolaget inngå i det som kalles nabolagsrabatten.
• Dropp beskatning av typiske markedsføringstiltak rettet mot familie og venner.

Ingen av disse har vi fått gjennomslag for.

Vi har også gitt innspill på en del spørsmålsstillinger og har gitt forslag til svar. Her har Skattedirektoratet gjennomgående omskrevet svarene, og lagt strengere fortolkning til grunn.

Vi har for øvrig hatt et svært godt samarbeid med flere arbeidsgiverforeninger underveis i arbeidet.

I sum må vi konkludere med at det nye regelverket blir et eksempel på regelverk som skal behandles med millimeternøyaktighet, uten å se hen til kostnadene dette medfører. Vi er redd slik regelverkshåndtering helt unødvendig skaper regelverksbrytere. Dette er betenkelig, og blir Regnskap Norges sak under årets Arendalsuke.